Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
Nisje. Geir Gulliksen skriver om den type menn som er gift med den type kvinner som leser romaner.

Nisje. Geir Gulliksen skriver om den type menn som er gift med den type kvinner som leser romaner.

Fortellinger om grensesprengende intimitet

Tekst

Vil du få varsel hver gang Bjørn Gabrielsen publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Geir Gulliksens «Se på oss nå» er for den romantiske romanen det splatterfilmen er for samtidsdramatikken.

Vel finnes det en skjønnhet i to mennesker som tiltrekkes av hverandre, men det ligger også solide doser komikk og dysterhet der. Dette har Geir Gulliksen utnyttet tidligere, men hans forrige «Historien om et ekteskap» skilte seg likevel ikke så mye fra andre norske samtidsromaner med presise og underfundige skildringer av relasjonelle komplikasjoner. Med «Se på oss nå» kjører han mye hardere på effektknappene. Resultatet er grelt, men til tider veldig, veldig morsomt.

Gjensidig utiltrukket

Romanens hovedperson Hans Kaasajordet blir sittende til bords på et bryllup med den yngre Harreit Aakre. De har lite til felles, men en rekke i og for seg rasjonelle avgjørelser gjør at deres forhold på rekordtid eskalerer til en ekstrem, men ikke primært seksuell, intimitet. Åpningsscenen er så hinsides drøy at selv den mest svikefulle leser som har kommet så langt, vil føle seg forpliktet til å lese boken ut. Gulliksen runder da også av med å regissere en situasjon av omtrent samme kaliber.

Fakta: Geir Gulliksen

«Se på oss nå»

Aschehoug, 333 sider

Et gjennomgangsgrep i «Se på oss nå» er hvordan forfatteren får leseren til å gå med på, og kanskje identifisere seg med, hovedpersonenes forskjellige handlinger og deres begrunnelser, for deretter å la disse handlingene munne ut i et fullkomment grotesk tablå.

Seksuell utroskap er selvsagt den mest åpenbare rammen for forløp av denne typen, men Gulliksen bruker grepet til å brette ut alle andre mellommenneskelige forhold også. Effekten kan være ubehagelig, men forfatteren fremstår ikke som kynisk eller nihilistisk. I all denne suppe av selvbedrag og svik kan Gulliksens fravær av misantropi føles provoserende og klam, men kanskje det i så fall sier mer om leseren enn forfatteren. Noe lignende kan sies om hvordan Gulliksens ekstremsportaktige tilnærming til skildring av mellommenneskelig intimitet nødvendigvis må innebære skildringer av andre menneskers seksuelle preferanser. For den som ikke er like åpen som forfatteren, kan dette være en sann prøvelse.

Middelaldrende mann i solnedgang

Det romanlesende publikum er overveldende kvinnelig, og mange av de beste norske romanene i dag skrives av kvinner og handler om kvinner som analyserer sitt forhold til andre mennesker. Så finnes det også en avdeling med menn som skriver om hva menn føler.

Men det er få mannlige forfattere som skriver om den type menn som er gift med den type kvinner som leser romaner. Ja vel, det kan jo høres ut som et smalt felt å spesialisere seg på, men i det partikulære finnes alltid det universelle.

«Se på oss nå» handler til dels om å leve i en tid da alle forventes å leve etter en moralkodeks som bare helt nylig er blitt innført. Bokens hovedperson har med stor entusiasme assimilert den nye tids forventninger til en likestilt, frisinnet mann. Likevel snubler han kontinuerlig i reglene han selv har bidratt til å etablere. Helt uten noen empirisk forskning å støtte seg til, er det fristende å tro at denne mennesketypen er spesielt godt representert hos ektefellene til det boklesende publikum.

Så det er jo marked for denne romanen. Kommer til å selge seg selv, den.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.