<p>Med etablering av en egen varebørs i 1901 ble det folksomt når hovedstadens grossister møtes til ukentlige varenoteringer.</p>

Med etablering av en egen varebørs i 1901 ble det folksomt når hovedstadens grossister møtes til ukentlige varenoteringer.

Oslo Børs' historie samlet i ny bok: – En institusjon som ser veldig annerledes ut enn den gjorde for 200 år siden

Tekst

Vil du få varsel hver gang Morten Møst publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Oppropene er forstummet og børsbaronene møtes andre steder, men 200-åringen Oslo Børs ligger der fremdeles. Tung på symbolikk og breddfull av historie.

Fakta:

«Oslo Børs: Kamp, kurser og kroner gjennom 200 år»

Av: Camilla Brautaset, Gunhild J. Ecklund og Lars Fredrik Øksendal

367 sider
Universitetsforlaget

Siden den åpnet 15. april 1819 har Oslo Børs forandret og fornyet seg en rekke ganger, fra sine røtter som beskjedent valutavekslingssted til nasjonal markedsplass for aksjer, obligasjoner og etter hvert som varebørs. Siden annen verdenskrig har utviklingen går motsatt vei, fra å være en såkalt kombinasjonsbørs til det den er i dag – en spesialisert fondsbørs. Nesten hele denne tiden har børsbygningen selv – oppført som signalbygg i 1828 – vært den fysiske rammen om finansmarkeder i rivende utvikling, og speilet endringene i norsk økonomi.

– Mange av institusjonene som ble grunnlagt i årene etter 1814, for eksempel Stortinget, gjør jo omtrent det samme fremdeles. Men Oslo Børs er en institusjon som i dag ser veldig annerledes ut enn den gjorde for 200 år siden, og er til nytte for andre grupper på en annen måte, sier Lars Fredrik Øksendal, prosjektleder for boken «Børsen. Markedsplass og møteplass 1819-2019».

– Oslo Børs har alltid måttet kjempe for sin egen relevans. Den har stått overfor stadig tilbakevendende utfordringer, og de har kommet fra to kanter. Den ene er at Børsen må være til nytte for noen. I perioder kan man snakke om en børsbygning på jakt etter nyttefunksjoner å fylle seg med. Den andre utfordringen har vært konkurranse fra andre omsetningsarenaer, sier Øksendal.

Lesesal. Helt fra starten var det et mål å gjøre Børsen til både møteplass og informasjonskilde. Børsens bibliotek som hadde tusenvis av oppslagsverker og dessuten utenlandske aviser, var et virkemiddel til å oppnå dette.

Valutakurser. Børstjener Storm Larsen oppdaterer kursene 18. august 1949 etter at den norske kronen ble nedskrevet med 30,5 prosent mot amerikanske dollar. Den norske regjeringen fulgte britene, og tok sin beslutning uten å spørre Norges Bank.

Privatisering

Øksendal og hans medforfattere peker på privatisering og omdannelse til aksjeselskap i 2001 som den viktigste enkeltstående endring i historien om Oslo Børs, og den er bakgrunnen for det som kan vise seg å bli den nest viktigste: Kampen om kontrollen over Oslo Børs som utkjempes akkurat nå, mellom de internasjonale storebrødrene – Euronext og Nasdaq. Boken følger budkampen frem til januar.

– Ved privatiseringen i 2001 var et av argumentene at Børsen kunne få del i den konfigureringen som fant sted på det europeiske markedet. Den daværende børsdirektøren så klart for seg at Oslo Børs skulle gå inn i en større enhet. Men han gjorde opp regning uten vert – eierne Børsen fikk, hadde andre ambisjoner. Et oppkjøp ville være et klart brudd med det som har vært Børsens tenkning frem til nå, sier Øksendal.

Det er ingen mangel på drama i historien om Oslo Børs, men forfatterne peker på at langt fra alle dramatiske episoder har ført til dramatiske endringer.

