Gode, gamle dager. En mann i full tekno-mundur går forbi en butikkvegg i Tokyo dekorert med eldre mobiler – som en hyllest til de gode, gamle – og dumme – telefonene.

Gode, gamle dager. En mann i full tekno-mundur går forbi en butikkvegg i Tokyo dekorert med eldre mobiler – som en hyllest til de gode, gamle – og dumme – telefonene.

Hun laget en fireukers kur mot mobilavhengighet

Tekst

Vil du få varsel hver gang Ingvild Paulsen publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Nå vil hele verden gi ut vitenskapsjournalist Catherine Prices bestselgende bok.

Det kunne vært et vakkert øyeblikk: en mor som holder sin førstefødte en sen og stille nattetime. Men moren holder også noe annet: en lysende smarttelefon. Hun møter ikke babyens åpne blikk. Hun skroller etter antikke dørhåndtak på Ebay. Noe hun ikke engang har tenkt å kjøpe.

– Jeg så meg selv plutselig utenfra, sier Catherine Price.

– Der satt jeg, krumbøyd og opplyst av det blålige skjæret. Det var helt feil. Skulle dette bli det første minnet min datter fikk av meg?

Fakta: «Se opp! Veien til et bedre telefonliv»

Bok skrevet av den amerikanske vitenskapsjournalisten Catherine Price.

Ser med lett tone på de siste teoriene om hva smarttelefonen gjør med alt fra humøret til konsentrasjonsevnen og gir praktiske råd til hvordan man kutter ned bruken.

Er så langt solgt til 25 land. Den norske utgaven utgis av Tiden forlag 23. april.

Price, en prisbelønt vitenskapsjournalist basert i Philadelphia i USA, bestemte seg for å ta grep.

– Det var som å våkne. Før husket jeg vennene mines telefonnumre i hodet. Jeg kunne ta en heis helt opp til sjette etasje uten å fiske frem mobilen med rastløs hånd.

Nå kunne hun derimot knapt huske sist hun kjedet seg. Telefonen var der hele tiden. Den var det første hun tok i om morgenen, den var plutselig i hånden midt i en venninnelunsj for å sjekke en uviktig epost, og den var også med inn på toalettet.

Hun innså at hun var havnet blant det amerikanske gjennomsnittet som sjekker mobilen rundt 80 ganger i døgnet og som stirrer inn i småskjermen i rykk og napp gjennom hele dagen. Gjerne over fire timer sammenlagt, ifølge analysebyrået Flurry. Men nå var det slutt. Price droppet telefonvanen, og resultatet ble boken «How to Break Up with Your Phone». Den tar både for seg forskning rundt bruken av smarttelefoner og gir praktiske tips om hvordan man skal få et mer balansert forhold til den allestedsnærværende duppeditten.

Den lille boken ble kjapt en suksess, havnet på Amazons bestselgerliste og er solgt til 25 land, inkludert Norge. Her kommer den ut 23. april med tittelen «Se opp! Veien til et bedre telefonliv».

Vendepunkt

– Vi har nådd et vendepunkt, sier Price på telefon fra kontoret i Philadelphia.

– Da jeg prøvde å selge boken til forlag for litt over et år siden, var få interessert. Så tok det plutselig av. Jeg tror flere og flere kjenner på at telefonbruken bikker over til avhengighet, at de bruker telefonen mer enn de egentlig vil.

I boken tar Price for seg, på lett og populærvitenskapelig vis, den siste forskningen på mobilbruk.

– Vi ser mye bekymring rundt avhengighet og hvordan særlig sosiale medier, med sine likes og uforutsigbare tilbakemeldinger, trigger lykkestoffet dopamin i hjernen, slik at vi hele tiden vil ha mer, sier hun.

I høst advarte tidligere Facebook-topp Sean Parker om at utviklerne utnyttet psykologiske svakheter for å folk til å bruke mest mulig tid på det sosiale nettverket, og at han ikke aner hva sosiale medier gjør med barns hjerner.

Hett tema. Den amerikanske journalisten Catherine Price kaller seg en tidligere telefonavhengig på bedringens vei. Boken hennes oversettes i disse dager til 17 språk.

Price mener det er på tide å snu. Hun har slettet alle sosiale medier-apper fra telefonen og har kun tilgang via nettleser eller fra datamaskin. Dette kaller hun å installere en fartshump. Slik får hun tid til å tenke etter om hun virkelig vil sjekke bekjentes frokostinntak eller perifere barnebursdager.

Husk at sosiale medier ikke er filantropiske organisasjoner som hjelper verden med å dele selfier. De selger vår oppmerksomhet

CATHERINE PRICE

– Det er befriende. Jeg unngår den kjappe, automatiske sjekken som alltid ender med å ta 20 minutter av tiden min. Husk at sosiale medier ikke er filantropiske organisasjoner som hjelper verden med å dele selfier. De selger vår oppmerksomhet til annonsører. Og jo mer tid vi bruker på skjermen, jo mer kan de tjene.

Klikk, klikk

Det er ikke bare tiden som har en tendens til å forsvinne i smarttelefonens tid. Konsentrasjonsevnen står også i fare, ifølge Price.

– Jeg har forsket en del på lesing. Det er en krevende øvelse som trenger at hjernen gjør to ting: Først må vi velge hva den skal fokusere på, så må vi stenge ute all distraksjon. En slik konsentrasjon krever trening, for fra naturens side er vi veldig åpne for distraksjoner. Dette var nyttig i steinalderen, for å få med seg om det var fare på ferde, men ikke nå.

Price frykter at å sveipe på telefonen, mellom apper, klikke på linker, sjekke mail og nyheter, trener det motsatte av konsentrasjonen – at vi blir eksperter i distraksjon.

– Dermed blir det vanskelig å absorbere informasjonen i det vi leser. Hjernen klarer ikke å tenke dypt på noe og samtidig avgjøre om den skal klikke på en link eller ikke.

Det blå lys’ kraft. Forfatter Catherine Price gjorde som Merkel, Solberg og Corbyn: Hun stirret ned i mobilen. Så ble hun skremt, og startet en kur mot mobilavhengighet. Foto 1: Michael Sohn / AP / NTB Scanpix, foto 2: Daniel Leal-Olivas / AFP / NTB Scanpix, foto 3: Heiko Junge / NTB Scanpix

Det blå lys’ kraft. Forfatter Catherine Price gjorde som Merkel, Solberg og Corbyn: Hun stirret ned i mobilen. Så ble hun skremt, og startet en kur mot mobilavhengighet. Foto 1: Michael Sohn / AP / NTB Scanpix, foto 2: Daniel Leal-Olivas / AFP / NTB Scanpix, foto 3: Heiko Junge / NTB Scanpix

I fokus. Alt fra franske og kinesiske soldater til meglere på børsen i London lar seg oppsluke av mobilen. – Vi risikerer å miste evnen til dyp tenkning, advarer Catherine Price. Foto 1: Benoit Tessier / Reuters / NTB Scanpix, foto 2: Mark Schiefelbein / AP / NTB Scanpix, foto 3: Toby Melville / Reuters / NTB Scanpix

I fokus. Alt fra franske og kinesiske soldater til meglere på børsen i London lar seg oppsluke av mobilen. – Vi risikerer å miste evnen til dyp tenkning, advarer Catherine Price. Foto 1: Benoit Tessier / Reuters / NTB Scanpix, foto 2: Mark Schiefelbein / AP / NTB Scanpix, foto 3: Toby Melville / Reuters / NTB Scanpix

Indre meteorstorm. En annen ting er hukommelsen.

– Hukommelsen er fascinerende. Ikke glem at hjernen er et organ i stadig endring. Nye koblinger skapes. Så det spiller en rolle hvordan man bruker den.

Price mener smarttelefonen er uheldig på flere områder.

Ikke gå glipp av noe!

Få ukebrev med DN lørdags beste reportasjer og anmeldelser rett i innboksen.

Meld deg på her

– For det første: Hvis man bruker timevis av sin våkne tilværelse på å stirre i en skjerm, får man rett og slett færre opplevelser som blir til minner. Men enda mer skremmende er det som skjer med langtidsminnet, sier hun og forklarer:

– Hvis vi hele tiden skal sjekke apper, nyheter, været i alle verdenshjørner, venners gjøren og laden og morsomme Youtube-klipp, er vi i en konstant storm av informasjon. Korttidsminnet, som kun klarer å sjonglere rundt syv inntrykk samtidig, overbelastes, noe som gjør det vanskeligere å videresende og forankre informasjon til langtidsminnet.

Price beskriver langtidsminnet som et nettverk av kognitive skjemaer, organiserte tankemønstre om alt det vi vet og har erfart. Her kan det stadig bygges nye koblinger, noe som åpner for innsikt og kreative ideer. Men dette krever at hjernen faktisk lager nye proteiner, og det tar både tid og mental energi.

– Denne prosessen lider hvis du overbelaster korttidsminnet med overdreven telefonbruk. Hjernen blir mer som et univers med hylende meteorer som fyker rundt. Vi risikerer å miste evnen til dyp tenkning.

Hjernen blir som et univers med hylende meteorer. Vi risikerer å miste evnen til dyp tenkning

CATHERINE PRICE

Price medgir at mye av forskningen fremdeles er på et tidlig stadium.

– Det stemmer, men jeg tenker at det aller største spørsmålet rundt smarttelefoner er personlig. Hvilken effekt har den på livskvaliteten din? Føler du deg kjip, distrahert og at du alltid må skynde deg? Går bruken ut over familien? Er du til stede? Du kan selv kjenne etter om det er på tide å endre bruken.

Eksistensiell krise

Price slo av telefonen. La den vekk i 24 timer. Håpet var at den nye friheten skulle gi ro og nytenkende innsikt. Men både den kreative raptus og de meningsfulle samtalene med kjæresten uteble.

– Jeg lå på sofaen og kjedet meg. Tiden gikk såååå sent. Var klokken virkelig bare 14.00 på ettermiddagen?

Price innså at her måtte en helhetlig strategi til. Hun utarbeidet en fire ukers plan for å redusere mobilavhengigheten, med alt fra konkrete tips – som å installere tidsbruk-apper, slette sosiale medier fra telefonen og gjøre skjermen svart-hvitt – til en mer filosofisk tilnærming.

– Det er ikke lett å bryte med en dårlig vane. Det tar tid, og man trenger motivasjon. Jeg fant mye hjelp i dette visdomsordet: «Livet ditt er det du fokuserer på.» Vil jeg virkelig at livet mitt skal være en skjerm? Nei. Jeg har aldri hørt om noen som ligger på dødsleiet og angrer på at de ikke brukte mer tid på Instagram.

Jeg har aldri hørt om noen som ligger på dødsleiet og angrer på at de ikke brukte mer tid på Instagram

Å ha en positiv tilnærming er også viktig.

– Det handler ikke om å nekte seg telefonkosen. Det handler om å velge å bruke tiden sin til noe annet gøy.

Men hun innrømmer at det var lettere sagt enn gjort.

– Jeg visste ikke engang hva jeg hadde lyst til å bruke den nyvunne tiden min til. Jeg kom ikke på noe. Jeg hadde glemt hva jeg var interessert i.

Svaret ble gitar. Price begynte på gitarkurs, og nå ligger gitaren alltid fremme, som en trigger til å bruke et ledig øyeblikk på klimpring heller enn å skrolle.

– Det føles fint å realisere en gammel ambisjon. Det gir meg stor glede.

Nytt liv

Catherine Price mener nå hun har en sunn telefonbruk. Hun har installert en app som gjemmer innboksen og ny epost til hun er klar til å svare, har 24 timer lange telefonmaster og skroller ikke lenger uhemmet og i timevis etter antikke dørhåndtak hun ikke trenger. Hun håper boken kan bidra til å skape debatt.

– Smarttelefonen er en fantastisk ressurs, den er både nyttig og gøyal. Til og med uproduktiv scrolling av kakepyntevideoer kan være viktig avslapning en gang iblant. Men vi må være på vakt, være bevisst på hvorfor det er så lett å bli hektet og på de negative effektene overdreven bruk kan ha. Vi må ta tiden, tankene og ikke minst folkeskikken tilbake. Slutte å sjekke telefonen midt i samtaler.

Er nettbrettet bra for barna? I-podene

Selv har hun fått seg en ny uvane i det offentlige rom. I stedet for å stirre på egen mobil, stirrer hun på andres mobil.

– Ingen legger merke til meg, fordi de er så fordypet i egen telefonrutine. Det er fascinerende. Nesten alle skroller likt.

Price beskriver en fast runde som er programmert inn i vante fingre: først tekstmelding, så været, så en svipp innom assorterte sosiale medier, så til epost og til slutt været igjen.

– Jeg har lyst til å prikke dem på skulderen og si: Ja, det er akkurat det samme som da du sjekket for fem minutter siden.

'(Vilkår)

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk