To mammaer og to pappaer

Tekst
To hjem. Søskenparet Joel (5) og Alva (1) har to mammaer og to pappaer og bor halve uken hos hver. Joel leker med mamma Paula Sunnevång, mens mamma Cissi Sunnevång og Alva øver på å gå. Senere samme uke venter Joel på at pappa Nicklas Oscarsson skal bli ferdig med middagen, mens pappa David Oscarsson underholder Alva. De fire foreldrene er opptatt av å ha så like rutiner som mulig

To hjem. Søskenparet Joel (5) og Alva (1) har to mammaer og to pappaer og bor halve uken hos hver. Joel leker med mamma Paula Sunnevång, mens mamma Cissi Sunnevång og Alva øver på å gå. Senere samme uke venter Joel på at pappa Nicklas Oscarsson skal bli ferdig med middagen, mens pappa David Oscarsson underholder Alva. De fire foreldrene er opptatt av å ha så like rutiner som mulig

Flere homofile og lesbiske par får barn. Søsknene Joel (5) og Alva (1) har to mammaer og to pappaer.

Det er lørdag og lunsjtid, og solen henger lavt over bydelen Landala i Göteborg. Hjemme hos Cissi og Paula Sunnevång sitter hele familien rundt bordet: Joel (5), Alva (1), mamma, mamma, pappa og pappa. Paula er gift med Cissi og er biologisk mamma til Joel. Nicklas Oscarsson er Joels biologiske pappa. Han er gift med David Oscarsson, som igjen er biologisk pappa til Alva (1). Cissi er Alvas biologiske mamma. Joel og Alva bor halve uken hos Nicklas og David, halve uken hos Paula og Cissi. 

– Det begynte vel egentlig med løst snakk på sene kvelder, forteller David.

Han ler og ser spørrende på Cissi, som nikker bekreftende.

Fakta: Homofile og barn

I Norge har lesbiske kvinner rett til assistert befruktning på lik linje med heterofile. Sæddonoren må være åpen (barnet har rett til å få opplyst biologisk far når det fyller 18), men må frasi seg farskapet. Assistert befruktning utføres ved Rikshospitalet og en rekke private klinikker. Etter barneloven kan ikke et barn ha både far, mor og medmor. LLH anbefaler at det søkes om medmorskap i god tid før fødsel, slik at alle rettigheter for barn og foreldre er på plass før barnet blir født. 

Etter ekteskapsloven kan også likekjønnede ektepar bli vurdert som adoptivforeldre. I praksis begrenser adopsjonsloven denne retten, ettersom det skal legges vekt på om adopsjonen er gyldig også i fremmed stat som søkeren eller barnet har sterk tilknytning til. I dag er det ingen aktuelle stater som godkjenner adopsjon til homofile.

For homofile menn er muligheten til å bli fedre med juridiske rettigheter og plikter overfor barnet dermed svært begrenset. Dersom en homofil mann stiller som donor til et lesbisk par, kan kun to av de tre være juridiske foreldre.

Avtaler om surrogati er etter barneloven ikke bindende. Det innebærer at den som føder barnet, er barnets juridiske mor og at farskap etableres på de måter som barneloven bestemmer.

Likekjønnede par kan være fosterforeldre på lik linje som heterofile par eller enslige. 
Kilder: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Lovdata, Rikshospitalet og LLH

Flere homofile får barn

For mange fremstår ordningen som uvanlig, men familien Oscarsson-Sunnevång er bare én av etterhvert ganske mange regnbuefamilier. Det finnes ingen offisiell statistikk på hvor mange barn som vokser opp med homofile foreldre, hverken i Sverige eller i Norge.

– Ser vi på alle registrerte partnerskap og likekjønnede ekteskap inngått i Norge i perioden 1993 til 2011, hadde 13 prosent felles barn. Totalt hadde 661 barn i denne perioden to foreldre av samme kjønn som hadde formalisert samlivet, opplyser sosiolog og forsker Kenneth Aarskaug Wiik ved Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Men mange faller utenfor denne statistikken fordi den ikke fanger opp likekjønnede samboerpar med barn. Ut fra tallene vi har kan vi likevel konstatere at stadig flere likekjønnede par får barn, konstaterer Wiik. 

Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) anslår på hjemmesidene at 10.000–20.000 barn i Norge vokser opp med homofile foreldre.

– Noen lesbiske par velger assistert befruktning i Norge eller i utlandet. Noen homofile par får barn med hverandre. Noen menn fungerer som sosiale fedre for lesbiske par med barn, mens andre får barn ved hjelp av surrogat i USA. Det er mange muligheter, og den moderne familien har mange forskjellige konstellasjoner. Trenden er helt klart at flere homofile blir foreldre, forteller leder Bård Nylund i LLH.

Diskuterte grundig

Cissi Sunnevång og David Oscarsson har kjent hverandre siden gymnaset, og Cissi var raskt ute med å foreslå felles barn etter at de begge var kommet ut av skapet. Den gang hadde ingen av de to truffet sine utkårede, men Cissi ønsket at hennes eventuelle, fremtidige barn skulle ha en pappa. David syntes det var en morsom tanke, men i første omgang stoppet det der.

– Jeg var skeptisk til å begynne med. Etterhvert som årene gikk, tenkte jeg mer og mer på fremtiden. Da jeg traff Nicklas, ble det alvor. Han hadde lyst på barn og familie. På det tidspunktet hadde Cissi og Paula allerede vært sammen i flere år. Vi ble også kjent med andre homofile par som hadde skaffet barn sammen. Det fungerte veldig bra, noe som var helt avgjørende for meg.

I årene som fulgte tilbragte de to parene mye tid sammen. De dro på lengre ferier og kortere helgeturer og de diskuterte: Delte de oppfatningen av hva det ville si å være en god forelder? Hadde de samme syn på rutiner og oppdragelse? Selv om konstellasjonen kan sammenlignes med en skilsmissefamilie, påpeker Nicklas at forutsetningene er forskjellige.

– Jeg er selv skilsmissebarn. De første årene etter at mine foreldre skilte seg, var preget av konflikter, og det fantes lite struktur. Det er jo ikke så rart. De fleste forutsetter jo at forholdet skal vare når de skaffer barn. Det er vanskelig å forutse hvordan ting blir hvis man senere skiller seg, forteller Nicklas og fortsetter:

– Vi hadde et annet utgangspunkt helt fra starten av. Vi har pratet om alt og følte oss trygge på at vi skulle få det til å fungere. De færreste diskuterer nok foreldrerollen og oppdragelse så grundig som oss før de skaffer barn.

Storfamilie. Joel og Alvas foreldre ser på seg selv som en storfamilie. En halv uke av gangen er de hos mammaene Cissi og Paula

Storfamilie. Joel og Alvas foreldre ser på seg selv som en storfamilie. En halv uke av gangen er de hos mammaene Cissi og Paula

En sommernatt i juli for snart seks år siden, faktisk midt under Stockholm Pride, kom Joel til verden med keisersnitt og alle sine fire foreldre tilstede. Den første tiden etter fødselen bodde alle fem under samme tak. Foreldrepermisjonen ble delt likt på fire.

– Joel skulle ha to hjem, men det var viktig at alle fire fikk muligheten til å knytte seg til ham den første tiden. Vi skulle være hundre prosent likestilte fra dag én. Det var aldri en diskusjon, det var alle helt enige om, både da vi fikk Joel og senere da Alva ble født, forteller Cissi.

Storfamilien feirer alltid jul sammen og reiser på minst én lengre ferie sammen i året. Annenhver uke samles de til lunsj og familiemøte. Ved hjelp av en felles online-kalender har alle fire til enhver tid oversikt over aktiviteter og planer. David og Nicklas bor bare drøyt to kilometer fra Cissi og Paula.

Kjønnsroller og likestilling

At to par får barn sammen, er ifølge Mona Hovland Jakobsen ikke uvanlig. Hun har vært styremedlem i organisasjonen Regnbuefamilier Oslo og Akershus, som er en av undergruppene til LLH, i snart 20 år. 50/50-ordningen som familien Oscarsson-Sunnevång har, mener hun imidlertid hører sjeldenhetene til.

– Da er det nok vanligere at fedrene blir helgepappaer, eller i alle fall har en mindre andel av omsorgen, sier Jakobsen.

Ifølge statistikken får kvinnelige par barn i langt større utstrekning enn homofile menn. Cirka tre av ti lesbiske par i Norge som er gift eller har inngått partnerskap, får barn, ifølge Wiik. Blant de mannlige parene er det tilsvarende tallet tre av 100.

David og Nicklas vet at de er heldige.

– Veldig mange venner av oss har måttet fortrenge lengselen etter barn. Som homofil mann har du ikke mange muligheter. Vi diskuterte hverken adopsjon eller surrogati i og med at konstellasjonen med Cissi og Paula allerede fantes da jeg traff Nicklas. Adopsjon er uansett kun en teoretisk mulighet, ettersom ingen adopsjonsbyråer i Sverige har avtale med land som tillater homofile adoptivforeldre. Mange homofile menn som skaffer barn med lesbiske par, ender opp med å bli helgepappaer. Det ønsket ikke vi. Vi er utrolig heldige som har denne familien og at det fungerer så bra. Det er nesten som et eventyr, sier David.

To pappaer. Hele storfamilien feirer merkedager og høytider sammen og reiser på minst én fellesferie hvert år. Her er de på besøk hos pappaene David og Nicklas

To pappaer. Hele storfamilien feirer merkedager og høytider sammen og reiser på minst én fellesferie hvert år. Her er de på besøk hos pappaene David og Nicklas

Følelsesmessig tøft

For David, Nicklas, Cissi og Paula handler fordelingen først og fremst om at alle fire skal få samme forhold og tilknytning til barna. Men det å dele foreldreansvaret fra starten av, handlet også om kjønnsroller og likestilling.

– I småbarnsperioden er det nok veldig fort gjort at mammaer nærmest «tar over» og marginaliserer pappaers rolle. Det prøvde vi bevisst å unngå. Jeg og David skulle ta like stor del av ansvaret som Cissi og Paula, sier Nicklas.

Likevel fikk de erfare at både biologi og hormoner påvirker rollefordelingen den første tiden etter de fikk Joel.

– I starten var det følelsesmessig tøft for meg å skulle «dele» Joel med de tre andre, forklarer Paula.

Etter en måned under samme tak skulle Cissi og Paula flytte hjem til sin egen leilighet. Ettersom Paula fremdeles ammet, bodde storfamilien sammen i helgene.

– Intellektuelt sett var jeg helt innstilt på at Joel skulle være hos David og Nicklas to–tre kvelder i uken, men instinktet mitt sa at det var jeg som var best egnet til å ta vare på ham. Jeg var absolutt ikke forberedt på den reaksjonen, og det ble en vanskelig periode, minnes Paula.

Trosset psykologen

Familien bestemte seg for å kontakte helsestasjonen for råd og hjelp i situasjonen. Det skulle de komme til å angre på. Beskjeden fra psykologen var soleklar: Dersom Joel skulle ha mer enn ett hjem i sitt første leveår, var sannsynligheten stor for at han ville bli utrygg. Psykologen sa også at et spedbarn maksimalt kan knytte seg til tre personer. Fire foreldre satt igjen som fire spørsmålstegn.

– Vi følte oss naturligvis tynget av skyld. Samtidig synes vi det var rart at det hverken ble referert til forskning eller undersøkelser, forteller de.

– Det skal sies at bortsett fra den episoden har vi stort sett fått positive og imøtekommende reaksjoner, både fra helsepersonell og i hverdagen ellers. Det er sikkert enkelte som har negative meninger om våre valg, men vi blir heldigvis ikke konfrontert med disse. Det har også skjedd mye på fem år, og i dag har nok helsepersonell større faglig kunnskap om dette og mer erfaring med LHBT-personer, sier Paula.

– Det er tragisk å tenke på at mange heterofile menn antageligvis har fått den samme beskjeden i tilfeller hvor foreldre skiller lag før barnet er ett år. Hvis barnet da kun bor hos mor hele det første året, går far glipp av en veldig viktig periode av barnets liv, påpeker David.

Parene valgte å gå for delt omsorgsrett det første leveåret, til tross for rådet fra psykologen.

– Det har gått helt knirkefritt, både med Joel og Alva. Etter ammeslutt har de begge vært halve tiden hos hver av oss. Vi opplever barna som utrolige trygge, både på seg selv, oss og andre mennesker, sier David.

David var den av de fire som tvilte lengst på tanken om en storfamilie. Han mener at det  ikke er en menneskerett å få barn.

– Men jeg mener samtidig at seksuell legning ikke bør være avgjørende i spørsmålet om hvem som skal ha rett til det.

Byttedag. Alva og Joel har vært hos pappene sine siden torsdag. Nå er det lørdag, og pappa David gir Alva et ha det-kyss før hun og Joel skal hjem til mammaene sine

Byttedag. Alva og Joel har vært hos pappene sine siden torsdag. Nå er det lørdag, og pappa David gir Alva et ha det-kyss før hun og Joel skal hjem til mammaene sine

Jus og biologi

I Sverige, som i Norge, kan et barn kun ha to juridiske foreldre. At Alva og Joel ikke er biologiske søsken, har derfor en viss betydning når det gjelder arv og ved en eventuell separasjon mellom Cissi og Paula eller Nicklas og David. Arven deler de likt ved hjelp av testament.

– Men juridisk sett får ikke jeg omsorgsrett eller samværsrett for Alva hvis jeg og David skiller oss. Vi har tatt de forholdsreglene vi kan og har laget en intern avtale. Men vi tror aldri dette blir en problemstilling, forteller Nicklas.

Utover det juridiske spiller biologien ingen rolle.

– Jeg lurte litt på hvordan det kom til å bli – om man kom til å knytte seg mer til sitt biologiske barn og om jeg ville få sterkere bånd til Alva. Sånn er det ikke blitt. For min del var det snarere mer følelsesmessig intenst da Joel ble født. Han var vårt første barn, og alt var nytt, spennende og skremmende, forteller David.

Familien er forberedt på at barna kanskje selv blir nysgjerrige med alderen.

– Spørsmålene kommer sikkert gradvis. Vi kommer ikke til å legge skjul på noe. Joel vet allerede at han har ligget i Paulas mage og at Alva har ligget i min, forklarer Cissi.

– Vi er ikke bekymret. Selvfølgelig har vi tenkt på at det er et svakt punkt i mobbesammenheng. På den andre siden finner barn alle mulige svakheter hos hverandre, og man kan bli mobbet for alt fra hårfarge til størrelse på nesen. For oss, som for alle andre foreldre, handler det om å få barna til å føle seg trygge, slik at dette ikke blir et usikkert punkt, sier Nicklas.

Joel selv ser ut til å ta det hele med knusende ro. På lekeplassen spør en jevnaldrende hvorfor Joel har to pappaer. Han svarer helt uten å tenke seg om.

– Det er bare sånn det er.

Les også:
Portrettet: Hun fikk kongen til å gråte. Faren er mest opptatt av at hun skal ta busslappen.

Restauranter: Et måltid her er en festforestilling. Som snart er over.

Vin: Kan overta toppen av boblehierarkiet etter Champagne.

Tegneserie: Ukens «Lunch»

Les mer fra Magasinet her

 

Se også: (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Viktig seier for USAs homofile

Informasjonskapsler og personvern

Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner