Stadionrock. Arcade Fire har sin trofaste fanskare.

Stadionrock. Arcade Fire har sin trofaste fanskare.

Smuler for gamle fans

Tekst

Vil du få varsel hver gang Audun Vinger publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Kanadiske Arcade Fire har vært det utvidede indie-begrepets største stjerner de siste 15 årene, med dypt hengivne fans som elsker deres ekstatiske og følsomme stadionrock. Bandet har riktignok stadig har beveget seg i elektronisk pop-retning med årene. Nå har de «solgt ut» og signet til majorlabel og fått Thomas Bangalter fra Daft Punk og Steve Mackey fra Pulp som produsenter, og det høres. Det er et kritisk-ironisk lydbilde som trekker veksler på new wave, Blondie, danserock og ABBA, og det inderlige preget er erstattet av samtids- og mediekritikk, der det ironiske, selvbevisste budskapet noen ganger forkludrer musikken og alt henfaller til meta-boogie. Det er veldig mye rart og påståelig på albumet, og veldig få låter der det passer å klemme den ukjente sidemannen under refrenget på konsert, men finnes noen perler her, som det melankolsk-euforiske tittelkuttet, mens «Creature Comfort» og «We Don’t Deserve Love» også bør tilfredsstille gamle fans.

(Vilkår)

Fakta: Arcade Fire

«Everything Now»

Columbia/Sony

Informasjonskapsler og personvern

Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner