De hemmelige Equinor-rapportene

Equinor har tapt over 200 milliarder kroner i USA.

Nå forteller ansatte om sløsing, rot og en rekke advarsler som ble sendt til ledelsen.

Ukjente bankkontoer og trailere på jakt etter kvitteringer har vakt oppsikt selv blant oljecowboyer i Texas.

Dette er historien om et statskontrollert, norsk oljeselskap som skulle erobre USA.

Og en kalkun som kostet 700.000 kroner.

Tekst Lars Backe Madsen, Morten Ånestad og
Marie Melgård

Foto Jan johannessen

Presentasjon
Kari Live Rønningen

Houston, Austin, London, Stavanger, Oslo
– 06. mai 2020 –

Tekst Lars Backe Madsen, Morten Ånestad og Marie Melgård

Foto Jan johannessen

Presentasjon Kari Live Rønningen

Houston, Austin, London, Stavanger, Oslo
– 06. mai 2020 –

Året er 2017. Vi er i Texas, USA. En tunglastet trailer svinger av den trafikkerte motorveien vest for Houston og inn på City West Boulevard, der den saktner farten og blinker til høyre.

Fra sitt kontor i 17. etasje ser en Statoil-ansatt ut av vinduet og ned på den blå og hvite traileren fra Iron Mountain som parkerer utenfor det norske oljeselskapets ruvende glassbygg. I årevis har denne høyt betrodde medarbeideren jobbet med å undersøke Statoils virksomheter i USA, og han er en av svært få som kjenner den egentlige historien bak selskapets enorme tap. Han vet også hvorfor traileren kommer. I lasterommet ligger tusenvis av kartonger og permer med kvitteringer og andre dokumentbilag fra Statoils over 20 år lange historie på amerikansk jord.

Det norske oljeselskapet har på dette tidspunktet investert mer enn 250 milliarder kroner i USA. De samlede underskuddene øker i høyt tempo og har for lengst passert et tresifret milliardbeløp. Den erfarne Statoil-medarbeideren vet at innholdet i kassene som de nærmeste timene bæres ut av traileren, inn i bygningen og fyller opp heisene i selskapets amerikanske hovedkontor, forteller historier som ikke har tålt dagens lys: Om ukjente bankkontoer, kredittkort på avveie, milliardsøksmål, verdens nest dyreste kalkun og en løssluppen forretningskultur som vakte oppsikt selv blant oljecowboyer i Texas.

Mannen ved vinduet i 17. etasje har vært en av selskapets internrevisorer. Dokumentene som snart fyller en etasje i Statoil-bygningen i Houston er en del av det hemmelige prosjektet som heter «US Net Operating Losses Value Capture». Statoil har ikke bare tapt enorme beløp i USA. Selskapet har også oppdaget at det ikke klarer å dokumentere de enorme tapene, som er blant de større i amerikansk industrihistorie. Det er derfor selskapet har sendt trailere rundt i USA for å samle sammen det som finnes av gamle esker med kvitteringer og dokumenter fra alle sine kontorer.

Tekst Lars Backe Madsen, Morten Ånestad og Marie Melgård

Foto Jan johannessen

Presentasjon
Kari Live Rønningen

Houston, Austin, London, Stavanger, Oslo

6. mai 2020

Den ukjente historien

Dagens Næringsliv har det siste halvåret fått tilgang til flere interne dokumenter og opplysninger som avslører hvordan Statoil har operert i USA, også etter at selskapet skiftet navn til Equinor.

Avisen har snakket med en lang rekke personer som har vært involvert i operasjonene i USA, og som har strukket seg helt til topps i konsernet. De forteller nå historier som ikke er blitt fortalt, verken til selskapets internasjonale investorer eller den norske stat, som er hovedeier.


Mr. Gronwaldt

Det er en varm formiddag i slutten av februar, 2020. Inn på hotellrommet i Houston kommer mannen vi har ventet på, han som for få år siden ble kåret til «årets revisor» av universitetet han studerte ved som ung. Mannen er tidlig i 60-årene og ser akkurat ut som en revisor skal, kanskje bortsett fra at han har på seg cowboystøvler. Han hilser høflig og presenterer seg som Robert Gronwaldt.

Equinors USA-virksomheter styres fra et ruvende og kostbart glassbygg i Houston.

AccessDeniedlantern-statictx0000000000000021091cf-005f905f37-2900eca2-default2900eca2-default-default