Hemmeligheten bak ekstrem alderdom

Tekst
Illustrasjon

Hundreåringer og forskere er ikke helt enige om hva som skal til for å bli gammel.

Japanske kvinner og islandske menn er eldst i verden. De blir i snitt 86,4 år og 81,6 år gamle. I Japan selges flere bleier til eldre enn til nyfødte, og resten av verdensbefolkningen blir heller ikke yngre. Levealderen stiger, samtidig som fødselsraten synker i den saktetikkende demografiske bomben som gjerne kalles eldrebølgen. I 2020 vil det være flere 60-åringer på jorden enn barn under fem år.

Som forfatteren Bill Gifford sier det: Velkommen til «den geriatriske apokalypse». Han er mangeårig sports- og helsereporter i Slate, Outside og Men’s Health. I boken «Spring Chicken» undersøker han fenomenet aldring, gjennomgår aldersforskning og gir et par tips til den som har lyst til å bli veldig gammel.

Sjokolade

Aldersrekorden holdes av franske Jeanne­ Calment (1875–1997). Som 117-åring sluttet hun å røyke. Den gamle damen likte å spise mørk sjokolade og var kjent for sine replikker: «Jeg ser ikke, hører dårlig og føler meg elendig, men ellers er alt bra.» Ulikt vanlige ­dødelige hadde­ Calment en familieformue å leve på, og brukte livet på aktiviteter som badminton, svømming, sykling og sosialisering. Hun klokket inn på 122 år og 164 dager.

Vet råd

Rundt omkring i verden lever over 310.000 mennesker over 100 år. I intervjuer har noen av disse seiglivede menneskene avslørt nøkkelen til et langt liv:

Et glass whisky om dagen. (Agnes Fenton, 110 år)

Vær snill, ikke drikk og røyk. (Gertrude Weaver, 116 år)

Forbli ugift, gjør gymnastikk. (Jessie Gallan, 109 år)

Spis fisk, ingen alkohol, gymnastikk. (Alexander Imich, 111 år)

Tre rå eggeplommer til frokost, styr unna ekteskap. (Emma Morano, 115 år)

Ikke vær forfengelig, aldri røyk og drikk, lev et fromt liv. (Adelina Domingues, 114 år)

Rikelig med egg og bacon, nok søvn, gode venner. (Susannah Jones, 116 år)

Ikke spis noe som er sunt. Jeg spiser hva jeg vil. Hemmeligheten er iskrem. (Paul Marcus, 101 år)

Morgengymnastikk og bridge. (Louise Calder, 101 år)

Hardt arbeid, et glass rødvin om dagen, ikke spis for mye, ikke løp etter kvinner. (Pieter og Paulus Langerock (103), verdens eldste tvillinger)

Et team fra National Geographic undersøkte i 2005 de såkalte «blå soner», fem områder med høy andel 100-åringer per innbygger: Okinawa utenfor Japan; Sardinia; Nikoya i Costa Rica; Ikaria i Hellas og en gruppe adventister i California. Disse «aldringskulturene» viste seg å ha mange likhetstrekk. Fysisk aktivitet er en naturlig del av hverdagen, fordi de ofte er i bevegelse ved daglig å gå flere kilometer i kupert terreng eller drive hagearbeid. Kostholdet er basert på planter, bønner, fisk og lite kjøtt.

Genhavet

Ledende aldringsforskere har andre forklaringer på høy alder: Hemmeligheten må ligge i genene. Sjefen for USAs aldringsforskningsinstitutt sier det slik i boken: «Vil du bli en sunn 80-åring, må du leve et sunt liv. Vil du bli en 100-åring, må du ha arvet de rette genene.»

Men finnes det egentlig et aldringsgen, et evolusjonært flakslodd som gjør at noen få mennesker kan bli over 100 år uten å anstrenge seg? Dr. Nir Barzilai ved Albert Einstein College of Medicine ville finne ut av det, og undersøkte DNA-et fra hundrevis av askenasiske jøder i New York, folk som er kjent for sin høye levealder. Mange av disse 90- og 100-åringene oppga å ha røyket i flere tiår og forsømt trening. Det Barzilai fant, står det i boken, var en ultrabeskyttende genmiks som ga dem immunitet mot kreft, diabetes, hjertelidelser og Alzheimer – de fire store alderssykdommene.

Sprek og gammel

En av bokens oldinger ble overraskende gammel etter å ha gjort noen enkle livsstilsendringer. En labassistent ved Harvard syntes litt synd på laboratoriemusene som levde i skoeskeaktige bur med fri tilgang til matfatet. Han skaffet større bur og ga lab­musene utfordringer, som å klatre over tomme doruller, og han lekte litt med dem hver dag. De aktive musene med boltreplass og aktiviteter levde mye lenger enn sine passive, kjedespisende kolleger. En av dem, Charlie, ble 1551 dager, over fire år gammel, som i sin tid var en rekord.

Og nå nærmer vi oss bokens konklusjon. Hvis det er sant at «å sitte er den nye røyken», lever alle kontorrotter farlig. Hva hadde verdens eldste menneske, verdens eldste mus og mange andre oldinger til felles? De er i bevegelse nesten hele tiden. De spiser sunt, og ikke for mye.

Det skader ikke å ha en mening med livet, det som hundreåringene på Okinawa kaller ikigai: «en grunn til å stå opp om morgenen». (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Informasjonskapsler og personvern

Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner