– Det har ingen verdi å leke Don Quijote og kjempe mot vindmøller

Tekst
Foto
Pellworm, Tyskland
Here comes the sun. Helt siden 1983 har det tyske energiselskapet E.on eksperimentert med solcelleparker i samdrift med vindmøller på den regnfulle øya Pellworm. Nå er forskningen mer intens enn noensinne

Here comes the sun. Helt siden 1983 har det tyske energiselskapet E.on eksperimentert med solcelleparker i samdrift med vindmøller på den regnfulle øya Pellworm. Nå er forskningen mer intens enn noensinne

Energibransjen i Europa er kortsluttet av det grønne skiftet. Kraftsosialisme er ut. Nå kommer delingsøkonomien.

Surt regn pisker mot dekk. Frem av blå natt og tåke stiger plutselig en lysende ferge­kai midt uti Nordsjøen. Bakenfor, over en kilometerlang molo over grunne sandbanker, ligger Pellworm. På den tyske øya med 1158 innbyggere forsøker tyske ingeniører å finne ut hvordan solcellepaneler, vindmøller, batterier og smarte forbruksløsninger kan skape lokal selvforsyning.

Store kraftverk og digre kabler er ut. Velkommen til det europeiske krafteksperimentet.

Energiøya. Fergekaien lyser i mørket, tilsynelatende midt uti sjøen. En flere kilometer lang molo over grunne tidevannsbanker fører inn til øya Pellworm

Energiøya. Fergekaien lyser i mørket, tilsynelatende midt uti sjøen. En flere kilometer lang molo over grunne tidevannsbanker fører inn til øya Pellworm

LIKER Å BEDRA
Neste morgen forsøker solen forgjeves å trenge gjennom et tykt skydekke.

Selvforsynt. Hospitsvert Sönke Meesenburg har installert solcellepaneler på uthustaket og fått batteripakke i gangen. Han bidrar til at Pellworm langt på vei kan klare seg uten kraftforsyning fra land

Grålysningen åpenbarer et flatt øylandskap, innsirklet av en høy voll til beskyttelse mot havet. I en bløt myr midt på Pellworm vandrer E.on-ingeniør Dieter Haack avgårde mellom rad på rad med solcellepaneler. Dette er et såkalt hybridkraftverk, koblet mot vindturbiner like ved. Han åpner dører til små containere og forteller om batteriteknologiene selskapet eksperimenterer med. Et par universiteter og flere teknologiselskaper er involvert. Et besøkssenter med kafé promoterer satsingen.

I et pensjonat like ved har innehaver Sönke Meesenburg gjort unna frokostserveringen. Han er en av 270 huseiere som har fått installert smarte strømmålere. Et digert batteriskap har han også fått på plass, koblet mot solcellepanelet i hagen.

Han mener han sparer 150–160 euro i året.

– Det handler ikke om pengene. Vi synes det er et bra prosjekt, og vi ønsker å støtte prosjektet og være en del av det grønne skiftet, sier han og bruker det tyske begrepet Energiewende.

EN KRISE
I etterkrigstiden ble Europa bygget på massive, sentralt planlagte kraftprosjekter. I Norge ble det kalt kraftsosialisme. Nå begynner det å ligne mer på delingsøkonomi.

Batterier. Kraftingeniør Dieter Haack fra E.on viser frem batteriteknologiene selskapet jobber med på Pellworm i samarbeid med leverandører og et par universiteter

Omveltningene i den europeiske kraftbransjen er mer gjennomgripende enn de fleste har fått med seg. En massiv fornybarsatsing har sammen med svak økonomisk vekst gitt kraftoverskudd og lave energipriser. Samtidig utfordres de gamle kraftselskapene av at kull-, gass- og kjernekraft har havnet i miskreditt.

Mens de 16 største energiselskapene i Europa tidligere hadde en nettooverskudd på 40 milliarder euro i året, er tallet i dag på syv til åtte milliarder euro. Fornybaromleggingen fortsetter likevel med full kraft. Prisen for «Energiewende» i Tyskland ligger på mellom 280 og 400 milliarder euro. Den tyske delstaten Schleswig-Holstein har gått fra å ha en håndfull store kraftprodusenter til å ha 33.000 separate produsenter som kan levere inn i nettet med en grensekostnad nær null.

ØDELAGT FORRETNINGSMODELL
Midt i Düsseldorf, i et massivt, steinkledd forretningsbygg osende av fordums kraftrikdom har E.on-sjef Johannes Teyssen de siste par årene forsøkt å legge om strategien. Få selskaper er mer berørt enn den gamle tyske kraftgiganten. I glansdagene sto selskapet for ti prosent av verdien av Dax-indeksen, som består av de 30 største selskapene på børsen i Frankfurt. E.on skulle drive med alt. Selskapet kjøpte seg til og med opp i oljeproduksjon i Nordsjøen. De siste årene har Teyssen iverksatt tidenes slankekur der 20.000 stillinger ble borte. Det kulminerte med et radikalt grep nyttår: E.on med 40.000 ansatte delte seg i to. Tradisjonell kraftproduksjon fra store kraftverk blir liggende i et nytt selskap kalt Uniper. Selv skal E.on konsentrere seg om energinettverk, energieffektivitet og tilby tjenester til kunder som ofte selv er kraftprodusenter.

E.on skal etterhvert kvitte seg med aksjemajoriteten i Uniper. Likevel må E.on av juridiske grunner ha med seg kjernekraftverkene. Det foregår en tung politisk dragkamp om hvordan nedstengningskostnader skal fordeles, noe som ifølge Teyssen er med på å holde E.on-kursen nede.

Når han beskriver fremtiden, snakker Teyssen så mye om nettverk, teknologiskifte og grønne verdier at det nesten er vanskelig å skjønne at han kommer fra det som var en av Europas store kull- og kjernekraftprodusenter. Han snakker seg varm om det nye hovedkvarteret i Essen, der åpne kontorlandskaper, natur og farger skal overta for den massive sten- og trearkitekturen i Düsseldorf-huset. Til tider høres det mer ut som om han driver en teknologibedrift i Silicon Valley enn et kraftselskap.

Nyorientering. Et bord med modeller og blinkende lys illustrerer samdriften mellom sol, vind, batterier og smart nett på besøkssenteret på Pellworm

Nyorientering. Et bord med modeller og blinkende lys illustrerer samdriften mellom sol, vind, batterier og smart nett på besøkssenteret på Pellworm

– Du ville sett en annen generasjon sitte foran deg hvis det var tilfellet, sier han og ler.

Silicon Valley har likevel for lengst sett mulighetene. I California bygger teknologisupergründer Elon Musk opp SolarCity, som designer, finansierer og installerer solenergisystemer. Hjemme i Norge forsøker et knippe gründere et lignende konsept med nystartede Otovo.

Vi går mot en æra av nettverk, enten det er fysiske nettverk eller menneskelige nettverk

JOHANNES TEYSSEN – administrerende direktør i E. On

NORSK DILEMMA
E.on er ikke alene blant de gamle kraftgigantene om å reorientere seg. Nylig ble det kjent at konkurrenten RWE tenker å gjøre det samme. Både E.on og RWE solgte i fjoråret unna oljevirksomheten i Nordsjøen. Rendyrking er trenden.

På utsiden prøver norske kraftinteresser å posisjonere seg i en tid med uvant lave kraftpriser. Det norske håpet er at en mer variabel fornybarproduksjon i Europa skal sikre verdien av norske vannmagasiner. Vannmagasinene kan tappes når vinden ikke blåser og solen ikke skinner i Europa, og gjøre Norge til et batteri for Europa. Derfor bygger Statnett nå nye kraftkabler til både Tyskland og Storbritannia til en samlet pris på tre–fire milliarder euro.

Teyssen tviler på om kablene vil løse de norske kraftproblemene. E.on tror strømprisforskjellene mellom Skandinavia og kontinentet vil bli lavere over tid. Subsidiert fornybar energi vil sette prisen både her og der, og i den type produksjon er grensekostnaden nær null.

Fremtiden er brutal.

– Jeg tror at tradisjonelle energiselskaper, som driver med alt fra kraftproduksjon til salg til sluttbrukerne og definerer seg selv ut fra kraftkilden, vil få det tøft. Vi går mot en æra av nettverk, enten det er fysiske nettverk eller menneskelige nettverk. Det er veldig annerledes fra den kapitaltunge, tradisjonelle olje- og kraftindustrien.

Selvforsynte. Hver ledig flekk av mange privathus på Pellworm er dekket av sibsidierte solcellepaneler. Kundene har rett til å levere overskuddsstrøm inn i nettet

Selvforsynte. Hver ledig flekk av mange privathus på Pellworm er dekket av sibsidierte solcellepaneler. Kundene har rett til å levere overskuddsstrøm inn i nettet

KJEMPER IKKE LENGER IMOT
I lang tid har europeiske kraftprodusenter argumentert mot energi- og klimapolitikken på kontinentet. E.on har vært blant selskapene som har påpekt at politikken har gitt en rekke uønskede konsekvenser: Økt kullforbruk, økte CO2-utslipp og økte energipriser for konsumentene som må betale subsidiene. Nå har E.on langt på vei gitt opp å protestere.

– Det har ingen verdi å leke Don Quijote og kjempe mot vindmøller, sier Teyssen.

I stedet vil han være konstruktiv. Han sier Tyskland og EU har gjort betydelige feil langs veien. Mye av fornybarutbyggingen har vært ineffektiv. En satset på volumutbygging før teknologien var tilstrekkelig modnet. Nå ser han lyspunkter. Implementeringen er blitt mer markedsbasert.

Han blir filosofisk når han snakker om de enorme subsidiene tyskerne betaler for energiomleggingen. Han sier det er vanskelig å sette verdi på flertallets overbevisning. Han mener et samfunn gjør mange prioriteringer som ikke bare er styrt av hensynet til kostnadseffektivitet. Som eksempel nevner han at Norge kunne vært mye billigere å drive dersom en spredt befolkning ble samlet i et par store byer.

– Hvis et klart flertall av tyskerne sier ja til å gjennomføre «Energiewende», er det vel riktig å gjøre det selv om det koster?

Magasinet har fått nye nettsider! Denne helgen får du hele Magasinet gratis. Tilbud på DN Helg i 3 måneder her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Informasjonskapsler og personvern

Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner