Krisemaksimalist «tryllet» frem en milliard

Tekst

Laszlo Szombatfalvy (85) kom til Sverige med to tomme hender og ble en av verdens beste aksjehandlere. Nå bruker han halve formuen på å redde verden.

STOCKHOLM: – Om konsentrasjonen av drivhusgass i atmosfæren når toppen ved 450 milliondeler, i tråd med klimaforskernes mest optimistiske forventninger, er risikoen for en seks graders temperaturstigning på 1,8 prosent, det vil si én til 55. Risikoen for at temperaturen øker hele ti grader, er én promille, det vil si én av 1000. Det høres ikke så mye ut.

En pause.

– Men om ett av 1000 fly falt ned, det vil si 80 fly hver dag, ville det ikke lenger finnes noen flytrafikk.

Risikoekspert
Laszlo Szombatfalvy skjenker flaskevann i leiligheten på fasjonable Strandvägen i Stockholm. I år ble han rangert til verdens tredje dyktigste investor gjennom tidene, med over 30 prosent avkastning hvert år gjennom 46 år. Det er likevel ikke derfor DN har fått mulighet til å intervjue den vanligvis mediesky milliardæren.

Laszlo Szombatfalvy

  • Alder: 85 år.
  • Bakgrunn: Utdannet magiker, selvlært aksjehandler.
  • Aktuell: Skjenker halve formuen – cirka 500 millioner svenske kroner – til stiftelsen Global Challenges Foundation.


Forrige uke ble det kjent at Szombatfalvy skal gi halvparten av familiens formue på nær én milliard svenske kroner til sin egen stiftelse, Global Challenge Foundation, med formål om å gjøre det enklere å fatte beslutninger om effektive tiltak mot de største globale risikoene: klimaforandringene, andre miljøødeleggelser, politisk vold og fattigdom. Med på laget er tidligere EU-kommissær Margot Wallström og klimaprofessor Johan Rockström.

– Jeg tror at mitt syn på risiko sterkt har bidratt til at jeg ser mye større farer enn de fleste mennesker. Risiko pleier man å finne ved å multiplisere den eventuelle skade som kan inntreffe, med sannsynligheten for at den skal skje, men det gjelder bare så lenge det handler om økonomiske skader. Når det gjelder liv og lidelse, som ikke kan omsettes til penger, stemmer ikke risikodefinisjonen. Da veier selve skaden mye tyngre enn sannsynligheten. Det har de fleste ikke tenkt på.

– Mangler man en metode for å beregne risiko når det handler om mennesker?

– Ja, i rapportene fra FNs klimapanel konsentrerer man seg om det mest sannsynlige utfallet. De mindre sannsynlige alternativene bryr man seg ikke om, de kommer ikke frem i avisene. Men man skal aldri forveksle det usannsynlige med det umulige.

Magien
Faren var departementsråd i utdannelsesdepartementet. Unge Laszlo studerte jus på tredje året da kommunistene tok makten i Ungarn.

– Ved oppstart det fjerde året sto det på oppslagstavlen at alle som ville ha diplom, måtte avlegge en eksamen om marxismen og leninismen. Det var en liste på 30 pensumbøker. Da snudde jeg på hælen og kom ikke tilbake, sier han.

Men Szombatfalvy trengte en utdannelse. Han tenkte: Hva kan man gjøre som ikke er så politisk viktig? Han bestemte seg for å satse på hobbyen.

– Jeg gikk et år på det statlige artistakademiet. Så ble jeg magiker. Profesjonell!

Under opprøret i 1956 rømte Szombatfalvy og havnet i Sverige. Han livnærte seg som omreisende tryllekunstner i ungarske flyktningleirer, lærte seg brukbar svensk ved hjelp av en ordbok med 800 ord, jobbet senere nattskift på trykkeri, men ødela ryggen. Han tok ettårig utdannelse i økonomi og fikk jobb i økonomiavdelingen i Shell.

Det var her han gjorde sine første aksjeinvesteringer, med 3000 kroner i oppsparte midler og like mye i lånte penger. Han jobbet dag og natt og hoppet etterhvert av jobben i Shell for å satse fullt på aksjer. Szombatfalvy utviklet sin egen modell for aksjevurdering. I 1987 var han god for 250 millioner svenske kroner, solgte alt, sluttet med aktiv forvaltning og investerte pengene på lang sikt i lavrisikoaksjer. I dag har formuen vokst til én milliard.

– Jeg var 60 år da jeg sluttet. Jeg følte jeg hadde nok penger. Jeg ville ha tid til familien, til å lese om andre ting enn aksjer og investeringer. Det var da jeg begynte å interessere meg for klimaspørsmålet. Når man har så man klarer seg, kan man engasjere seg i andre ting.

Ny verdensorden
I 2009 debuterte Szombatfalvy som forfatter med boken «Vår tids största utmaningar», han skriver om klimaforandringer, miljøødeleggelser, masseødeleggelsesvåpen og fattigdom. Global Challenges Foundation har som mål å øke allmennhetens kunnskap om truslene og jobbe for et politisk system som er i stand til å ta tak i problemene på alvor.

– Du rømte fra et kommunistisk Ungarn og ble storkapitalist. Tror du at man kan løse klimakrisen innenfor det kapitalistiske systemet?

– Det er på et vis lettere å ta upopulære avgjørelser i et diktatur, men jeg håper det ikke trengs diktatur i nåværende demokratier for at det skal gå. Det er klart det er en viss risiko med demokratier, at om politikerne fatter nødvendige, men upopulære beslutninger, kan populistene komme til å ta over makten. Derfor er det viktig at folk har kunnskap om og innsikt i de viktigste spørsmålene.

– Mange er engasjert i klimaspørsmålet, men opplever at politikerne ikke gjør noe. Hva kan vanlige folk gjøre?

– De kan gjøre to ting. Det ene er å spre meningene sine, men det er klart det er vanskelig. Klimaspørsmålet handler om trusler som ligger 20, 50, 200 år frem i tid, og da er de fleste ikke så interessert i å høre. Det andre er å innse at det nåværende politiske systemet har denne ulempen. Det nye verdenssamfunnet har ingen politisk ledelse, bare 200 stater som forhandler med hverandre i små eller større grupper. Da blir det dessverre ikke gjort mye. Derfor forsøker vi å fremskynde en global rettsorden, som må komme før eller senere. Det nåværende systemet er irrasjonelt.

En investering
Laszlo Szombatfalvy skal gi bort halve formuen. Helst skulle han gitt bort hele. Han er prinsipiell motstander av store arvesummer, fordi det øker forskjellene mellom mennesker. Han mener at alle større pengesummer burde gå til allmennyttige formål senest etter eierens død.

– Om jeg hadde lykkes i å overbevise min hustru om riktigheten av dette prinsippet, skulle dobbelt så stor kapital vært øremerket stiftelsen. Men siden hun ikke trodde at stiftelsen ville lykkes i å få valuta for pengene, ville hun la barn, barnebarn og barnebarns barn få arve dem på tradisjonelt vis. Derfor delte vi familiens eiendeler mellom oss for noen år siden.

Han fortsetter:

– Den helt overveiende delen av avkastningen på denne investeringen, om det blir noen, kan ikke regnes i penger. Men visse bieffekter kan regnes i kroner. Verdens militære kostnader utgjør rundt 27 milliarder kroner per dag. For hver dag man fremskyndet en global rettsorden der mellomstatlige konflikter ble avgjort av internasjonale domstoler, ville man altså kunne spare minst 20 milliarder kroner.

– Tror du det er mulig å få det til?

– Det vet vi ikke. Det vet man aldri. Men om man ikke engang forsøker, da blir det ingenting.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.





Informasjonskapsler og personvern

Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner