Denne artikkelen var på trykk i Dagens Næringslivs lørdagsmagasin 20. oktober 2012.

En kveld hun skulle gjøre rent i leiligheten sin, fant Aliya Turusbekova (30) en underlig svart boks bak radiatoren. Det siste halvåret hadde hun bodd i den forblåste havnebyen Aktau langt vest i Kasakhstan, hvor ingen gater har navn – bare nummer.

Juristen forsøkte å ta sine forholdsregler. Hun og mannen Vladimir Kozlov, landets ledende opposisjonspolitiker, mente de hadde vært telefonavlyttet i åtte år.

Den sorte dingsen bak radiatoren med de lange ledningene satt bom fast. Dagen etter var den borte.

Aliya Turusbekovas ektemann har helt siden i sommer sittet på tiltalebenken i landets største politiske rettssak – utpekt som statsfiende. Tiltalen mot ham er på flere hundre sider, og bevismaterialet er tungt: 62 ringpermer og 11.000 sider hvor telefonsamtaler utgjør en viktig del.

– Alle anklagene mot min mann er basert på avlytting, sier Turusbekova.

Hun ber DN bruke nett-tjenesten Skype.

– Alle i vår omgangskrets blir telefonavlyttet. Vi får ikke noe som helst privatliv, sier hun.

– Privatliv?

– ...

Aliya Turusbekovas nettforbindelse blir brutt. Hun tør ikke fortsette intervjuet på vanlig telefon.

– Den er avlyttet, sier hun.

Ekteparet er mobilkunder hos teleselskapet Beeline, som har gitt myndighetene i Kasakhstan tilgang til sin telefontrafikk. Selskapet eies av Telenor – og en russisk oligark.

Milliardgevinst
– Rent finansielt har investeringen vært veldig viktig for oss, sier Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas.

På Telenors kapitalmarkedsdag i slutten av september holder konsernsjefen seg til det store bildet. Telenor eier i dag 35 prosent av telekjempen Vimpelcom, en investering som snart har gitt 40 milliarder kroner i urealisert gevinst.

– Vimpelcom er en stor og viktig komponent av verdsettelsen til Telenor i dag, og vi har et langsiktig syn på investeringen videre, sier Baksaas til investorene som har møtt opp på Fornebu.

I pausen blir menn i sorte og grå dresser servert små, rosa cupcakes omgitt av blå sommerfugl-lignende propeller.

Vimpelcom er et av verdens største mobilselskaper, med 200 millioner kunder. At rundt 20 millioner av disse kundene befinner seg i land hvor det å snakke på mobiltelefon kan være direkte farlig, har Telenor-ledelsen vært nokså taus om. Selv ikke erfarne aksjeanalytikere som har fulgt Telenor og Vimpelcom vet i dag noe særlig om den hva som foregår i den anonyme enklaven av tidligere sovjetstater, som har 65 millioner innbyggere. Her har delvis Telenor-eide Vimpelcom investert milliarder av kroner i autoritære regimer som Usbekistan, Kirgisistan, Tadsjikistan og Kasakhstan. I disse landene har bruken av mobiltelefon gått fra null til hundre på meget kort tid, og Vimpelcom kom inn på riktig tidspunkt.

Sentrale og erfarne Telenor-topper i styret har vært med på å beslutte ekspansjonen til telekjempen.

– Avtalene hadde ikke blitt noe av uten Telenors støtte, sier en talsmann for den russiske oligarken Mikhail Fridman.

Det startet med et stort og uventet raid. Et oppkjøp så fiendtlig at bare myndighetene kunne komme unna med det.

Kunsten å raide
For å forstå et kasakhisk selskapskupp, må man kjenne til den lokale praksisen. Når en kasakhstaner sier raidertsva, skjønner alle hva som har skjedd.

– En forretningsmann som har hatt suksess og tjener mye penger kan plutselig oppleve at presidenten og hans innerste sirkel ber ham dele godene. De som nekter, kan bli saksøkt, og på basis av rettsavgjørelsen kan hele businessen bli konfiskert og overtatt, sier juristen Aliya Turusbekova.

Avlyttingsinformasjon er et sentralt element i de kasakhstanske raidene, som fullstendig overgår det man kjenner som fiendtlige overtagelser.

– Og du kan ikke gjøre noe med det, sier Aliya Turusbekova uten å fortrekke en mine.

Avtalene hadde ikke blitt noe av uten Telenors støtte Talsmann for Mikhail Fridman russisk oligark og Vimpelcom-eier

– Å drive business i Kasakhstan gjør de korrupte personene som sitter ved makten rikere. Men forretningsmennene graver også sin egen grav. For før eller senere vil noen andre komme og raide selskapet deres igjen, sier hun.

Det var dette de fikk erfare, de tyrkiske investorene som oppdaget Kasakhstan før Telenor og russerne. Og det var takket være et slikt raid at Telenor-eide Vimpelcom kom seg inn i Kasakhstan – i tråd med den lokale kutymen. Gjennom et raidertsva.

Raidet
Historien om hvordan den kasakhstanske presidentens svigersønn skaffet seg et selskap for noen tusenlapper og solgte det videre for flere hunder millioner dollar er mytifisert i næringslivet i Kasakhstan.

Da den tyrkiske investorfamilien Uzan satset på mobiltelefoni i Kasakhstan på slutten av 1990-tallet skaffet de seg solide partnere: Presidentenes datter Dinara og hennes mann Timur Kulibajev, en av landets mektigste forretningsmenn.

Avtalen mellom partnerne i mobilselskapet Kar-Tel var enkel: Kasakhstanerne skulle sørge for nødvendige lisenser og tillatelser, tyrkerne skulle betale.

Men idet mobilbruken i Kasakhstan var i ferd med å ta av, og rundt 100 millioner dollar var investert, fikk tyrkerne store problemer. I en dom fra Verdensbankens voldgiftsdomstol blir flere hendelser beskrevet: Uventede og overraskende rettsavgjørelser, politiaksjoner og generalforsamlinger uten innkallelser kom på løpende bånd. Flere av de tyrkiske ansatte flyktet landet.

En knusende avgjørelse fra landets statlige investeringskomité, som hadde tette bånd og direkte linje til presidentens svigersønn, ble sentral: På et blunk var tyrkerne kastet ut av mobilselskapet og verdiene deres forduftet – med velsignelse fra høyesterett i Kasakhstan, som verdsatte tyrkernes eierandel til 3000 dollar.

Allerede året etter, i 2004, ble mobilselskapet solgt videre til et delvis norskeid selskap: Vimpelcom. Prisstigningen var ikke ubetydelig. Selskapet som landets høyeste rettsinstans nettopp hadde verdsatt til noen tusenlapper, gikk nå for 350 millioner dollar – eller 2,1 milliarder kroner.

Men det var bare begynnelsen.

Tyrkisk pepper
Tyrkerne ga seg ikke uten kamp. De mente seg utsatt for et komplott iscenesatt av Kasakhstans presidentfamilie og tok saken til Verdensbanken for brudd på bilaterale avtaler mellom Kasakhstan og Tyrkia. I Verdensbankens voldgiftsdomstol ble staten Kasakhstan dømt til å betale de tyrkiske investorene en erstatning på 125 millioner dollar, 750 millioner kroner. Konklusjonen var knusende: En «ulovlig» og «krypende ekspropriasjon», heter det i dommen.

Dommerne hadde ikke problemer med å skjønne at tyrkerne følte seg utsatt for et komplott:

«Det er klart at presidentens familie spilte en rolle, om ikke annet så i kulissene», heter det i dommen.

Kasakhstans anke vant ikke frem.

«Ingen vet hvem som mottok de 350 millioner dollarene som ble betalt for Kar-Tel», hevdet tyrkerne i voldgiftsretten.

Delvis Telenor-eide Vimpelcom har heller ikke avslørt hvem telekjempen kjøpte selskapet av.

From Russia with love
August 2004. Seks år etter at Telenor betalte 1,2 milliarder kroner for en fjerdedel av et konkurstruet mobilselskap i Moskva, så fremtiden lys ut for mobilselskapet Vimpelcom. Med norske Jo Lunder som toppsjef, Telenor-veteraner i styret og frisk kapital var teleselskapet på plass i Russland. De største og raskeste gevinstmulighetene lå i de nye markedene som vokste frem hos naboene i det tidligere Sovjetunionen.

– Disse kjøpene har vår fulle støtte. Vi har store forventninger til markedet, uttalte en pressetalsmann for Telenor.

Men Vimpelcoms satsing i diktaturstatene i Sentral-Asia kom raskt i skyggen av en komplisert eierskapskrangel mellom de to storeierne, Telenor og den mektige russiske oligarken Mikhail Fridman. I kampen om kontrollen over Vimpelcom har Telenor utkjempet rettssaker på tre kontinenter og avvist alle forslag om å trekke seg ut av selskapet. Teleselskapet har også fått politisk drahjelp på internasjonalt toppnivå av blant andre statsminister Jens Stoltenberg, daværende statsminister Kjell Magne Bondevik og daværende næringsminister Børge Brende. I Vimpelcoms styre har Telenor plassert flere av sine konserndirektører, og de siste tre årene har konsernsjef Jon Fredrik Baksaas selv sittet i Vimpelcom-styret.

Samtidig fikk Vimpelcom klarsignal til å erobre markedsandeler i det tidligere Sovjetunionens mørkeste bakgårder.

Første stopp på Silkeveien
Kasakhstan er det mest fremgangsrike og lovende av alle landene langs de sentralasiatiske steppene. Landet hadde det meste – et gryende mobilmarked, sterk økonomisk vekst og en president som har sittet i over 20 år.

President Nursultan Nazarbajev har hersket i Kasakhstan siden kommunismens fall, og partiet hans har sikret seg opptil 95 prosent flertall ved hvert eneste valg. Å kritisere ham eller omtale informasjon om hans finansielle forhold er ikke anbefalt. Presidentens nærmeste har hatt en egen evne til å skaffe seg milliardverdier i det olje- og gassrike landet. Presidentens nærmeste rådgiver, som motstandere har kalt «milliardæren uten forretninger», er ifølge magasinet Forbes en av verdens rikeste.

Da Vimpelcom kjøpte seg inn i Kasakhstan i 2004 hadde selskapet bare 600.000 kunder. Antallet mobilabonnementer kunne bare gå en vei: oppover.

Det skulle Telenor og Vimpelcom nyte godt av, men telekjempen måtte dele med en partner: «For lokal kunnskap og for å dele den finansielle risikoen», sa Vimpelcom-ledelsen i en telefonkonferanse med investorer og analytikere da partnerjakten startet.

Året etter var jakten over. Men så veldig lokal fremsto Vimpelcoms nye kasakhstanske partner ikke: Vimpelcoms nye medeier i Kar-Tel hadde adresse på Kypros, og var godt skjult bak navnet Crowell Investments Ltd. Hvilke kasakhstanere som dermed var de lokale partnerne, var ukjent og ble holdt hemmelig.

Spekulasjonene spredde seg i de få gjenværende uavhengige mediene i Kasakhstan. Kunne det være at presidentens innerste sirkel fortsatt hadde en finger med i spillet i mobilselskapet?

«Alt og alle overvåket»
En vits kasakhstanerne ler godt av, er basert på en sann historie. President Nursultan Nazarbajev har tre døtre. Da den yngste giftet seg med sønnen til presidenten i nabolandet Kirgisistan og alle lurte på hvorfor hun endte opp i nabolandet, var forkl#229en at Kasakhstan ikke har råd til flere svigersønner.

Den svigersønnen som trolig har plaget Kasakhstans president aller mest, er Rakhat Aliyev.

I en årrekke var Aliyev gift med presidentens eldste datter Dariga og dermed sentral i presidentens aller innerste sirkel. Han var blant annet toppsjef for Kasakhstans skattepoliti, han var viseutenriksminister og toppsjef for sikkerhetstjenesten. I 2007 havnet han i unåde, ble skilt fra presidentdatteren og flyktet landet – angivelig med en server på 700 gigabyte under armen som skal ha inneholdt avlyttingsopptak som kompromitterer landets øverste politiske ledelse og mektige forretningsfolk. Ett etter ett ble disse lydopptakene lagt ut på internett.

Presidentapparatet mente Aliyev sto bak den massive lekkasjen av avlyttede samtaler, en påstand Aliyev benektet.

I sin bok «The Godfather-in-law», som gir et innblikk i landets aller innerste maktsirkler, skriver imidlertid Aliyev om lekkasjene:

«Det ble klart for alle at alt og alle ble overvåket».

Gullrushet
Delvis Telenor-eide Vimpelcom var fra første stund uvanlig hemmelighetsfull om satsingen i Kasakhstan: Hvem mottok pengene? Hvem ble selskapet kjøpt av? Hvem var den lokale partneren? Vimpelcom kunne ikke svare noe særlig.

I 2004 hadde Vimpelcom solgt halvparten av det kasakhstanske mobilselskapet Kar-Tel til det kypriotiske selskapet Crowell Investments til kostpris – 175 millioner dollar eller én milliard kroner. I løpet av de neste årene eksploderte mobilbruken i det sentralasiatiske landet, og Kar-Tel spiste markedsandeler.

I 2008 var antallet abonnenter i Kar-Tel tidoblet til seks millioner, og Vimpelcom benyttet seg av en rett til å kjøpe tilbake noen av aksjene. Med selskapets sterke vekst som forkl#229, skjøt prisen i været.

Crowell Investments fikk 562 millioner dollar, eller 3,2 milliarder kroner, for 25 prosent av selskapet. Dette innebærer at verdsettingen av Kar-Tel hadde tatt seksgangeren på bare tre år. De ukjente eierne bak Crowell Investments hadde altså gjort et varp som overgår selv de mest risikovillige investorers fantasier.

På hjemmesiden til et av Kasakhstans største private investeringsfond ligger det fremdeles viktig informasjon om den elleville prisstigningen. Salget av minoritetsposten i det kasakhstanske mobilselskapet Kar-Tel fremheves som ett av selskapets milepæler – fordi avkastningen er milevis over hva selv et vellykket oppkjøpsfond tør håpe på. Investeringsfondet kontrolleres av en av presidentens aller nærmeste menn, Bulat Utemuratov – også kjent som «milliardæren uten forretninger».

Hvorfor var presidentens nærmeste rådgiver så fornøyd med avtalen at han skrøt av det på hjemmesidene sine? Kunne det være at Crowell Investments også kontrolleres av Bulat Utemuratov?

I pressemeldingen Vimpelcom sendte, var beskrivelsen av partneren sparsommelig: «Eier og styremedlem i ATF Bank».

Taushetens lov
En sentral kilde med svært god kjennskap til avtalen, tør ikke engang å uttale den lokale partnerens navn på telefon.

– Jeg tror ikke jeg vil hjelpe deg med å si navnet. Jeg vil ikke få problemer, sier mannen som ordlegger seg i rebusform:

– Alle i Kasakhstan vet hvem det er. Han var en veldig kjent og mektig politiker. Han eide en av de største bankene i Kasakhstan, som ble solgt til en europeisk bank.

– Hvorfor ville Vimpelcom ha en lokal partner, tror du?

– Kasakhstan er et land der ... ja, for å eliminere risikoen. Noen ganger kan jo plutselig domstolene endre mening for eksempel. Så det var nok for å komme seg unna potensielle problemer.

En annen kilde med svært god kjennskap til avtalen, sier at eieren har svært gode forbindelser og er hovedeier i ATF Bank, men nekter å uttale navnet hans.

– It’s complicated, sier en tredje kilde med innsikt i avtalen, som lover å snakke om den hemmelige partneren noen dager senere.

Han tar aldri telefonen igjen.

Milliardæren uten forretninger
Presidentens finansdirektør, kasserer og «consigliere». Karakteristikkene av den 55 år gamle Bulat Utemuratov er mange, og de aller fleste peker mot hans meget sterke bånd til president Nursultan Nazarbajev.

I mer enn 20 år hadde den mørke mannen med den fyldige barten betrodde posisjoner helt på toppen i Kasakhstan. Han har vært i diplomatiet, ledet landet sikkerhetsråd og vært en av president Nursultan Nazarbajevs mest betrodde menn. I 2005, da Vimpelcom fikk inn sin mystiske lokale partner i Kasakhstan, satt Utemuratov i landets sikkerhetsråd. Året ble han innsatt som øverste leder av presidentadministrasjonen. Utemuratov blir sagt å være en av få som kan ringe presidenten og vente svar umiddelbart.

Å drive business i Kasakhstan gjør de korrupte personene som sitter ved makten rikere Aliya Turusbekova jurist

I 2008 kom også toppbyråkraten Utemuratovs finanser til syne, idet han solgte banken ATF Bank til italienske Unicredit. Salget gjorde ham ifølge tidsskriftet Forbes til en av Kasakhstans første offisielle dollarmilliardærer. Nylig gjorde han nok et hopp på milliardærstigen, da gruvegiganten Glencore kjøpte seg inn i Kasakhstans ressursrike råvareindustri. Bulat Utemuratovs fond har også kjøpt de gull- og lysekronebefengte luksushotellene til Ritz Carlton i Moskva og Berlin.

Er det denne mannen som også er Vimpelcoms partner i Kasakhstan? Svaret ligger på en middelhavsøy.

En farlig pakke
– Ingen forretningsfolk i Kasakhstan er trygge, sier juristen Yevgeniy Zhovtis.

Han er en av Kasakhstans mest kjente forsvarsadvokater, og har markert seg internasjonalt som landets mest respekterte menneskerettighetsforkjemper. Han har vitnet for den amerikanske kongressen om situasjonen i Kasakhstan og vært i Norge som valgobservatør.

– Er du ikke nær makten, så er du i risikosonen. De vil bruke statens strukturer – sikkerhetspolitiet, skattemyndighetene – til å frata deg rikdommen. Så du må være i presidentens krets. Det er eneste måte å forbli trygg og ikke miste sin velstand på.

Zhovtis er en av fem menn med høy integritet som har fått ansvaret med å omfordele 84 millioner dollar i kasakhstanske korrupsjonsinntekter som ble konfiskert i Sveits.

– Dette landet er basert på personlige garantier, ikke institusjonelle. Den eneste måten å være beskyttet på, er gjennom presidenten og myndighetspersoner. Den politiske makten og den økonomiske går hånd i hånd i Kasakhstan, sier Zhovtis.

Blir man partner med Utemuratov-familien, er man trygg, mener Zhovtis.

– Bulat Utemuratov er en av presidentens allierte. Han har stor innflytelse, både politisk og økonomisk, også nå som han er blitt en bakspiller, sier han.

Ditt nærmeste skatteparadis
Vimpelcoms lokale partner i Kasakhstan har valgt seg Kypros, favoritt-skatteparadiset til forretningsmenn i hele det tidligere Sovjetunionen. Men hvem som er den endelige eieren av Crowell Investments, som eier 25 prosent av Kar-Tel, skjules godt bak stråselskaper i fire ledd.

«Vennligst bemerk at jeg ikke er autorisert til å gi noen informasjon om selskapet og dets eier», skriver den kypriotiske administratoren av stråselskapene, Fedra Theophanus i Worldwide Corporate Services i Limassol i en epost til DN.

Følger man Telenor-eide Vimpelcoms eierskap verden over med en blyant, ender man opp med en solid krusedull. Også Vimpelcom har plassert eierskapet til det kasakhstanske mobilselskapet på Kypros.

Her er Vimpelcoms norske toppsjef Jo Lunder styreformann, og med seg i styret har nordmannen to menn fra presidentens innerste sirkel: Timur Issatajev, Bulat Utemuratovs høyre hånd og fondsforvalter gjennom mange år.

Og ikke minst: Alidar Bulatovich Utemuratov, Bulat Utemuratovs sønn.

Vimpelcom har aldri navngitt medeieren i Kasakhstan, men styreinformasjonen gir et utvetydig bilde av hvilken innflytelse presidentens nærmeste rådgiver i en årrekke har hatt og fremdeles har på Vimpelcoms mobilselskap i Kasakhstan. Både hans eldste sønn og hans nære medarbeider sitter i meget sentrale posisjoner.

Bulat Utemuratov takker nei når DN henvender seg for å snakke om Crowell Investments.

«Because of busy schedule of Mr. Utemuratov, let me let you know that unfortunately, it is impossible to take the interview», skriver assistenten hans i en epost.

Jeg kan ikke
Konsernsjef i Vimpelcom, norske Jo Lunder, blir først helt stille når DN spør hvorfor den tidligere presidentrådgiverens sønn Alidar Utemuratovs sitter i styret til Kasakhstan-operasjonens kypriotiske eierselskap. Ifølge Vimpelcoms russiske børsmeldinger sitter han også i styret til Kar-Tel.

Når han får summet seg opplyser Jo Lunder at sønnen til mannen som var presidentrådgiver i Kasakhstan da Vimpelcom kjøpte seg inn der- og etterpå – bare hjelper sin far å drive business.

