Ingen lager popkunst som Thea Hjelmeland. Tre år etter mesterlige «Solar Plexus» og mye privat dramatikk og sorg, er hun tilbake med et storverk som omhandler fysiske og psykiske gjenvordigheter med det å bringe nytt liv til verden, og kvinnekroppens utsatte posisjon i samfunnet. Den iltre popmusikken her kommer med adskillige prefikser, kjennetegnet av en meget oppvakt melodiøsitet og betydelig utforskertrang. Hun blir omkranset av flere av Bergens fremste musikere, i en usedvanlig spenstig produksjon der spesielt Chris Holms boblende bass utmerker seg. Både i omfang og innhold er «Kulla» en plate som krever endel av lytteren, men gevinsten blir desto større. Refrenget på «My Girl» er ett av mange kjempeløft lytteren blir utsatt for, og «Placenta» og folketoneaktige «Born» innebærer særegne bidrag til frihetspop-språket.
Musikkelsker? Les flere omtaler her
Fakta: Thea Hjelmeland
«Kulla»
Theah Music
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.