En kaldfront fra Sibir, med kallenavnet «beistet fra øst», har skapt kulderekorder og snøkaos i Norge og resten av Europa denne vinteren. I midten av februar var deler av Europa kaldere enn Nordpolen, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Den første vårdagen 1. mars ble 21 norske kulderekorder slått.
Fakta: Mohsen Anvaari
Alder: 33 år.
Bakgrunn: Født og oppvokst i Iran, bor nå i Trondheim. Har bodd i Skandinavia siden 2008. Utdannet innen it, jobber som naturfotograf og frilans it-konsulent.
Aktuell: Fotoprosjektet «Melting beauties» er en fotoserie av isbreer på Norges fastland og Svalbard. Luftportrettene er tatt med drone.
Den snørike vinteren har effekt på norske isbreer, forteller Geir Moholdt, forsker ved Norsk Polarinstitutt.
– At det snør mye en vinter, har positiv innvirkning på isbreene. Det kan hende at isbreene i Sør-Norge legger på seg, sier han.
Snøkonto
De siste ti årene har isbreene trukket seg tilbake raskere enn før, som følge av menneskeskapt global oppvarming, påpeker Moholdt.
– De fleste isbreer blir tynnere og mindre. Det skyldes blant annet at klimaet er varmere enn det det var i Den lille istiden, en kald periode fra 1500- til midten av 1800-tallet.
Men selv om hovedtrenden er at isbreene smelter, kan breenes massebalanse variere fra år til år. I likhet med en bankkonto, er isbreenes størrelse et resultat av innskudd og uttak. Innskuddet kommer i form av snøfall. Uttaket skjer når isen smelter om sommeren. Det er ennå for tidlig å si hvilken innvirkning årets kuldebølge og snøfall har på isbrekontoen på sikt.
Isforsker. Geir Moholdt er glasiolog og ekspert på kryosfæren - «alt som er kaldt». Han har doktorgrad om isbreer. Her måler han tykkelsen på snøen.
– Det kommer an på hvor varm sommeren blir. Snøfallet kan kompensere for smeltingen om sommeren, men det kan vi ikke si noe om ennå, sier Moholdt.
Sibirsommer?
For å måle isbremassen har forskerne mange metoder: sjekke målestaver som står plassert rundt omkring på breene, satellittmåling eller radar. Moholdt selv er ekspert på satellittmåling og tok doktorgrad om isbreene på Svalbard.
– For noen år siden hadde vi en snørik og kald vinter kombinert med en kjølig sommer. Da la breene på seg, men dette blir sjeldnere.
– Så vi kan håpe på en kald sommer for isbreenes skyld?
– Det er lov å håpe.
Nigardsbreen. Nigardsbreen i Sogn og Fjordane er en av breene som har hatt størst tilbakegang. I 2017 trakk den seg tilbake 54 meter, og 367 meter de siste ti årene, ifølge målinger fra NVE.
Svalbard. Sprekker i Nordenskiöldbreen på Svalbard. Rundt 60 prosent av Svalbard er dekket av is. Siden 2001 har Svalbard-breenes massebalanse vært negativ. De smelter mer om sommeren enn de «feiter seg opp» på snø og is om vinteren, og tendensen har akselerert, særlig i de vestlige delene av Svalbard, ifølge Norsk Polarinstitutt.
Breheimen. Austre Kollebreen ligger i nasjonalparken Breheimen i Oppland fylke.
Går tilbake. Nigardsbreen er oppkalt etter gården Nigard, som ble knust av isen på 1700-tallet, en kald periode da breene rykket fremover. Siden da har den trukket seg kraftig tilbake.
Sprekker i isen. Smeltevann har skapt en elv gjennom Longyearbreen på Svalbard.
Oppstryn. Fronten på Erdalsbreen har trukket seg cirka én kilometer tilbake siden 1980-tallet.
Kalvet. Isfjell har løsnet fra brefronten. Erdalsbreen er en del av Jostedalsbreen, en populær destinasjon for brevandrere.
Vil påvirke med skjønnhet
På en topptur i Alpene i 2008 fikk iraneren Mohsen Anvaari se en isbre for første gang. Da ble han slått av hvor vakker den var. Han begynte å leke med tanken på å leie et helikopter og fotografere isbreer ovenfra. Da han kjøpte en drone i 2017, virkeliggjorde han drømmen. I fjor sommer reiste han rundt i Norge og fotograferte isbreene.
Ikke gå glipp av noe!
Få ukebrev med DN lørdags beste reportasjer og anmeldelser rett i innboksen.
Meld deg på her– Mange klimafotoserier er ofte litt skremmende. Det er lettere å nå inn med budskapet ved å vise frem skjønnhet, sier Anvaari.
I 2008 flyttet Anvaari fra Iran til Sverige, og fra 2011 er han bosatt i Trondheim. Målet med denne fotoserien er å øke folks klimabevissthet.
– Menneskers livsstil er med på å øke global oppvarming. Å se bilder av isbjørner på smeltende isflak, for eksempel, hadde stor effekt. Ved å vise isbreenes skjønnhet, og isbreenes rolle i folks hverdagsliv, håper jeg å bidra til økt miljøbevissthet.
* (Vilkår)