Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
Mellom terrorangrepene. Nuruddin Farah (f. 1945) skriver om en somalisk familie i Oslo som blir preget av terror på flere hold, både selvmordsbombing og drapene 22. juli 2011.

Mellom terrorangrepene. Nuruddin Farah (f. 1945) skriver om en somalisk familie i Oslo som blir preget av terror på flere hold, både selvmordsbombing og drapene 22. juli 2011.

Somalias mest kjente forfatter gir et innblikk i ulike eksiltilværelser i Norge

Tekst

Vil du få varsel hver gang Susanne Hedemann Hiorth publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Somalias mest kjente forfatter skriver om en familie i Oslo, terror og 22. juli i sin nye roman.

Selv om han reiste fra Somalia på 1970-tallet, er Nuruddin Farah en av hjemlandets mest kjente forfattere. Han har skrevet på engelsk siden han studerte i India, bodd og undervist på universiteter på begge sider av Nord-Atlanterhavet og bor nå i Cape Town. Forflytninger er også et litterært tema for Farah, og i sin nye roman har han lagt handlingen til et somalisk miljø i Oslo. Det gir innblikk i ulike eksiltilværelser i Norge.

Hovedpersonen Mugdi er en bereist og belest somalisk mann med bakgrunn som diplomat fra blant annet Tyskland. Sammen med sin statsansatte kone Gacalo, har han bodd lenge i Oslo, med to barn som har gått hver sin vei. Sønnen Dhaqaneh ender med å ta livet av seg i en selvmordsaksjon våren 2009. Han har dratt til Somalia og knyttet seg til terrorgruppen al-Shabaab. Faren har derfor avskrevet ham fullstendig. Dhaqaneh etterlater seg en enke, Waliya, og to stebarn. Mugdis kone Gacolo mener det er en plikt å få dem til Norge, Mugdi nøler, men så setter de tre kursen mot Oslo.

Fakta: «North of Dawn»

Nuruddin Farah

Riverhead Books, 373 sider.

Mot-krefter

Farahs roman er spent ut mellom to terrorangrep. Det andre er virkelighetens 22. juli 2011, da to ungdommer med somalisk bakgrunn var blant Breiviks mange drapsofre. I etterordet opplyser Farah at samtaler med moren til en av dem, 18-årige Mona Abdinur, ligger til grunn. Boken er tilegnet Farahs søster, som var diplomat og ble drept av en terrorbombe fra Taliban da hun jobbet for FN i Kabul i 2014.

Både islamisme, høyreekstremisme og vold er noe romanen og dens talerør Mugdi tar skarpt avstand fra. Ellers står en sentral motsetning mellom tilpasning og tilbaketrekning. Enken Waliya låser seg inne i Norge og lytter til resitasjoner av Koranen, vil holde datteren unna skolen og forby sønnen (riktignok familiens mannlige overhode) fotball på tv på grunn av mulige lettkledde supportere. Det viser seg også at hun knytter kontakt med menn som havner i terrorpolitiets søkelys.

Som motsats til dette er Gacalo og Mugdis familie og deres få, men gode norske og somaliske venner en mer elskverdig velkomstkomité. Særlig for Waliyas sønn, men også datteren som er blitt voldtatt i flyktningleir, men som etter hvert blir med i svømmehallen. At Mugdis sønn Dhaqaneh ble jihadist i dette liberale oppvekstmiljøet er vanskelig å forstå, selv om det sies at faren ble opptatt med sitt, og med internasjonalt arbeid med å bedre situasjonen i Somalia.

Eksil-Oslo

Midt i romanens dagsaktuelle dramatikk arbeider Mugdi med å oversette en norsk roman om immigranter i Dakota i USA til somalisk: Ole Edvart Rølvaags «Giants in the Earth» også kjent som «I de dage». Her trekkes vel pedagogiske paralleller til dagens situasjon. Kultur fremstår i dette lyse som noe som fint lar seg dele, som når Mugdi forteller ste-barnebarnet om Henrik Wergelands 17. mai-feiring. Sider ved dagens immigrant-liv beskrives også med et utenfrablikk på Oslo, men enkelte lokale unøyaktigheter: At Naciim for eksempel stikker innom bestefaren etter skoletid midt i juli (og den norske fellesferien) svekker troverdigheten.

Ikke gå glipp av noe!

Få ukebrev med DN lørdags beste reportasjer og anmeldelser rett i innboksen.

Meld deg på her

Tiden det tar

«North of Dawn» er andre bok av det som kan bli en trilogi om somaliske miljøer i andre land i Afrika og Europa, og trolig til slutt USA, muligens Minnesota. På norsk foreligger Farahs tidligere tematiske trilogi om personer som vender hjem til Mogadishu, romanene «Knuter», «Lenker» og «Knokkelkors». Årets roman er realistisk refererende, mens Farah før har eksperimentert for eksempel med en gjennomført du-form i romanen «Maps» (1986).

Mange begivenheter føyes inn i «North of Dawn». Det kan bli for omstendelig, men det er også interessant å følge personene og deres vaner over tid. Som leser er man med på tilberedelsen av mang en tekopp, på å helle salt på rødvinsflekker og sørge over de døde. Det er i det hele tatt en atmosfære av omtanke og humanitet i denne romanen som står i kontrast til polariseringen den skildrer. Selv om det ikke blir noen nobelpris i litteratur til Nuruddin Farah (eller noen andre) i år.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.