Det finnes noen setninger som kan brukes som utgangspunkt for å diskutere nesten hvilken som helst bok, og en av dem er Tolstojs «Alle lykkelige familier ligner hverandre, hver ulykkelige familie er ulykkelig på hver sin måte».
Sjekkliste
For mor-datter-dyaden i Maria Kjos Fonns «Kinderwhore» er definitivt ulykkelig, men i motsetning til hva Tolstoj måtte påstå, er den ulykkelig på en komplett arketypisk måte, nesten identisk med alle andre ulykkelige familier. Jeg-personen Charlotte vokser opp med en alenemor på Oslos østkant. Moren lever ut sin samtids medierte verdier om å søke lykke i fest, rus og intense, flyktige kjæresteforhold, men hun har ikke økonomi til å tåle mangelen på grenser. Fattige må alltid betale en høyere pris for å leve ut kulturliberalisme og nytelsessyke enn rike.
Fattige må alltid betale en høyere pris for å leve ut kulturliberalisme og nytelsessyke enn rike
Charlotte vanskjøttes, og helt i tråd med statistikken er hun særlig sårbar for en mann som ikke er hennes far, men som moren har et romantisk forhold til. Deretter følger dårligere karakterer på skolen, mobbing av medelever, prostitusjon, selvmordsforsøk, innleggelse. Check check check på hvert vers av den moderne skillingsvisen.
Fakta: Maria Kjos Fonn
«Kinderwhore»
Aschehoug, 230 sider
En stund kan leseren få følelsen av at dette kunne man skrevet selv, bare tatt et minste felles multiplum av hver tragedie man har hørt om. Det finnes allikevel forsvar for dette prosjektet til Maria Kjos Fonn. Det kan knapt være et krav at tragiske livsskjebner må være originale, all den tid det vitterlig finnes fellestrekk i mange av dem. Barn som vokser opp slik Charlotte gjør, har alle odds mot seg.
Og Fonn har noen innsikter som hever romanen til noe mer enn bare en fiktiv selvbiografi fra skyggenes dal. Hjelpeapparatet er skildret med fine nyanser, der noen personer av og til når inn til hovedpersonen. Charlotte trekker seg intuitivt vekk fra dem hvis ting begynner å gå for bra, og disse mekanismene er innsiktsfullt beskrevet.
Her ligger det også et oppsiktsvekkende opprør med rådende ideologi om å dele verden inn i ofre og overgripere. «De kunne unnskylde alt jeg gjorde,» tenker Charlotte om alle fagmennesker hun møter i psykiatrien. «Ingenting var egentlig mitt valg, ingenting var min jævla feil. Alt kunne forklares med epikriser og diagnoser og håndbok i utviklingspsykologi. Som om jeg var en slags naturkatastrofe, et uhell.»
Den tilfeldige prostituerte
Marita Fossums «Singularitet» handler om en middelaldrende kvinne som får det for seg at hun skal prostituere seg. Her er hovedpersonens utgangspunkt nesten det motsatte av i «Kinderwhore».
Fossums hovedperson Gullemor er den type skikkelse man kun finner i litteraturen, nesten helt alene, ingen økonomiske problemer og ingen altoverskyggende interesse i form av hobby eller yrkesliv. Kjell Askildsens hovedpersoner er nesten alle slik. Dette grepet gir en forfatter stor frihet. Og selv om slike knapt finnes i virkeligheten, er de lette for de fleste å identifisere seg med. Alle er vi alene på en eller annen måte.
Fakta: Marita Fossum
«Singularitet»
Oktober, 141 sider
Innsalget til «Singularitet» er at Gullemor går inn for å prostituere seg. «Det er et dels filosofisk, dels politisk, dels religiøst prosjekt,» sier hun på telefon til sin ene venninne, Abigail. «Hvorfor skal jeg ha det trygt, når andre frykter for sine liv?»
Men Gullemor har lav gjennomføringsevne, og prostitusjonen går det så som så med. Slik ligner denne boken litt på fjernsynsserien «Big», om en arbeidsledig familiefar som bestemmer seg for å prostituere seg: Omstendighetene rundt blir viktigere enn det angivelige sentrale plotet.
Fossums tekst holdes oppe av en boblende humor og en klassisk nordisk type understatement. Gullemor er en slags hellig narr, med både en bitende ironisk observasjonsevne og en nesten uvirkelig naivitet.
Helt alene
Både «Kinderwhore» og «Singularitet» handler om å bevege seg mot stupet, der hovedpersonen i «Kinderwhore» lykkes langt bedre. Men både Fonns Charlotte og Fossums Gullemor er helt alene. Kanskje ensomme mennesker ligner hverandre, men er ensomme på hver sin måte.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.