Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
Vill vest. Tore Renbergs tredje bok om Hillevåggjengen «Skada gods» er godt håndverk.

Vill vest. Tore Renbergs tredje bok om Hillevåggjengen «Skada gods» er godt håndverk.

Fornøyelig proff Renberg

Tekst

Vil du få varsel hver gang Bjørn Gabrielsen publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Det er sjeldent at noen skriver en bok som kan anbefales til alle. Tore Renberg får det til.

Før eller senere må du ta livet av noen av dine beste venner. Hvis du skriver bok eller tv-serie om hardkokte kriminelle, må en av skikkelsene som er skildret kjærlig gjennom lang tid, ekspederes av en av de andre. For artig nok blir det ikke realistisk på noen annen måte. Folk kommer og folk går. Det er bare i komedier at vennskap og familieforhold er hugd i stein. Så når Tore Renberg er ute med ny bok i sin serie om skurkelivet på Hillevåg, vel, da må hovedpersonen Jan Inge selvsagt vurdere om han skal få bestevennen Rudi tatt av dage.

Lange fingre og angst i sjelen

Forbryterimperiet til Jan Inge, Chessy, Beverly, Bjørn Tore og de andre skakke figurene i «Skada gods» ligner litt på bandet Village People i hvordan de hver representerer sin undergrunnsarketype: Mafiabruden som bruker sin seksualitet i et intrikat maktspill, gangsterbossen som ser på seg selv som en tenker, den labile serberen, den fødte taperen og så videre.

Fakta: Tore Renberg

«Skada gods»

Oktober forlag, 500 s

Det ligger en sannhet i at i miljøer der mye står på spill og der alle prosesserer en myriade av traumer samtidig, fremstår de individuelle personlighetene i relieff. Renberg ligger til tider tett opp til Christopher Nielsen i å ta tak i denne selvkarikeringen hos befolkningen i den svarte økonomien.

Et annet gjennomgående tema er hovedpersonenes selvforståelse som bærere av visse etiske prinsipper. Renbergs karikatur ligger i hovedpersonenes trofasthet til KrF, og Jan Inges pedantiske understreking av at selv om de har et humanistisk grunnsyn, er de ikke humanetikere. Men Renbergs realisme ligger i kontrasten mellom de kriminelles idealer og selvforståelse, og i hva de faktisk ender opp med å gjøre. Dette er en reell konflikt alle møter, men som lettere får en komikkens skjær over seg når man ser dilemmaet utspille seg hos minoriteter enn hos gjennomsnittsbefolkningen.

Prest og røver

Renberg er fornøyelig proff i å gi sin fortelling uventede dreininger samtidig som han beholder fremdriften. Forfatteren har mye å gjøre samtidig: På den ene siden har han gitt seg selv mandat til å lage en fortelling som skal fungere på sjangerlitteraturens premisser, men uten den type selvhøytidelighet som er nødvendig i banehalvdelen til, si, Tom Kristensen. Samtidig er dette en roman som tematiserer Stavangerområdets konfliktfylte forhold til egen rikdom på toppen av tradisjonell nøysomhetskultur, byens posisjon som en ekstrem variant av Norge. Og hele tiden ligger det en fare for at forfatteren, gode intensjoner til tross, kan ende opp med en klassevariant av «minstrel show», forestillinger der hvite sminket seg som svarte for å underholde andre hvite.

Renbergs Teksas-serie er ikke et uproblematisk prosjekt. Men bare kjedelige ting er uproblematiske. «Skada gods» er noe så sjeldent som en bok som er like lett å anbefale både til den som skal på lang jobbreise og til forfinede lesesirkler.(Vilkår)

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.