En skolemassakre blir springbrettet til en kometkarriere som popartist for unge Celeste (Raffey Cassidy). Premisset er slett ikke søkt eller usmakelig, men en kommentar til hvor lett følelser lar seg kommersialisere om forholdene ligger til rette for det. Og til hvordan musikken er med på å forsterke de samme følelsene.
Les også: «Ut