Det er bare noen uker siden det meste så greit ut for Emmanuel Macron (39). Han var det ferske fjeset franskmennene etterspør ved presidentvalget som innledes søndag, og et tydelig, utadvendt proeuropeisk alternativ til den mørke, innadvendte nasjonalismen Marine Le Pen står for. Det virket ikke spesielt risikabelt å spå at de to ville gå videre til andre valgomgang, der Macron ville bli båret frem ikke bare av egne tilhengere, men også av alle dem kan leve med et hvilket som helst politisk dyr i Elyséepalasset, bare ikke en høyrepopulist.
Frisk og fersk. Ikke høyre, ikke venstre, bare noe han kaller «progressiv». Kan fenomenet Emmanuel Macron vinne frem i et Frankrike som bobler av politikerforakt?