– Jobbetiden, skipsfartsboomen sent på 1930-tallet og oljeboomen på 70-tallet er slike episoder der børsen tar av et øyeblikk, og faller så tilbake. Men med oppturen på 1980-tallet var det annerledes. Den var ikke bare en boom som sluttet med krakket i 1987, den var begynnelsen på en epoke der børsen ble varig viktig for næringslivets finansiering, og ble oppfattet som det i samfunnet for øvrig.

<p>Krakk. Den svarte tirsdagen i oktober 1987 falt aksjekursene på Oslo Børs med nesten 20 prosent, som reaksjon på dramatiske kursfall i New York dagen før. På denne tiden foregikk handelen fremdeles på tradisjonelt vis, med opprop og håndsignaler. </p>

Krakk. Den svarte tirsdagen i oktober 1987 falt aksjekursene på Oslo Børs med nesten 20 prosent, som reaksjon på dramatiske kursfall i New York dagen før. På denne tiden foregikk handelen fremdeles på tradisjonelt vis, med opprop og håndsignaler.

Mektige Jarve

I rekken av børskommissærer og -direktører trekker Øksendal frem Erik Jarve (1946-1994).

– Mye blåste Børsens vei på 80-tallet, men Jarves fortjeneste var å utnytte handlingsrommet som de nye tidene skapte. Det gjorde han på to plan. Jarve var ekstremt god til å bygge sin fortelling om at Børsen er viktig for samfunnet, et grunnlag for finansiering av norsk næringsliv. Dette var en argumentasjon som appellerte til industrien og til myndighetene, og med dette traff Jarve også Arbeiderpartiets hjemmebane. Samtidig var Jarve flink til å utnytte gode tider til å styrke Oslo Børs, pusse opp bygningen og ta de første skritt mot et databasert handelssystem, sier Øksendal.

Så mektig var han, at det et var vanlig å snakke om Erik Jarves børs.

– Det begrepet kan brukes om institusjonen han skapte, og hvordan omverdenen omfattet Børsen, men også hvordan Jarve selv så på Børsen: Det var hans børs, sier Øksendal.

Slutten på Jarves epoke ble dramatisk. I 1994 ble han oppsagt på grunnlag av opplysninger om sammenblanding av Børsens økonomi og hans egen. Dagen etter ble han funnet død. Jarves fall og selvmord er bare kortfattet behandlet i boken.

– Behandlingen er basert på en faglig vurdering. I omtalen av en viktig, formgivende aktør som Erik Jarve, kan vi vanskelig unngå å ta med at det endte med tragedie, og vi peker på noen av de problemene som kan ha ledet dit. Å gjøre det større enn den minimumsversjonen vi landet på, ville imidlertid gitt lite til forståelsen av Børsens utvikling og ha representert et faglig blindspor.

Hensynet til de gjenlevende har også veid inn.

Øksendal sier at oppdragsgiveren, Oslo Børs, ikke har forsøkt å påvirke fremstillingen, hverken av Jarve eller Børsens historie for øvrig.

– Vi har hatt full faglig frihet i arbeidet og har aldri opplevd noe press på noen måte, sier han.

Større. I 1911 gjenåpnet børsen etter en kostbar utvidelse - et dristig prosjekt i kjølvannet av det store børskrakket i 1899..

I festskrud. Børsens 100-årsjubileum i 1919 ble feiret med bokutgivelse og kongen til stede. i børsbygningens atrium - indre gårdsplass - underholdt Kristiania Handelsstandsforenings sangkor.

Grå hverdag. Dresskledde menn samlet til handel med verdipapirer i etterkrigstiden. Kvinnen til høyre er børsreferent Aagot Daae, som aldri var formelt ansatt ved Oslo Børs, men arbeidet der i 55 år med å skrive blant annet børsinformasjon for avisene.

13

most@dn.no

Camilla Brautaset, Gunhild J. Ecklund og Lars Fredrik Øksendal: Børsen. Markedsplass og møteplass 1819–2019.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk