Obamas orakel

Tekst

Harper Reed er teknogeniet som vokste opp uten tv. Nå har han funnet formelen for hvordan Barack Obama skal vinne valget.

Det røde skjegget er fullt og langt, hårsveisen står rett til værs. Brillene på nesen har tykke, sorte plastrammer. På venstre hånd står det skrevet «Equal Rights», på høyre hånd «Internet Freedom».

Mannen er Harper Reed (34), siden ifjor sommer teknologidirektør i organisasjonen som skal sørge for at Barack Obama blir gjenvalgt som president 6. november. Han ser bare ikke slik ut.

– Han ser ut som han er heavy metal-gitarist i Metallica. Men han er et geni. Han kastet ut all den gamle, konvensjonelle kunnskapen og sa «Vis meg hva dere vil ha på en tavle. Jeg bygger det for dere.», sa Obamas kampanjesjef Jim Messina om Harper Reed til Businessweek i sommer.

Teknologi, spesielt god bruk av sosiale medier, fikk mye av æren for Obamas seier i 2008. Men David Axelrod, en av Obama-kampanjens viktigste menn, har ifølge Chicago Magazine beskrevet jobben som ble gjort den gang som «forhistorisk» sammenlignet med hva som blir gjort i årets valgkamp.

– Jeg er her for å sikre at teknologi er en suksessfull kraftmultiplikator i denne valgkampen, sa Reed til Chicago Tribune da han fikk jobben.

Et liv uten tv. Harper Reed vokste opp i et hjem uten tv, i Greeley i Colorado. Foreldrene kastet den ut da han var tre år gammel, og kjøpte ny først 18 år senere. I mellomtiden leide familien bare tv ved store anledninger, som krig eller olympiske leker.

«Broren min og jeg så da manisk på tv til den ble returnert til utleieren. Vi pleide også leie tv og video en eller to ganger i året for å se alle filmene vi klarte i den tillatte tiden. Det var fantastiske tider. Jeg har for tiden ikke tv», skrev Reed på en blogg for tre år siden.

Datamaskiner var derimot velkomne hos familien Reed. Harpers første var en Apple-maskin som faren hadde byttet til seg på et vis. Harper og broren Dylan brukte Apple-maskinen til å leke seg med programmering. I dag sverger Harper Reed igjen til Apple, etter en lang periode med en Lenovo-laptop. Betydelig viktigere enn hvilken maskin han bruker, er hva han er i stand til å gjøre med den.

Presidentens mange venner. Det er 28,7 millioner mennesker som liker Barack Obama på Facebook, 19,9 millioner mennesker som følger ham på Twitter, 226.000 abonnenter til Obamas egne Youtube-side og videoene har over 230 millioner visninger. Tilsvarende tall for Mitt Romney er bare brøkdelen.

– Du kan drive politiske kampanjer på summen av disse verktøyene, sier Google-gründer Eric Schmidt til Businessweek.

Obama er selvsagt også på Tumblr, Pinterest, Flickr og Instagram. På nettsiden barackobama.com kan vanlige folk fortelle sine historier, anekdoter og hva Obamas politikk betyr for akkurat dem. Historiene er delt inn i ni kategorier, fra utdanning til innvandring, og andre som leser velgernes historier kan med ett klikk like historien på Facebook, dele den på Twitter eller sende den videre til venner på epost. Dermed får Obama-organisasjonen se hva velgerne er opptatt av, og hvilke historier som slår best an hos folk flest. Samtidig sikrer de seg navnet, e-postadressen og postnummeret til skribentene.

Et annet lokkemiddel for å sikre seg mer dollar og flere navn, adresser og e-postadresser er muligheten til å få være til stede under Obamas siste kampanjemiddag. Amerikanere trenger ikke bidra med mer enn fem dollar, så er de med i trekningen om en middag med Barack Obama. Flybilletten for vinneren og en venn dekker presidenten. Søndag kveld rundet Obama ti millioner donasjoner fra grasrota. Ved utgangen av august hadde Obama-kampanjen fått inn 157 millioner dollar mer enn Mitt Romney-kampanjen, og dette skyldes i all hovedsak småbidrag på under 200 dollar, ifølge The Huffington Post. Fasiten ved utgangen av september er ennå ikke klar. Det er i dag ikke så vanskelig for høyt profilerte mennesker å skaffe seg millioner av følgere i sosiale medier. Eksperter på sosiale medier går det 13 av på dusinet. Den virkelige jobben handler om å få ingeniører og datanerder til å knuse dataene som samles, slik at kontakten med – og argumentene overfor – velgerne blir så god og presis som det er mulig å få den. Det er der Harper Reed kommer inn.

Munnkurv. Da DN oppsøkte Harper Reed under et arrangement for Tech4Obama i New York forrige uke, ville han ikke la seg intervjue eller fotograferes.

– Jeg er smigret, men jeg kan ikke, sier Reed og viser til valgkampanjens pressetalsmenn.

Dette betyr ikke at Reed er spesielt privat av seg. Han er en ivrig tvitrer, og på hjemmesiden hans kan du fra dag til dag følge med på hvor mye han veier (stort sett litt under 80 kilo), hvor mange skritt han har går om dagen (i snitt 8511) og hvilken musikk han hører på (The Microphones, Nicky da B, Red Fang, Krallice). På Flickr legger han stadig ut bilder av seg selv, kona, maten han spiser og folkene han møter. Men om jobben sin sier Harper Reed lite.

Tekno-teamet. I 2008 hadde Obama-kampanjen fire dataingeniører. I denne valgkampen er det samme tallet 45. I tillegg kommer statistikere, matematikere, sannsynlighetsberegnere, datagravere og markedsføringseksperter – som tilsammen utgjør et team på rundt 120 mennesker som under hele valgkampen jobber utelukkende med å skape verktøy som samler inn, systematiserer og foredler data om velgerne. I tillegg sitter det satellitter med frivillige datafolk rundt omkring i landet som gir sitt bidrag.

«Under Reed har Obama-teamet bygget systemer for velgerregistrering, organisering av frivillige og generell støvsuging og analysering av hver eneste bit av tilgjengelig data – ikke bare stemmemønster, politiske donasjoner og forbrukerpreferanser, men også hva folk leser og deler, og hvordan de reagerer på eposter, annonser, tweets og andre henvendelser.», skriver Businessweek.

Nøkkelen til suksess ser ut til å være skreddersøm av budskap, og kirurgisk presisjon i hvem man henvender seg til. Mailer fra Obama-kampanjen kan gå ut i inntil et dusin ulike versjoner. Presidenten sender ut korte og konsise meldinger til mannlige velgere. Førstedamen Michelle Obama skriver varmere og mer utførlige meldinger til kvinnelige velgere, der hun omtaler mannen med fornavn i en uformell tone. Responsen på mailene måles i realtid, og de som fungerer best overtar fullstendig utover i de store mailforsendelsene.

Selve syretesten er likevel å gi komplisert datainformasjon nytte i det virkelige liv. Det har Harper Reed erf#229 med fra andre prosjekter.

«Jeg er en ingeniør som er begeistret for realtidsapplikasjoner, sosial programvare og programvare med åpen kildekode» skriver Reed på hjemmesiden sin. CV-en hans viser at det er ingen overdrivelse.

Busshackeren. Sjonglør og jojo-proff en noe av det Harper Reed trekker frem når han skal beskrive hva han har drevet med. Men det er som hacker og utvikler av teknologi han har skapt seg et navn.

Reed er hjernen bak teknologien i nettsuksessen Threadless, et selskap som lar kundene designe og bestemme motivene på T-skjortene selskapet produserer. I løpet av de fire årene Reed var teknologidirektør i selskapet, frem til 2009, ble det solgt fem millioner t-skjorter stort sett helt uten markedsføring. Threadless’ eksistens spredte seg fra munn til munn, fra pc til pc. I 2009 hadde hobbyprosjektet, som ble startet ni år tidligere, vokst til å bli et nettsamfunn med 850.000 medlemmer – som bidro med 600 nye design hver eneste uke, ifølge TechRadar. Threadless-brukerne stemmer på de ulike designene og til slutt blir et utvalg produsert og solgt. Threadless ble et av de første, vellykkede eksemplene på såkalt crowdsourcing – en slags dugnad, der en stor gruppe i fellesskap løser en oppgave uten det store behovet for lederskap.

Etter å ha takket for seg i t-skjorte-suksessen begynte Reed med det han selv kaller flere weekend-prosjekter, der CTA Alerts skapte mest ståhei. Her hacket Reed seg inn på Chicago Transit Authotity (CTA) sine datafeeder for busstrafikk. Målet var å skape et verktøy som i realtid viste hvor det var problemer eller forsinkelser for byens nesten 1800 busser som trafikkerer over 140 ruter. Etter hackingen fikk han etterhvert tilgang til datafeedene for hele kollektivtrafikken i byen og utviklet applikasjonene CTA Bus Tracker og CTA Alerts, som kan brukes av kollektivbrukerne i byen hvor Barack Obama bodde før han ble president.

Ifjor sommer hentet Obamas nærmeste våpendragere Harper Reed inn til hans foreløpig største oppgave, en oppgave som kan sikre Barack Obama fire nye år som verdens mektigste mann. Her har han fått bruk både for kunnskapen om crowdsourcing og evnene til å behandle kompliserte data i realtid.