– Jeg kan. Jeg kan forklare det. Men jeg vil ikke ... Jeg kan ikke. Det er ingen ... det er ingen ... Det er ingen veldig ... hemmeligheter her. Eller spesielle situasjoner. Jeg er nesten fristet til å gjøre det og forklare hvorfor, men igjen er jeg forhindret. Han er kort sagt en veldig begavet sønn i tredveårene som har et stort businesstalent. Han hjelper faren sin å drive investeringsselskapet de har, sier Jo Lunder på telefon fra Vimpelcoms hovedkontor i Amsterdam onsdag denne uken.

– De er engasjert i mange sektorer. Investeringen deres i Kar-Tel er bare en av mange. Jeg har møtt sønnen i møter og styremøter og ved flere anledninger. Så det er faktisk ikke noe spesielt ved dette, sier Jo Lunder.

Øret som hører alt
«Det blir ikke flere advarsler». Beskjeden som var hengt opp foran redaksjonslokalene til Respublika i Kasakhstan med det avkappede hodet til et hundelik, var ikke til å misforstå. Noen uker senere sto redaksjonslokalene i brann. Eksemplarer av den regimekritiske avisen blir stadig konfiskert, det samme blir redaksjonsutstyret. Nettsiden er blokkert uten rettslig kjennelse. Avisens ansatte er blitt banket opp, bortført og arrestert. Og telefonsamtalene deres avlyttes kontinuerlig.

– Vi har lært oss å være veldig, veldig varsomme, sier journalisten Zhanar Kassymbekova.

Når hun skal snakke med kilder, må det skje ansikt til ansikt. Batteriene må ut av mobilen. Alle må sikre seg mot avlytting og sporing. Da hun skulle dekke den mest dramatiske begivenheten i Kasakhstan siden sovjettiden, fikk hun alvorlig trøbbel, og telefonbruken hennes hos Vimpelcoms Beeline sto sentralt.

Det startet med en liten arbeidskonflikt blant oljearbeidere som krevde høyere lønn i mai ifjor, men utviklet seg til det største politiske såret i dagens Kasakhstan – en gryende arabisk vår, en protestbevegelse som satte spørsmålstegn ved det de mener er et totalitært enevelde.

I mai ifjor fikk tusenvis av oljearbeidere sparken, med beskjed om at streiken de hadde satt i gang, var ulovlig. Oljearbeiderne svarte med å innta den mest sentrale plassen i Zhanaozen, en oljeby som ligger midt i den kasakhstanske ørkenen. De ble sittende på denne plassen i mer enn åtte måneder før det smalt.

Diskusjonene om lønnskamp utviklet seg til diskusjoner om nødvendigheten av å endre de politiske maktstrukturene. 16. desember ifjor, dagen da Kasakhstan skulle feire 20-årsjubileet for uavhengigheten fra Sovjetunionen, gikk det galt. Politiet avfyrte flere skudd mot de streikende oljearbeidere. Minst 17 mistet livet, mer enn 100 ble såret.

Samtidig ble all kommunikasjon i hele provinsen lagt død, og ingen rapporter kom ut. Mobiltelefonnettet og internett var nede i nærmere seks døgn, og ifølge menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch var det myndighetene som sto bak. Myndighetene skyldte på en skade i strømnettet. Telenettet var stengt av, og det sosiale nettstedet Twitter var blokkert. Likevel spredte videoer av politiet som skjøt mot folkemengden seg på Youtube. Dermed ble den offisielle versjonen om urolighetene utfordret.

Respublika-journalisten Zhanar Kassymbekova dro til Zhanaozen for å dekke saken, som en av de første reporterne til å rapportere om opprøret. Etter at journalisten hadde dekket konflikten i halvannen måned, ble hun innkalt til avhør hos sikkerhetspolitiet. Der ble hun forelagt opptak og utskrifter av telefonsamtaler hun hadde hatt med oljearbeiderne, men også høyst private samtaler.

– «Hvorfor sa du dette, hvorfor ordla du deg på denne måten?», sa de i en truende tone. De spurte meg om hvorfor jeg snakket om Kirgisistan og om jeg ønsket at de samme revolusjonene skulle skje i Kasakhstan. De beskyldte avisen vår for å gi et ensidig, negativt bilde av begivenhetene, at vi på denne måten prøvde å skade bildet av myndighetene, sier Kassymbekova.

