Økokrim lønner seg

Februar, 2015: Nils Johan Pedersen sitter i hjørnet på en kafé på Nordstrand i Oslo. Han rører sakte i en kaffe latte, bryter et stykke av kanelbollen.

– Det kommer penger i morgen. Jeg har fått bekreftelse fra banken. Alt er i orden, sier han.

Mannen på den andre siden av bordet ser Pedersen inn i øynene. Anleggsgartner Morten Borger fra Spyde­berg er en av dem som investerte penger i Pedersens valutapyramide i 2011. Borger er lei av å vente på å få pengene sine tilbake.

– Det har du sagt i to år nå. De skulle komme i forrige uke, og fredagen før den. Dette er jo bare tull. Er alt bare en stor svindel, Nils? spør Borger.

Pedersen vet ikke at DN overhører samtalen inne på kafeen.

DN avslørte i 2012 at den ukjente forretningsmannen Nils Johan Pedersen hadde fått inn rundt 70 millioner kroner til selskapet Carat Financial Group. Pengene skulle angivelig plasseres i valutamarkedet og doble seg hver sjette måned. Kundene var vanlige folk, blant dem en handicappet kvinne og toppene i den religiøst orienterte banken Verdibanken.

Da DN skrev om saken, skulle pengene ifølge avkastningsrapporter fra Pedersen ha vokst til over 100 millioner kroner og være plassert i superlønnsomme investeringer i USA. Men pengene var vekk, og hverken revisoren eller bobestyreren har funnet noen dokumentasjon på at de faktisk ble plassert i valutamarkedet.

Like før jul i 2012 ble Carat Financial Group politi­anmeldt av Finanstilsynet, som mente Pedersens virksomhet var ulovlig. Også to klienter som ikke fikk ut pengene, anmeldte Pedersens selskap etter DNs artikkel.

Fire dager senere var saken henlagt av politiet i Oslo. Politiet gjorde ingen undersøkelser.

Pedersen, på sin side, hvilte ikke. I løpet av noen få måneder tømte han selskapene sine og forsvant under radaren igjen.

Fritt frem

– Det er jo utrolig at man kan stjele 70 millioner kroner og bare gå fri.

Bostyrer Jeppe Normann fikk restene av Nils Johan Pedersens fallerte valutaforetak på pulten først ett år etter DNs artikkel. I mellomtiden hadde Pedersen benyttet seg av det norske systemet med å melde selskapet oppløst før det gikk konkurs.

– Da faller det utenfor alle kontrollmekanismer. Da vi fikk konkursboet til slutt, var det tomt, sier Normann.

Pedersen oppga selv at han skyldte klientene 68,9 millioner kroner, men klientene hadde han selv flyttet til et nytt selskap på skatteparadisøya Bahamas. Mange av dem håper fortsatt at pengene skal komme derfra.

– Han er smart, og han kjenner regelverket. Derfor klarer han å sno seg gjennom smutthullene, sier Normann, som ikke har gitt opp å finne ut hvor klientenes penger tok veien.

Mange av ofrene er tilknyttet karismatiske kirkesamfunn som Oslo Kristne Senter.

Pedersens manøvre førte til at ingen av kundene meldte krav i konkursboet. De ble hele tiden lovet penger fra Pedersen og hans nye selskap på Bahamas. Så enkelt er det imidlertid ikke, mener Normann.

– Enhver verdi som finnes, skal føres tilbake til konkursboet og fordeles derfra. Det vet Pedersen. Det er grunn til å frykte at ofrene blir lurt enda en gang og at bedrageriet fortsatt pågår, sier han.

Etter at Jeppe Normann selv kontaktet kundene og gjorde dem oppmerksomme på at Bahamas-finten ikke holdt vann, har kravene begynt å renne inn til bostyreren. Normann er redd Nils Johan Pedersen likevel har liten grunn til å frykte politiet.

– Det er mange ulovlige forhold i konkurssaker, og som bostyrere er vi pålagt å anmelde. Jeg har sikkert anmeldt 100 saker de siste fem årene. De aller fleste blir bare henlagt, sier han.

Problemet er enormt.

– I et sivilisert samfunn er det katastrofalt at slikt bare passerer. Det er grunn til å spørre seg: Er det risikofritt å være økonomisk kriminell i Norge? spør Normann.

Mye tyder på at svaret er ja.

Store mørketall

Hvert år blir 200.000 nordmenn utsatt for økonomisk kriminalitet. Antallet har økt med 50 prosent på få år, kommer det frem i Politidirektoratets innbyggerundersøkelse for 2014. Men selv om stadig flere blir utsatt for denne typen kriminalitet, faller antallet anmeldelser kraftig – parallelt med troen på politiets evne til å ordne opp. I innbyggerundersøkelsen kommer det frem at publikum lar være å anmelde saker fordi det ikke har tillit til at politiet kommer til å etterforske dem. Hvorfor er det slik?

Noe av svaret finnes i en annen undersøkelse, utført av Næringslivets sikkerhetsråd i 2011: «Blant dem som har opplevd lovbrudd som ikke er anmeldt, er hele 80 prosent enig i påstanden ‘lovbrudd anmeldes ikke fordi politiet som regel henlegger saken’.»

Henleggelsene skjer i tråd med Riksadvokatens rundskriv om hva politiet skal prioritere. Alvorlig økonomisk kriminalitet skal satses på, men med en modifiserende henstilling: «Særlig den som rammer fellesskapet.» Resultatet er at stadig flere private parter opplever at anmeldelser henlegges. Effekten er selvforsterkende, ettersom ofrenes eneste håp er å komme til en løsning med de kriminelle selv.

Ingen anmeldelse

Ole Ødemark fra Knapstad ved Spydeberg var et av ofrene for valutatradingen i Carat Financial Group. Ødemark jobber på en supplybåt og driver et lite fiskefirma på si.

– Jeg brukte sparepengene mine på Nils Johan Pedersen, cirka 100.000 kroner. Jeg håpet de skulle formere seg. Det var alle sparepengene jeg hadde, sier han til DN.

Ødemark er også blitt lovet oppgjør i nærmere to år. Hver gang er det en ny forklaring.

– Vi har pratet om å anmelde ham, men da lovte han at det kom penger, helt sikkert.

Ødemark mener Pedersen spiller bevisst på at ingen av ofrene for valutakollapsen vil gå til politiet.

Også Morten Borger har slått fra seg en anmeldelse.

– Han har sagt at hvis jeg anmelder, får jeg i hvert fall ikke pengene mine, sier han.

Så lang har historien gitt ham rett. Da tre kunder anmeldte Carat, kalte ikke politiet engang Nils Johan Pedersen inn til avhør før de henla saken.

Virkeligheten viser at det er svært lett å slippe unna politiets søkelys. Hvis kriminaliteten er internasjonal, er det enda enklere.

Utlandet banker på

Økonomisk kriminalitet blir mer og mer avansert. Når utenlandske selskaper og stråpersoner brukes til å gjemme gevinsten fra kriminalitet, blir norsk politi i praksis parkert på sidelinjen. I rapporten fra en arbeidsgruppe nedsatt av Riksadvokaten på oppdrag fra Justisdepartementet fremgår det at politidistriktene rett og slett ikke har ressurser til å etterforske saker med forgreninger til utlandet. «Dette medfører at det svært ofte ikke iverksettes etterforskning i slike saker,» heter det. Og da går de kriminelle fri.

Problemet er i ferd med å bli stort. Skatteetaten, Tollvesenet, Nav, Konkursrådet og Fiskeridirektoratet har alle gitt innspill til «Politiets omverdensanalyse». Det de ser, er alarmerende. Skatteetaten venter større og mer komplekse saker med internasjonale kriminelle involvert. Det samme melder Nav. Fiskeridirektoratet ser flere og større saker med alvorlige innslag av organisert kriminalitet i fiskerinæringen. Konkursrådet melder at utenlandske kriminelle oppretter selskaper

i Norge og omtaler det norske samfunnet som en «honningkrukke» for utenlandske kriminelle. Økokrim skriver at kriminelle aktører som i utgangspunktet ikke drev med økonomisk kriminalitet, nå etablerer seg gjennom næringsvirksomhet. Kjennetegnene er «utstrakt bruk av dekkselskaper og stråmenn» og «utstrakt bruk av profesjonelle hjelpere».

Rapportene kan leses som en lærebok i økonomisk kriminalitet. Sender man pengene ut av landet, står politiet tilsynelatende maktesløse.

Nedbrytende

Rapportene står i sterk kontrast til flere politikergenerasjoners løfter. Stortinget har i en årrekke understreket at innsatsen mot økonomisk kriminalitet skal økes og skjerpes, men en kontrollrapport fra Riksrevisjonen påpekte allerede i 2008 at ti års kamp mot økonomisk kriminalitet hadde vært resultatløs. Situasjonen var så ille at den var «nedbrytende på samfunnsmoralen og svekker grunnlaget for velferdsstaten».

Riksrevisor Jørgen Kosmo fastslo at skatter og avgifter for titall milliarder kroner unndras hvert år og at økonomisk kriminalitet påfører det norske samfunnet store kostnader: «Det stilles spørsmål om Stortingets forutsetninger om økt innsats på området er nådd.» Spesielt lite imponert var Riksrevisjonen over at risikoen for å bli straffet var minimal i Oslo, der 58 prosent av de henlagte sakene var lagt bort av kapasitetshensyn. «Det vurderes som lite heldig at en stor andel saker ikke blir gjenstand for etterforskning og oppfølging fra politi og påtalemyndigheten,» skrev Kosmo.

Det var i 2008.

Handlingsplan for fiasko

I 2010 henla politiet i Oslo 90 prosent av anmeldelsene av konkurskriminalitet. I 2011 ble over 100 saker med økonomisk kriminalitet henlagt på grunn av manglende kapasitet til å etterforske, ifølge Oslo statsadvokatembeter.

I 2011 skulle justisminister Knut Storberget og finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) i fellesskap ta tak. Resultatet ble «Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet». Her ble det listet opp en rekke tiltak som skulle sørge for at økonomisk kriminelle ble tatt og straffet.

Hvordan gikk det egentlig?

DN har innhentet tall fra politiet og en rekke etater som viser at lite er blitt bedre. Tvert imot. Tall for 2013 og 2014 viser at situasjonen er i ferd med å bli verre.

De «enkle» sakene

Hvert år mottar politiet en rekke saker som er avdekket av kontrollmyndigheter som Skatteetaten, Nav og Finanstilsynet. Sakene kommer servert på sølvfat, ferdig gransket og etterforsket av etatene, som har plikt til å anmelde når de avdekker kriminelle forhold. Likevel havner flesteparten av disse anmeldelsene i søpla.

Oslo statsadvokatembeter, som har ansvaret for å føre tilsyn med politiet i Oslo, gjennomførte ifjor en inspeksjon i Oslo politidistrikts finans- og miljøseksjon. Dommen var knusende: Det henlegges uakseptabelt mange «enkle saker» med manglende kapasitet som eneste begrunnelse. «Flere av de henlagte sakene var svært enkle, med behov for et minimum av etterforskning. Slike saker kan ikke henlegges på denne måten. (…) Saker innkommet fra f.eks. Skatt Øst, og som ofte bare mangler et mistenkteavhør, kan ikke henlegges på kapasitet. (…) Altfor mange enkle saker henlegges på kapasitet,» het det i inspeksjonsrapporten.

Ifjor henla Oslo-politiet halvparten av anmeldelsene fra Skatteetaten. Manglende kapasitet var hovedbegrunnelsen.

I 2014 var også justisminister Anders Anundsens varslede handlingsplan mot økonomisk kriminalitet ventet – enda et dokument som skulle ta fatt i problemet. Nå er også den utsatt, til våren 2015.

I mellomtiden går altså selv de «enkle» kriminelle fri.

Bevisets stilling

Finanstilsynet gjorde en stor jobb med å finne ut hva slags virksomhet Nils Johan Pedersen drev gjennom Carat Financial Group. Tilsynets granskning konkluderte med at virksomheten var ulovlig og at det var høyst uklart hvor pengene hadde tatt veien. Så sendte Finanstilsynet en anmeldelse til politiet.

– Han kunne ikke redegjøre for hvor pengene var blitt av. Vi fikk ikke den informasjonen vi ba om, sier Marte Voje Opland, seksjonssjef i avdelingen som håndterte Carat-saken i Finanstilsynet.

– Det er de virkemidlene Finanstilsynet har. Vi kan be om at virksomheten skal stoppe, og vi kan politianmelde, forteller Opedal.

Finanstilsynet gjorde begge deler. I desember 2012 anmeldte det Pedersens selskap og påla Carat Financial Group å stanse virksomheten umiddelbart. To virkedager etter at anmeldelsen ble sendt, lå svaret fra Oslo politidistrikt i postkassen: «De underrettes om at forholdet er henlagt etter bevisets stilling.»

På oppfordring fra DN har Finanstilsynet skaffet en oversikt over anmeldelser det har sendt politiet de siste årene. I 2014 anmeldte Finanstilsynet ni saker, tre av dem til Økokrim. I 2013 ble åtte saker og i 2012 syv saker oversendt enten Oslo politidistrikt eller Økokrim.

I et brev fra Finanstilsynet til Finansdepartementet våren 2014 i forbindelse med regjeringens nye handlingsplan mot økonomisk kriminalitet, fremgår det at halvparten av alle anmeldelser av innsidehandel og markedsmanipulasjon de siste seks årene er henlagt. Finanstilsynet er ikke fornøyd med situasjonen: «Hovedutfordringen for Finanstilsynet i arbeidet med verdipapirkriminalitet er ressurssituasjonen hos Økokrim,» står det i brevet.

Flaskehalsen

– Dette er sløsing. Politiet er blitt en enorm flaskehals. De forskjellige etatene bruker mye ressurser på å etterforske og bygge saker som aldri følges opp av politiet.

Curt A. Lier sitter i en grønn stol i Juristforbundets kantine. Utenfor dundrer blåtrikken forbi. Lier leder Norges Juristforbund, som blant andre organiserer politijuristene. Han har vært påtaleansvarlig og sjef for finans- og økonomiseksjonen i Oslo politidistrikt i mange år. Og han er ikke fornøyd med tingenes tilstand.

– Politiet har ikke tillit til det arbeidet som er gjort, og holdningen er derfor at de må gjøre arbeidet på nytt. Da blir motivasjonen for å henlegge store saker større, sier Lier.

Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet fra 2011 har han følgende å si om:

– Den er langt fra vellykket. Milevis fra. Det går sent, alt tar lang tid. Det er problemer med samhandlingen internt i politiet. Det er fortsatt for lite helhetlig tenkning.

For litt over ett år siden tok Lier og Juristforbundet initiativet til en rapport om bekjempelse av økonomisk kriminalitet. De fant at selv om et straffbart forhold er avdekket av kontrolletatene, er muligheten stor for at politiet ikke følger opp saken av kapasitetshensyn.

– Det er en tendens i hele politiet at de får til mindre, selv med mer ressurser enn før. Det er ikke fordi de er mindre effektive. Det er rett og slett mer krevende å avdekke og etterforske store straffesaker i dag enn det var før. De kriminelle er blitt proffere, og det stilles stadig strengere krav til bevisførsel i retten. Og økoteamene i de forskjellige politidistriktene er budsjettaperne, sier Lier.

I rapporten fra november 2013 påpeker Juristforbundet at det i et demokratisk samfunn ikke skal lønne seg å bedrive kriminell aktivitet. «Hvis noen slipper unna med å bryte reglene, vil det, i tillegg til å ramme fellesskapet, virke støtende og urettferdig. Dessuten kan det bidra til at lovbrudd sprer seg,» står det.

– Når store økokrimsaker blir henlagt, vil det på sikt kunne medføre sviktende tro på samfunnssystemet. Hvis konkurrentene dine jukser, er det lett å bli kjeltring selv, sier Curt A. Lier.

Konkurs og kollaps

Ett sted det er lett å avdekke økonomisk kriminalitet, er i konkurssaker. Når virksomheter går over ende, kommer møkka på bordet. Bobestyrere har hendene fulle. I 2014 ble 2136 konkurssaker anmeldt til politiet over det ganske land. Hvor mange av disse som ledet til etterforskning eller påtale, har ingen oversikt over, heller ikke konkursregisteret i Brønnøysund.

Mange av de største konkursene har adresse Oslo, og på et lite kontor innerst i gangen i femte etasje i Politihuset på Grønland sitter Bjørn Skaugvold. Tittelen hans er bokoordinator. Jobben er å sjekke ut alle konkurser som blir anmeldt til politiet. Han henlegger med den ene hånden og setter i gang etterforskning med den andre.

Skaugvold er entusiastisk og fornøyd når vi ser på utviklingen siden han startet i jobben i 2010. Den gangen var tallene katastrofale. Nå er antallet konkurssaker lavere og politiets uttelling bedre. I 2014 ble det anmeldt 180 konkurssaker til Oslo politidistrikt. 33 av disse endte i en siktelse. De fleste, 53 av sakene, endte med forelegg. 53 saker – nesten 30 prosent – ble henlagt, 16 av dem på grunn av manglende kapasitet.

– Det synes vi er veldig bra. Det er ikke sånn at det lønner seg å etablere seg i Oslo for å unngå konkursetterforskning.

– Men hvis man leser årsrapporten litt nøyere, står det at «nye større sakskompleks har ikke vært tatt inn til etterforskning i 2014». Hva betyr det?

– Det er feil. Det ble tatt inn to store saker i 2014. Én av grunnene til at vi ikke tok inn flere store konkurssaker, er at vi har vært på etterskudd i flere andre store saker. Det er veldig krevende å gå til retten med de store sakene, sier Skaugvold.

– Vi har en meget grundig vurdering før en sak blir henlagt på kapasitet. Det er ikke enkelt. Men rettssikkerheten blir godt ivaretatt. Det er ikke enkelt å komme unna i Oslo, gjentar han.

Problemet er at mange av de sakene som aldri ble etterforsket, var de mest alvorlige konkurssakene. Det innrømmer Skaugvold til slutt:

– En overvekt av de 16 sakene som ble henlagt på kapasitet, var store og kompliserte konkurssaker, det er riktig.

Stebarnet

Rett før jul ifjor sluttet Arnt Angell i Økokrim, der han har vært førstestatsadvokat siden 1995 og leder for korrupsjons- og bedrageriavdelingen.

– Økonomisk kriminalitet er stebarnet i norsk politi. Denne typen kriminalitet krever mer tid, ressurser og kompetanse enn så å si alle andre typer kriminalitet, sier han til DN.

Nå er han partner og ansvarlig for granskning og økonomisk kriminalitet i konsulentselskapet Deloitte. Fra sitt nye kontor i Barcode-distriktet i Oslo ser Angell tilbake på tjenesten i påtalemyndigheten.

– Det er absolutt altfor mange saker innenfor økonomisk kriminalitet som blir henlagt på grunn av kapasitet. Da jeg var i Økokrim, var det veldig lite tilfredsstillende å si nei til en sak, noen ganger saker av alvorlig karakter. I tillegg visste vi at den heller ikke kom til å bli etterforsket i politidistriktene, sier Angell.

Han påpeker også det samme som Curt A. Lier:

– Én av grunnene til alle henleggelsene er at det er en ubalanse mellom kontrollorganene og politiet når det gjelder kapasitet.

Angell forteller at en økokrimsak gjerne kunne sysselsette et helt etterforskningsteam på åtte–ti mann i tre år. Alle rettsinstansene kommer i tillegg. Det kunne gå nærmere syv år før en sak var ferdig.

– Får dette fortsette, kan Norge bli et yndet sted å drive økonomisk kriminalitet. Det er forvitrende – de som driver lovlig virksomhet, kan få problemer med å overleve, sier Angell.

– Dette reiser mange spørsmål. Kan Norge som samfunn leve med dette? Mitt svar er nei.

Barbering og henleggelser

Denne ubalansen mellom kontrollorganene og politiet får det til å koke under overflaten i Skattedirektoratet. Skatteetaten har fått mye ressurser til å forfølge jukserne i samfunnet, men mange av sakene stopper hos politiet. Skattedirektør Hans Christian Holte understreker at samarbeidet fungerer godt på operativt nivå, men bekrefter at frustrasjonen til tider er stor.

– Jeg får rapporter om at det til dels er vanskelig å få med politiet på saker der det kreves ransaking og beslag. Jeg får rapporter om at saker ikke tas inn, og det tar for lang tid. I noen tilfeller ser vi at saker barberes, det vil si at de blir tatt ned i omfang, slik at straffereaksjonene blir så milde at de ikke har noen preventiv virkning. I tillegg er det mange henleggelser, sier Holte til DN.

Heller ikke dette er nytt. I et brev til Oslo-politiet klaget Skatt øst allerede i 2011 over at politiet «ikke etterlever samarbeidsavtalen» mellom etatene. Mange store saker blir henlagt på grunn av manglende kapasitet.

Spesielt reagerer Holte på at skattemyndighetene ikke engang blir tatt med på råd før saker blir henlagt eller barbert.

– Det er endel saker vi mener er omfattende, og som vi har brukt mye ressurser på å avdekke, som blir henlagt eller barbert uten at vi blir konsultert. Da fungerer ikke samarbeidet, og da er det dårlig ressursbruk, sier Holte.

Disse forholdene har skattedirektøren meldt inn til Finansdepartementet i 2014. Skattedirektoratet har ikke ferdige statistikker for 2014, men tall DN har fått tilgang til, viser at Skatt øst anmeldte rundt 50 saker til Oslo politidistrikt ifjor. Halvparten ble henlagt av kapasitetshensyn.

Henlagt, henlagt og henlagt

En høyreist mann går raskt gjennom korridorene i Politihuset i Oslo. Børre Walderhaug har etterforsket økonomisaker i en årrekke. Nå er han sjef for finans- og miljøkrimseksjonen i Oslo politidistrikt og huggestabben for all kritikken. Walderhaug er ikke helt fornøyd selv, heller.

– Ja, store saker blir lagt bort. Vi kan ikke ta flere saker enn vi har ressurser til. Vi må gjøre knallharde prioriteringer, sier han til DN.

– Vi er aldri fornøyd med å henlegge saker på kapasitet.

– Er det stor sjanse for å bli tatt?

– Det er en reell risiko, uten tvil, så kan vi diskutere hvor stor den er.

På bordet står en stor bolle smågodt, i hyllen en flaske musserende vin kjøpt for egne penger. Den er en gave til et team som jobber med en spesielt tøff sak. I Oslo-politiet snus det på hver krone.

– Økonomisk kriminalitet er krevende, og det er blåøyd å tro at vi noen gang får ressurser til å ta alt. Jeg mener vi har ressurser nok til å gjøre en forskjell, men selvfølgelig ønsker vi oss mer.

– Hva avgjør om dere tar en sak eller henlegger den?

– Vi ser på flere faktorer, også på hvem den rammer og omstendighetene. Vi kan ikke bare ta de store sakene. Også små saker kan ramme hardt for den enkelte som kanskje ikke har så mye, sier Walderhaug.

Noen ganger må politiet overlate til ofrene å forfølge sakene.

– Når det er profesjonelle aktører, kan ofte saker få en god løsning i det sivile rettsapparatet, sier han.

Ifjor kom det 2600 anmeldelser totalt til hans seksjon, hvorav rundt 1300 gjaldt økonomisk kriminalitet. Med tilsammen 80 ansatte – hvorav 45 jobber med ren økonomisk kriminalitet – er jobben formidabel.

– Et betydelig antall saker er komplekse og tidkrevende og kan binde opp etterforskere helt eller delvis i et par år, sier Walderhaug.

I 2014 ble ti av etterforskerne bundet opp i gjenopptagelsen av «Scandinavian Star»-brannen. Andre gikk inn i «Operasjon svartmaling», et nytt prosjekt mot arbeidsmarkedskriminalitet.

– Fikk dere ekstra ressurser da?

– I hovedsak omstrukturerte vi personellet, sier Walderhaug.

Ressursene er altså begrensede, og henleggelser blir fort alternativet. Det er utfordrende, innrømmer seksjonssjefen.

– Vi må vurdere en sak også ut fra ressursene den krever. Da kan det fremstå tilfeldig. For mange store saker som krever mye over tid, kan kvele kapasiteten vår til å ta opp nye, sier han.

– Det er ikke med lett hjerte vi henlegger saker, men det blir også et problem når det hoper seg opp saker vi ikke får gjort noe med.

Det var Walderhaugs team som fikk anmeldelsen da Nils Johan Pedersens valutaselskap ble avslørt som en bløff.

– Beløpsmessig fremsto den som en alvorlig og stor sak, det er vi enige om. Den ble henlagt fordi det ikke var rimelig grunn til å etterforske den videre, sier Walderhaug.

– Hvorfor?

– Opplysninger som fremkom under den innledende etterforskningen, tilkjennega tvil om det var gjennomført bedrageri på dette tidspunktet. Og når det i ettertid heller ikke har fremkommet andre opplysninger, er det vanskelig. Da mangler vi en rimelig grunn til å gå videre med saken.

– Var det en litt lettvint løsning?

– Det er sånn realiteten er. Vi har ikke kapasitet til å ta alt. Når det ikke foreligger bevis, blir det jo vanskelig å prioritere en sak foran andre.

Antall: Null

Prioriteringer kommer også med en pris, selv i Økokrim. Økt satsing på korrupsjon førte til at et spesialisert bedrageriteam ble lagt ned i 2009. Nå viser statistikken at antallet bedragerisaker som ble tatt opp hos Økokrim i 2014, var null.

– Er det for lett å slippe unna som økonomisk kriminell i Norge?

– Det er et viktig spørsmål. Svaret mitt er at ja, det er det.

Økokrim-sjef Trond Eirik Schea blir oversvømt av saker som Økokrim ikke kan ta.

– Det var i hvert fall 25 saker ifjor som vi ikke tok inn, men som vi gjerne skulle ha tatt, sier Schea og titter ut av vinduet på C.J. Hambros plass i Oslo.

Han sitter med bena i kors og forteller åpent om sakene han må legge bort, anmeldelsene og henvendelsene de ikke har kapasitet til å se nærmere på. Økokrim mottok ifjor 75 anmeldelser og 22 «henvendelser». Bare 25 av disse sakene ble etterforsket. Sagt på en annen måte: Tre av fire saker som havnet på Økokrim-sjefens bord, ble avvist.

– Det gjør vondt å legge bort endel av disse sakene, sier Schea.

– Vi tok inn halvparten av det vi gjerne skulle tatt.

Schea innrømmer at det kunne vært annerledes.

– Sett i ettertid, hvis vi på et tidligere stadium hadde reagert mer kontant på vanlig økonomisk kriminalitet, hadde det nok vært mindre attraktivt for utenlandske borgere å drive kriminell forretningsvirksomhet i Norge.

Økokrims ferske årsrapport for 2014 viser likevel at færre og færre saker blir etterforsket av Økokrim. I 2004 hadde Økokrim 47 sakskomplekser under etterforskning, i 2014 var det 25. I 1999 hadde Økokrim 76 domfellelser og rettskraftige avgjørelser. Ifjor var tallet mer enn halvert, til 31.

– Sjansen for å bli tatt for økonomisk kriminalitet bør bli større. Det er en trussel mot den tillitsbaserte, åpne økonomien vi har i Norge. Vi er et rikt land, og vi ser at utenlandske økokriminelle velger seg land hvor risikoen for å bli avdekket er liten og inntjeningsmulighetene gode.

– Trenger Økokrim mer penger?

– Det er ikke tiden for politiledere å si at vi trenger mer penger. Poenget er at vi må bli bedre. Det er mulig å bli mye bedre, det gjelder for hele politifamilien.

En av sakene som ble anmeldt til Økokrim i 2012, var Nils Johan Pedersen-saken. På lik linje med Oslo politidistrikt ble saken heller ikke etterforsket av Økokrim.

– Det var en vurdering av den saken opp mot andre saker som ble vurdert tatt inn på den tiden.

– Hvor stor er egentlig sjansen for å bli tatt hvis du er en økonomisk kriminell i Norge i 2015?

Trond Eirik Schea funderer og regner høyt i hodet. Faktorene er mørketallene som oppstår fordi mer enn halvparten av ofrene unnlater å anmelde. Oppklaringsprosenten ligger på rundt 70. Så er det alltid noen som blir frikjent av retten.

– Er sjansen for å bli tatt høyere enn 30 prosent?

– 30 prosent høres mye ut, sier han til slutt.

– 25 prosent, da?

– Et sted rundt der, kanskje.

Så mange som tre av fire økonomisk kriminelle går altså mest sannsynlig fri.

– Men dere må være klar over at vi ikke ønsker 100 prosent, det må være et balansepunkt. Men det er for få som blir tatt, det er helt sikkert, sier Økokrim-sjefen.

– Det er det ikke bare jeg som tenker.

Royal Shooting Jacket

På kafeen på Nordstrand stirrer anleggsgartner Morten Borger fra Spydeberg Nils Johan Pedersen i øynene. Borger har tre millioner kroner til gode hos Carat Financial Group.

Pedersen er nervøs.

– Nei. Jeg har ikke forsøkt å lure noen. Men dette tar tid.

Pedersen drar opp en Ipad og viser frem et dokument, en bankgaranti på 500 millioner euro, altså over fire milliarder kroner. Ifølge Pedersen er en litauisk finansmann, som driver forretninger i Russland, i ferd med å overføre fire milliarder kroner til en svensk venn av Pedersen i bytte mot bankgarantien.

– Alt er godkjent, og når garantien blir innløst, får min svenske venn ut pengene. Det skjer i dag. Jeg får en halv prosent i provisjon utbetalt i løpet av 72 timer. Det er 20 millioner kroner. Da kan du får tilbake pengene dine.

Borger har hørt den samme historien flere ganger før. For et år siden var det gullgruver i Venezuela pengene skulle komme fra. Nå er det oljetrading i Russland. Beløpene er elleville.

– Det høres helt vilt ut. Du skjønner det, Nils.

– Det kommer nå. Garantert.

Pedersen ser opp idet DN kommer bort og setter seg ved bordet. Han pakker bort Ipaden og vil helst bare gå.

– Jeg vil ikke snakke med dere.

Nils Johan Pedersen reiser seg opp. Han tar på seg jakken, en Royal Shooting Jacket fra luksusprodusenten Holland & Holland, som leverer håndlagde jaktgeværer og utstyr til den britiske kongefamilien. Jakken koster 20.000 kroner i London.

Han tar kanelbollen i hånden og går ut i trafikken på Nordstrand. Som en fri mann.

---

DN har stilt Nils Johan Pedersen en rekke spørsmål om Carat Financial Group og opplysningene som fremkommer i denne artikkelen. Dette svarer han i en epost: 

– Selskapene er ikke «tømt» for verdier. De har utestående fordringer som jeg bistår bostyret med å inndrive. Dette har dessverre tatt mye lengre tid enn vi alle ønsket, men jeg mener vi skal kunne dekket alle krav i boene innen kort tid. Utover dette har jeg ingen kommentarer.

Henlagt: For komplisert
Oslo kommune anmeldte flere toppsjefer i det kommunale selskapet Oslo Vei as for økonomisk utroskap. Selskapet gikk konkurs på tampen av 2012, og en granskning i regi av konkursboet konkluderte med at sentrale ansatte hadde beriket seg personlig med over 50 millioner kroner gjennom private leieavtaler med Oslo Vei.

Samtidig hadde handelsstanden i Bogstadveien i Oslo tapt en milliard i omsetning på en dårlig planlagt veioppgradering som stoppet opp av konkursen.

Anmeldelsen ble ifølge Aftenposten henlagt uten etterforskning. Årsak: Det ville ha krevd for store ressurser å etterforske den.
– Vi konstaterte tidlig at dette var et veldig komplekst bilde, og jeg er redd for at vi hadde brukt flere år for å komme i mål med en slik etterforskning. Dette må veies opp mot sannsynligheten for å kunne reise tiltale og få en dom, sa påtaleavsnittsleder Anne Karin Blanck i Finans- og miljøkrimseksjonen i Oslo politidistrikt til Aftenposten.

– Det blir en vurdering av saken opp mot de ressursene vi har, sier Børre Walderhaug, leder ved Finans- og miljøseksjonen i Oslo.
 

Henlagt: Bedrageriforsøk mot Swedbank
Swedbank Norge stoppet i desember 2013 et påstått bedrageriforsøk knyttet til verdipapirer for 3,3 milliarder kroner. Bedrageriet handlet om fiktivt salg gjeldspapirer i Deutsche Telekom.

Da handelen skulle gjennomføres, viste det seg at selgeren ikke hadde gjeldspapirene og at handelen i realiteten var fiktiv. En norsk forvalter i det sveitsiske investeringsfondet ST Credit skal ha vært den andre parten i handelen. Swedbank har anmeldt forvalteren og ST Credit for bedrageriforsøk. Kort tid etter ble en av bankens meglere avskjediget.

Bedrageriforsøket ble først anmeldt til Økokrim, som etter kort tid avviste saken, deretter til Oslo politidistrikt, som henla saken begrunnet med manglende ressurser.

– Det er en totalvurdering av ressurser. Vi har ikke tid eller anledning til å ta etterforskningen. Det er ikke et ukjent problem, sa politiinspektør og påtaleleder Anne K. Blanck til DN.
 

Henlagt: Bedrageriforsøk mot skattytere
I april 2014 mottok flere tusen nordmenn en epost hvor det sto at de hadde fått igjen penger på skatten. Mottagerne ble bedt om å oppgi kredittkortinformasjon for å få tilbakebetalt 6874,44 skattekroner.

Bedrageriforsøket ble anmeldt av Skatteetaten ifjor sommer, og en måned senere ble saken henlagt på grunn av manglende kapasitet til å etterforske.

Også tre lignende svindelforsøk Skatteetaten politianmeldte året før, ble henlagt med samme begrunnelse.

Seksjonssjef Børre Jæger Walderhaug ved Finans- og miljøkrimseksjonen i Oslo politidistrikt sier politiet ikke kan prioritere slike saker.
– Dette er de nye Nigeria-brevene, og vi kjenner ikke til ofre som faktisk har tapt penger på dette.

Da blir det en prioriteringssak, og den er således henlagt.
 

Henlagt: Internasjonale bakmenn
Politiet henla ifjor høst to godt dokumenterte politianmeldelser mot en 67-åring opprinnelig fra Østerrike. To bostyrere hadde gransket virksom­heten i to konkurser i byggebransjen.

Anmeldelsene av den antatte bakmannen for bedrageri, underslag, hvitvasking og en rekke brudd på lignings- og regnskapslovgivningen ble registrert hos politiet 20. november ifjor. To uker senere ble begge anmeldelsene henlagt, ifølge Aftenposten.

En 36 år gammel kvinne som ble idømt to års fengsel for hvitvasking av penger, utpekte i retten 67-åringen som bakmann og tilrettelegger.
67-åringen skal ha formidlet «kunder» som ville hvitvaske penger, kjørt kvinnen rundt til ulike banker for å ta ut kontanter og ordnet med å levere ut de hvitvaskede pengene til ulike firmaer. Skatte­etaten gjennomførte bokettersyn i 67-åringens selskaper og fant kontantuttak på 12 millioner kroner. 3,4 millioner var trolig overført 67-åringens familie i Tyskland og Kosovo.

– Saken er henlagt på grunn av kapasitet, men det er mulig å gjenoppta den hvis det kommer nye opplysninger som tilsier at den bør tas opp, sier Børre Walderhaug ved Finans- og miljøseksjonen i Oslo.

Se også:
Ondt blod i vest. Det har vært en tøff vinter i Bergen.

Gryteguide: Grefsenkollen, Oslo.

Vin: Pascal Clement.

Tegneserie: «Lunch» + de 4 sist publiserte stripene.

Les mer fra Magasinet her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.