Misbrukets makt

Tekst
Raina Lowell drev sin egen skobutikk, var gift og hadde to barn. Fem år senere brukte hun crack og heroin. Dopbølgen i USA treffer vanlige folk.

Raina Lowell drev sin egen skobutikk, var gift og hadde to barn. Fem år senere brukte hun crack og heroin. Dopbølgen i USA treffer vanlige folk.

USA oversvømmes av billig dop. Småbarnsmoren Raina Lowell mistet nesten alt da pillene ble byttet med heroin.

Hun pleide å våkne, knuse tablettene, lage sirlige striper av pulveret og sette dollarseddelen til nesen. Så sto Raina Lowell (40) opp og vekket barna. Deretter gikk hun på jobb.

– Rusen var ubeskrivelig. Jeg ble utadvendt, flink med barna og fikset alt. Ingenting kunne skade eller true meg. Alt var varmt og trygt, sier Lowell.

Et par år senere røyket hun crack. Ektemannen hadde forlatt henne. Butikken hennes var lagt ned. Barna var sultne og kalde. Hun brente møblene i huset for å holde varmen. Svindlet og stjal.

– Det var ... sjukt, sier Lowell.

– I løpet av fem år gikk jeg fra å ha et bra liv til å bli en enslig tobarnsmor som røyket crack og satte heroinsprøyter. Hvor sjukt er ikke det?

Heroinkrise
Søndag døde Philip Seymour Hoffman, 46 år gammel.

  Den Oscar-vinnende skuespilleren ble funnet med en sprøyte i armen og rundt 50 poser heroin i leiligheten sin i New York. Politiet mistenker overdose.

Flere av brukerdosene var merket «Ace of Spades» og «Ace of Hearts», en høypotent blanding av heroin og fentanyl. Opiatet brukes for å lindre smerter hos kreftpasienter.

Siden september har miksen ført til over 80 overdosedødsfall i USA. Markedet oversvømmes av billig heroin. En brukerdose kan selges for så lite som 35 kroner.

– Et pilleproblem har utviklet seg til å bli en fullstendig heroinkrise. I hver krok av delstaten trues vi nå av heroin og opiatmisbruk.

Guvernør Peter Shumlin viet hele sin årlige «state of the state»-tale i januar til å snakke om dopproblemet i Vermont, USAs grønne delstat nord for New York.

Siden 2000 er antallet som behandles for opiatavhengighet i Vermont åttedoblet. Overdosedødsfallene ble doblet i 2013.

Over hele USA øker narkotikamisbruket kraftig, men økningen er sterkest på nordøstkysten.  

Området ligger i en tynt befolket transportkorridor mellom Boston, New York og Philadelphia og Montreal i Canada. Dopprisene er høyere her enn i storbyene. Det fører til en jevn tilførsel av piller og pulver.

Hvor dopet til slutt ender opp, er lett å få øye på nord i småbyen Burlington: En tynnkledd kvinne skjeller ut naboene mens hun sparker i en søppelkasse. Hun er tynn som potetskrell, kommunegrå i huden og prikkete langs armene.

Venninnen hennes stirrer tomt ut i luften mens to unge gutter smetter inn i et hus. De forsvinner like raskt ut som de kom. På den andre siden av veien ligger barneskolen.

– Velkommen til ghettoen, sier en kvinne som loser skolebarna over fotgjengerfeltet.

Kerry, en kvinne i 30-årene med et beist av pitbull ved sin side, forsøker å oppdra to små jenter i denne gaten.

– Vi prøver å finne et annet sted å bo. Det er for mye dop her. Det er overalt, sier hun.

 

Rus fra resept
Det er ikke synlige junkier på gatehjørnene som er Vermonts største problem. Epidemien har utspring i medisinskapene hjemme hos mor og far.

– Dette er bondelandet. Det er ikke så mye å finne på. Eller for å være ærlig – det er ingenting å finne på her, sier Dustin Machia.

Han vokste opp som odelsgutt på en stor gård. En vårdag i gymnastiden spurte en kamerat om han ville bli med på kjøretur.

I pausen mellom to eksamener sniffet de det reseptbelagte legemiddelet OxyContin for første gang.

– Det var fantastisk. Helt ubeskrivelig. Jeg kunne ikke få følelsen ut av hodet, sier Machia.

Forbruket gikk raskt fra å koste ham 500 kroner i uken til 17.500 kroner. Snart stjal han verktøy på gården, og pantet metallskrapet bak låven, for å kjøpe dop.

