Elektronisk musikk kan være så mangt. Hans-Peter Lindstrøm har vært i fremste rekke av den internasjonalt respekterte og populære oslodiscoen de siste 10–15 årene, en gren av norsk elektronisk dansemusikk som neppe kan konkurrere med den kommersielle suksessen til artister som Alan Walker og Kygo, eller for den saks skyld kollegene i Röyksopp, men som setter igjen et stort kulturelt avtrykk likevel. Det er som kjent minst like viktig. Men der andre eksponenter for denne «andre retningen» av elektronisk dansemusikk i undergrunnen vektlegger humor, innfall og knudrete lydbilder, har Lindstrøm gjerne omfavnet det episke element.
Hans-Peter Lindstrøm er omringet av den musikalske og teknologiske historien, og lager totalt episk maskinmusikk på sitt nye album.
Lindstrøm og Floating Points søker tilbake det analoge musikkutstyrets begrensninger i en urolig og høyteknologisk tid.