Også hun er kunde hos Vimpelcoms lokale selskap Beeline. Nå truet myndighetene med å sikte henne for paragraf 164 – oppfordring til sosialt hat. En dom vil kunne innebære flere års fengselsstraff.

Kriminalisert
Urolighetene i oljebyen Zhanaozen ble startskuddet på en politisk heksejakt i Kasakhstan. Med bakgrunn i urolighetene siktet myndighetene 37 oljearbeidere og fagforeningsfolk, i det som utviklet seg til å bli to store rettssaker med politiske overtoner. Snart ble også medlemmer av landets største opposisjonsparti arrestert, beskyldt for å «oppfordre til sosialt hat». Blant disse var Valdimir Kozlov, mannen til Aliya Turusbekova, og hans støttespillere.

Begge tiltalene, som hver er på flere hundre sider, baserer seg på opptak og utskrifter av telefonsamtaler og tekstmeldinger samt geografisk posisjonsdata fra basestasjoner.

Det er helt vilt. Du kan ikke snakke på telefonen uten å risikere at du anklages for noe senere Yevgeniy Zhovtis forsvarsadvokat i Kasakhstan

Da rettssakene kom opp i år, fulgte det internasjonale samfunnet nøye med, og menneskerettighetsorganisasjonene fylte opp de ledige plassene i rettssalen i den forblåste havnebyen Aktau. I en fyldig rapport peker Human Rights Watch på at tiltalepunktet «oppfordring til sosial hat» er så vagt og så omfattende at det blir brukt til å kriminalisere grunnleggende rettigheter som ytringsfrihet og organisasjonsfrihet. Amerikanske myndigheter har uttrykt bekymring om at lovteksten brukes til å kneble også fredelige ytringer.

Juristen og menneskerettighetsforkjemperen Yevgeniy Zhovtis har også fulgt rettssaken tett.

– Det er helt vilt. Du kan ikke snakke på telefonen uten å risikere at du anklages for noe senere. Avlyttinger uten rettslig kjennelse og bruk av telefonsamtaler i systematiske svertekampanjer er svært utbredt i Kasakhstan. Hvordan skal jeg kunne ringe noen, hvis jeg ikke vet om samtalen min vil bli avlyttet? Selv ikke når vi snakker sammen ansikt til ansikt uten å gå via mobilen, er vi sikre. Vi må ta ut batteriet før vi kan snakke, sier Zhovtis.

Han frykter det verste.

– Hvis jeg sier i en privat samtale at jeg mener regjeringen burde gå, kan jeg anklages for å ville velte regimet, sier han.

Avlyttingens konsekvens er at den fullstendig ødelegger det sivile samfunn, mener han.

– Et sivilt samfunn kan ikke utvikle seg i en totalitær ideologisk omgivelse hvor du ikke vet hva du kan si og ikke si på telefonen, sier Zhovtis.

Den frittalende advokaten har nettopp fått to advarsler som han mener det er grunn til å ta litt mer på alvor enn tidligere trusler. Begge handler om at han nå er mer i faresonen enn noensinne.

– Den ene kom fra en kilde med god kjennskap til myndighetene, den andre fra et tungt kriminelt miljø, sier Zhovtis, som ikke vil forlate landet før rettssaken mot landets ledende opposisjonspolitiker Vladimir Kozlov er over.

– Han er min venn. Han støttet meg da jeg satt i fengsel. Nå er det min tur til å støtte ham.

Sosialt hat
Noen dager etter den avbrutte Skype-samtalen, møter DN juristen Aliya Turusbekova i Genève.

– Dette er min offisielle telefon, som er avlyttet, sier hun og drar frem en litt enklere telefon.

– Har du to telefoner??

- Nei, jeg har mange flere. Når alle samtalene vi har blir avlyttet, må vi skifte så ofte vi kan.

– Hvor mange?

– Mellom 35 og 40, sier hun.

I nøytrale Sveits kan hun snakke fritt – uten frykt for avlytting. Under rettssaken mot mannen ble hun utsatt for en oppskakende hendelse. Plutselig lå en samtale mellom henne og en ung mann ute på internett. I samtalen kommer det frem at Turusbekova er utro med denne mannen. Problemet er bare at samtalen ifølge Alyia aldri har funnet sted. Hun mener hennes stemme er klippet ut av andre avlyttede samtaler og limt sammen med en ukjent mannsstemme.

Juristen er i Genève for å rapportere i FN om hvordan forfølgelsen av kritikere og opposisjonelle blir verre for hver dag som går i Kasakhstan. Dagen etter skal hun videre til Brussel for å møte EU-politikere. Hun ser ikke bort fra at det å snakke med en norsk avis kan gi henne problemer senere.

– At dette blir kjent i utlandet, er den eneste beskyttelsen vi har, sier hun.

I forrige uke ble Vladimir Kozlov dømt for å ha oppildnet til sosialt hat og for å ha forstyrret den konstitusjonelle orden som en del av en kriminell gruppe. Han ble ilagt syv og et halvt års fengsel, og alle hans eiendeler er konfiskert. Reaksjonene kom umiddelbart.

«Kozlov betaler en høy pris for å kritisere kasakhstanske myndigheter», uttalte Human Rights Watch.

«Myndighetene bruker rettsvesenet til å kneble den politiske opposisjonen», uttalte amerikanske myndigheter da dommen falt, og fortsatte:

«Kasakhstan har ikke klart å gi Kozlov det minimum av rettslige garantier for en rettferdig rettssak. Dette gir grunn til å tvile på landets respekt for menneskerettigheter, fundamentale friheter og lovens bokstav».

Med rett til å lytte
– De sentralasiatiske landene har veldig vage lover på hva som defineres som ekstremisme eller mistenkelig oppførsel. Alle som kan tenkes å være av den typen, vil veldig lett bli avlyttet, sier nordmannen Ivar Dale på en dårlig telefonlinje fra Kasakhstans tidligere hovedstad Almaty.

Han har i flere år drevet Den norske Helsingforskomiteens kontor i Sentral-Asia.

– Sikkerhetstjenestene har fullt mandat til å avlytte på den måten de selv har lyst til. De har lite begrep om menneskerettigheter og demokratiske prinsipper. Det er særlig de som mistenkes å være i opposisjonen som rammes. Du trenger ikke være involvert det vi hjemme tenker på som kriminalitet. Bare det at du kan mistenkes å være kritisk til regimet er grunn nok i seg selv, sier han.

Sikkerhets-tjenestene har fullt mandat til å avlytte på den måten de selv har lyst til. De har lite begrep om menneskerettigheter og demokratiske prinsipper Ivar Dale den norske Helsingforskomité

En kilde med inngående kjennskap til telesektoren i de tidligere Sovjet-republikkene generelt og Kasakhstan spesielt, sier følgende:

– Vanligvis vet ikke mobilselskapet engang hva sikkerhetstjenesten foretar seg i deres eget mobilnett. De får bare tilgang til infrastrukturen din. Så snart utstyret er installert, og myndighetene har skaffet seg tilgang, har ikke lenger mobiloperatørene noen kontroll.

Han snakker om den myndighetspålagte avlyttingen som omfatter alle typer data, ikke bare samtaler, men også internett-trafikk. Teleselskapene er pålagt å installere utstyr som gir myndighetene tilgang til en bakdør inn i egen infrastruktur. Gjennom denne bakdøren får politi og sikkerhetstjeneste mulighet til å avlytte samtaler og hente ut trafikkdata. Teleoperatørene er også lovpålagt å gjøre tiltak for å forhindre at metodene blir kjent. Men de har ingen kontroll på om denne bakdøren brukes på en lovlig måte.

– Det er myndighetenes ansvar å sørge for at det skjer innenfor lovens rammer.

Verktøy
Journalisten Zhanar Kassymbekova er overbevist om at teleselskapene kommer til å få trøbbel dersom eller når den kasakhstanske presidenten Nazarbajevs totalitære regime en dag faller. Da vil teleselskapenes rolle i avlyttingen komme for dagen, slik det har skjedd i andre tidligere diktaturer, mener hun.

– Offentlige granskninger vil vise hvordan regimet har fungert, og avlyttingsbruken vil bli et viktig tema. Det vil bli vanskelig for teleselskapene å sannsynliggjøre at de ikke visste hva som foregikk. Selskaper som Beeline, som har samarbeidet med myndighetene og hjulpet dem i den omfattende avlyttingen, vil bli stilt til ansvar.

På midten av 2000-tallet hadde bare hver tredje kasakhstaner mobiltelefon. Nå er det flere simkort i Kasakhstan enn innbyggere.

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.