– Folk har en forestilling om at kun fattige og ressurssvake blir misbrukere, men dette kan skje med hvem som helst. Jeg var en normal ungdom fra et godt hjem. Nå stjal, løy og gjorde jeg allslags dumme ting. Og det var ingenting som kunne få meg til å slutte, sier Machia, som har vært rusfri siden 2008.

Bess O’Brien laget dokumentarfilm om heroinmisbruket i Vermont i 2001. I dag er misbruk av reseptbelagte piller et mye større problem, mener hun.

– De finnes overalt – i medisinskapet hjemme, i hyllen på apoteket og hos legen din. Pillemisbruk er lettere å akseptere enn heroin, men det gjør brukeren like avhengig. Det er snakk om opiater, sier O’Brien.

Kort vei
Misbruk av reseptbelagte opiater har økt kraftig i USA de siste årene, ikke minst blant ungdommer. I Vermont har unger helt nede i 12-årsalderen fått hjelp til å bli rusfri.

Fagfolk og tidligere misbrukere sier annenhver tenåring har «knipset» piller i deler av delstaten.  

Opiater er svært avhengighetsskapende, toleransegrensen øker ved misbruk, og kroniske tilbakefall er vanlig uten behandling.

Myndighetene har forsøkt å slå ned på pillemisbruk den siste tiden. Samtidig har legemiddelindustrien endret enkelte opiatmedisiner for å forhindre misbruk. Dette er med på å gjøre veien fra piller til heroin kortere og gir den samme rusen til en brøkdel av prisen.

Lege Fred Holmes kaller dopbølgen en sykdom. Inntil han pensjonerte seg ifjor, hadde han gitt nærmere 150 misbrukere legemidler som demper suget etter dop og lindrer de fysiske abstinensene i kombinasjon med samtaleterapi. Behandlingsformen er omstridt.

– Det er mulig å slutte uten bruk av medikamenter, men problemet er todelt: Det ene er den fysiske avhengigheten som gjør misbrukerne syke. Det andre er den mentale, som gjør at noen blir lettere hektet enn andre. Kombinasjonen av disse to gjør det ekstremt vanskelig å slutte på egenhånd. Suboxone gjør det lettere, sier Holmes.

– Hva sier du til dem som ikke vil behandle dop med dop?

– Dette er ikke et dopproblem. Den egentlige årsaken er at ungdommene våre er stresset og ulykkelige. Så beskjeden min er egentlig veldig enkel: Ta vare på barna deres, sier Holmes.

Bess O’Brien, som laget dokumentaren som fikk guvernøren i Vermont til å slå alarm i sin tv-sendte tale, mener mange lukker øynene for hvor utbredt opiatproblemet er i USA.

– Dette er en sykdom, og vi må behandle det som en sykdom. Vi må fjerne skammen, og få brukerne inn i behandling. Å sende dem i fengsel hjelper ikke, sier O’Brien.

Statsadvokat Tristram Coffin i Vermont er langt på vei enig. Fra 2010 til 2013 ble antallet heroindommer i delstaten mer enn syvdoblet.

– Vi kan ikke arrestere oss ut av problemet. Vi skal fortsatt slå hardt ned på produksjon, trafikkering og salg av narkotika, men så skal vi også behandle syke der det trengs, sier Coffin.

 

Ny sjanse
Raina Lowell fikk hjelp, legemidler, samtaleterapi og en ny sjanse av familien. Hun mistet derimot ektemannen, vennene og den lille skobutikken hun drev i Montpelier.

Når hun torsdag denne uken feirer tre år som rusfri, har hun fortsatt ikke noen fullgod forkl#229 på hvordan det kunne skje.

– Da jeg mistet et barn etter fødselen, ble jeg vippet av pinnen. Jeg ble deprimert, og følte jeg kunne rettferdiggjøre at jeg tok piller. De fjernet dritten. Men at jeg skulle ende opp med å røyke crack og sette sprøyter, var helt utenkelig, sier Lowell.

Da hun var i 20-årene ble Lowell invitert til å tale til avgangsklassen på sitt gamle gymnas. Hun jobbet den gang som fotomodell i New York. I år er hun invitert tilbake, denne gangen som eks-heroinist.

– Det er ikke alle som blir invitert to ganger, konstaterer Lowell.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Informasjonskapsler og personvern

Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner