Bob Dylans skillsmisseklassiker blir utvidet med «More Blood, More Tracks»

«Blood On The Tracks» fra ’75 er så klart Dylans største mesterverk, en begeistrende sorgfull, sinna, angrende og frustrert skilsmisseplate, der han oppnådde kunstnerisk og følelsesmessig renselse og spilte inn flere av sine viktigste låter. I ettertid påstår han at flere av de mest rammende tekstene var inspirert av Tsjekhov-noveller, og ikke suget av eget bryst om survete Sara. Vi lærer også at halve platen ble innspilt på nytt (med band) helt på tampen, etter at omslaget var laget. I den fabelaktige Bootleg-serien er vi nå kommet til nummer 14, og velger du boksutgaven, får du en rekke forskjellige versjoner, rot og småsnakk fra alle studiosesjonene. Det viktigste finnes også i kompakte varianter, og det er øreåpnende å høre låtene i det mer intime, men intense gitar/bass-formatet her. Min favorittlåt, «Idiot Wind», får en annen og bitrere tyngde fremført naknere og saktere.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.