Vippestatene. Barack Obama og Mitt Romney kriger ekstra hardt om velgerne i syv-åtte av de amerikanske delstatene. Østkysten og vestkysten, sammen med Hawaii, er tradisjonelt dominert av demokratiske velgere. Sørstatene og en klynge av fjellstatene, samt Alaska, er tradisjonelt republikansk territorium. Presidentkandidatene bruker ikke mye energi på disse statene. Den amerikanske valgordningen er nemlig slik at den som får flest stemmer i en delstat, får alle valgmennene i staten, og det er disse valgmennene som igjen velger presidenten.

Kandidatene vil bruke desto mer tid på en håndfull stater som heller i demokratenes retning, og det samme antallet stater som heller i republikansk retning. Aller mest tid vil Obama og Romney bruke på syv-åtte såkalte «swing states», vippestater. En av disse er Florida, der noen hundre stemmers forskjell ga George W. Bush seieren over Al Gore i presidentvalget i 2000. Obamas valgseier åtte år senere kom blant annet som følge av seier i to viktige vippestater. Colorado hadde stemt republikansk i åtte av de ni siste presidentvalgene før Obama vant i 2008. Ohios velgere har plukket riktig vinner i de tolv siste presidentvalgene. I tillegg til disse tre vippestatene, vil de hardeste slagene om velgernes stemmer, ifølge Obamas kampanjeleder Messina, stå i Iowa, Nevada, Virginia og Wisconsin.

De som trolig avgjør valget er de uavhengige velgerne i disse statene, velgere som stemmer ut fra person og sak, ikke ideologisk overbevisning. Den kandidaten som treffer best, og mobiliserer flest, med sitt budskap og sin innsats overfor hver enkelt av disse velgerne tar hjem seieren.

Bakkeslaget. – Valgkamper handler om å banke på dører, sa Harper Reed under et møte med studenter på Chicago University tidligere i år, ifølge studentavisen The Chicago Maroon. Han la til at teknologiens rolle er å gjøre jobben for de frivillige enklere, og finne ut hvordan oppgavene løses med minst mulig ressursbruk.

– Hvis vi har frivillige som jobber 80 timer i uken, og vi finner en måte som gjør at de får gjort like mye på 60 timer, så vil de fortsatt jobbe 80 timer. Og det er det vi vil, sa Reed.

Så enkelt, så vanskelig.

Kandidatenes fotfolk skal kjempe i bakkeslaget: Telefon-til-telefon, dør-til-dør, ansikt-til-ansikt med velgerne. Det er her Harper Reed og hans nerdehær skal avgjøre valget. Verktøyet som brukes heter Dashboard, en slags politisk Facebook for Obamas tilhengere.

Frivillige som logger seg på Dashboard får umiddelbart oversikt over andre frivillige i sitt nabolag eller sin temagruppe. De kan sitte hjemme ved kjøkkenbordet og få tilgang til hvem de skal ringe, med bilde og telefonnummer. Manus for telefonsamtalene ligger der, inndelt etter tema, og hver samtale blir registrert. Dashboard holder også oversikt over hvem som gir pengebidrag til valgkampen, slik at de frivillige ikke ringer noen for å be om penger rett etter at de har bidratt.

Den frivillige kan se hvor mye hun har gjort sammenlignet med andre i området, og sentralt kan Obama-kampanjen se hvordan de ligger an i de viktige vippedistriktene. I tillegg til veldig mye annet.

De frivillige skal vite akkurat hvem det er viktig å ringe. De skal vite akkurat hvilken dør de skal banke på. Unge mennesker skal ringe de unge velgerne, eldre mennesker skal oppsøke eldre. De frivillige skal identifisere Obama-tilhengerne, og få dem til stemmeurnene. De skal overbevise tvilerne, og få dem til å stemme på Obama. De skal ikke kaste bort tiden på å ringe til eller besøke Mitt Romneys tilhengere. Når det røyner på motivasjonen etter hard kampanjejobbing er det bare å trykke på «Get fired up»-fanen i Dashboard for å se de mest inspirerende videoene på Obamas Youtube-side.

– Begge sider kommer til å ha nydelige reklamefilmer på tv, og alle kommer til å bruke millioner av dollar. Men vi kommer til å vinne dette på bakken, person-til-person, med frivillige som snakker til velgerne om sakene, sier Jim Messina, valgkampleder for Obama 2012, til Rolling Stone.

Våpenet for bakkekrigen er det Harper Reed som har utviklet. Mannen som kan vinne valget for Barack Obama(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk