Grønt overskudd

Tekst
OPPTATT AV BÆREKRAFT. Christine Tørklep Meisingset holder til i Storebrands bærekraftige bygg på Lysaker. – Det er litt lett å bli satt i bås. Å opptre etisk blir forbundet med negativ avkastning, så derfor har det vært viktig å distansere meg fra det, sier hun

OPPTATT AV BÆREKRAFT. Christine Tørklep Meisingset holder til i Storebrands bærekraftige bygg på Lysaker. – Det er litt lett å bli satt i bås. Å opptre etisk blir forbundet med negativ avkastning, så derfor har det vært viktig å distansere meg fra det, sier hun

Christine Tørklep Meisingset (38) ser ikke motsetninger mellom avkastning og bærekraft. Nå håper hun flere børsnoterte selskaper oppdager mulighetene det grønne skiftet gir.

– Vi er sårbare som økonomi fordi vi har så stor eksponering mot fossilt brennstoff. Jeg møtte en som mener det er en risiko for at hele Norge blir en stranded asset.

Christine Tørklep Meisingset ler kort. Hun er leder for bærekraftige investeringer i Storebrand. Det er en tidlig morgen denne uken, og Meisingset understreker raskt at hun selv ikke tror det er fullt så ille.

Neste uke samles statsledere, sivilsamfunn og næringsliv i Lima til en runde med klimaforhandlinger i regi av FN. I forkant av FN-klimatoppmøtet ifjor sendte Meisingset et brev til klima- og miljøminister Tine Sundtoft, der hun beskrev mulighetene for å forskynde overgangen mot en grønn verdensorden. Meisingset foreslo kutt i subsidiering av fossilt brennstoff og økt satsing på grønne obligasjoner. 

Den norske debatten har vært altfor preget av hva vi ikke vil investere i, mener Meisingset.

– Det viktige er hva slags kvalitet vi har i porteføljen, det vi faktisk investerer i.

Fakta: Christine Tørklep Meisingset

▶ Alder 38

▶ Sivilstatus Gift, to barn

▶ Bakgrunn Utdannet miljø­ingeniør, master i miljøstrategi. MBA i økonomisk styring og ledelse (NHH). Ulike stillinger i Storebrand, blant annet som analytiker, porte­føljeforvalter for globalt bærekraftig aksjefond og ansvarlig for koordinering av eierskaps­utøvelsen for konsernet. Ble kåret til Sustainable Asset Manager of the Year i 2011 av Financial Times og Verdensbanken.

▶ Aktuell Neste uke begynner FNs 20. klimatoppmøte i Lima i Peru. Meisingset er forkjemper for finansbransjen som pådriver mot en bærekraftig verden.

 

OMSTILLINGSEVNE

De to siste årene har Meisingset og Storebrand advart mot den såkalte karbonboblen: faren for en finansiell boble i olje-, gass- og kullsektoren, der investorer sitter på store verdier som ikke kan benyttes i fremtiden hvis verden skal nå det globale klimamålet. Det vakte internasjonal oppsikt da Storebrand ifjor sommer offentliggjorde at det kuttet 19 oljesand- og kullselskaper fra porteføljen «for å redusere fossil- og CO2-eksponeringen og sikre langsiktig stabil avkastning». Meisingset hadde ikke ventet så mye oppmerksomhet.

– Jeg tror det at vi er en institusjonell investor, som begrunnet valget finansielt, gjorde at det ble sett som et veldig offensivt statement. Men for oss var det bare at vi skrudde litt til på analysene våre, sier Meisingset.

Meisingset understreker at å ta til orde for et langsiktig investeringsperspektiv på ingen måte er en form for aktivisme. Å tenke langsiktig er ikke å være «snill».

– Det er litt lett å bli satt i bås. Å opptre etisk blir forbundet med negativ avkastning, så derfor har det vært viktig å distansere meg fra det, sier Meisingset.

– Jeg er opptatt av hva som er bra for verden også, men i denne jobben må jeg nifokusere på avkastning, relevans for lønnsomhet og verdiskaping for å få gjennomslag i miljøet jeg jobber i, sier hun, og ler kort. 

– For oss er utelukkelsene også en måte å redusere risiko på, ikke sant?

 

TRUFFET EN NERVE

Som en reaksjon på uholdbar avskoging utestengte Storebrand i januar i år 11 palmeoljeselskaper. Det førte til at palmeoljeselskapet Wilmar International begynte å jobbe med en ny policy. For en relativt liten norsk kapitalforvalter er påvirkningen svært gode nyheter, mener Meisingset.

– I mitt hode betyr det at vi har truffet en nerve, og da kan vi pushe dem på forbedringer, sier Meisingset.

Hun håper den kritiske bevisstheten rundt palmeolje vil forplante seg i en mer kritisk grunnholdning hos folk flest.

– På restaurant spør jeg ofte om maten er bærekraftig produsert, jeg er på det nivået. De kan ikke alltid si hvor kveita kommer fra, men sannsynligheten for at noen prøver å finne det ut, er jo stor. Og pensjonskunder har mer makt enn de tror. Stilles det spørsmål til kundesentre, går det bølger innover, sier Meisingset.

– Man reagerer på palmeolje i sjokoladen, men om pensjonen bidrar til avskoging, er ikke et tema i det hele tatt.

 

IKKE SNILL

Etter å ha sett store selskaper legge om til en mer bærekraftig profil av profittmessige årsaker de siste årene, jobber Christine Tørklep Meisingset ut fra tanken om at næringslivet kan og må være en essensiell pådriver hvis kloden skal holde seg innenfor ledere forpliktet seg til under klimatoppmøtet i København i 2009.

– Vi ser at de store børsnoterte selskapene er viktige motorer innen omstilling, fordi når de ser at de kan løse globale utfordringer og samtidig tjene penger på det, skjer ting mye raskere enn det ellers ville gjort, sier Meisingset.

ETIKK OG FINANS. Christine Tørklep Meisingset under høringen om Statens pensjonsfond utlands investeringer i kullselskaper i Stortinget i januar i år. Meisingset mener finansbransjen kan være en pådriver for en bærekraftig verden, og samtidig tjene på det. <font color="#b9b1b1">Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix</font>

ETIKK OG FINANS. Christine Tørklep Meisingset under høringen om Statens pensjonsfond utlands investeringer i kullselskaper i Stortinget i januar i år. Meisingset mener finansbransjen kan være en pådriver for en bærekraftig verden, og samtidig tjene på det. <font color="#b9b1b1">Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix</font>

I en omstillingsdebatt preget av ytterpunkter (vekstbekymret næringsliv versus kapitalkritiske aktivister), har Meisingset en mellomposisjon. Flere samfunnsdebattanter, deriblant forfatteren Naomi Klein, har tatt til orde for et systemskifte, der å fjerne seg fra nyliberal kapitalisme er den eneste mulighet til å løse klimagassutslippene. Meisingset kunne ikke vært mer uenig. Samtidig forstår hun heller ikke påstanden om at bærekraft er uforenlig med vekst. For å illustrere den positive utviklingen, trekker hun frem de siste årenes omveltninger i bilbransjen. «Alle» har nå elbiler i porteføljen, men noen jobber smartere enn andre. Der BMW tidlig begynte å tenke bærekraftig, sov bedrifter som GM i timen og tapte stort. Meisingset forteller entusiastisk om logistikkselskaper som bygger vindparker for å være selvforsynte med kraft. Hun nevner også Siemens, som de siste årene har dreid hele virksomheten i en mer bærekraftig linje og levert sine beste resultater noensinne.

– Jeg tror vi kan gjøre mye mer når de børsnoterte selskapene får ferten av lønnsomheten og mulighetene som ligger der, sier Meisingset.

– Det er klart at de som følger med er fremtidens vinnere. Det er de som vil være de mest lønnsomme selskapene.

 

«HAR RETT»

Denne morgenen unnskylder Meisingset seg med at hun delvis har hodet et annet sted. En intern melding om at Storebrand, som er aksjonær i Telenor, følger nøye med på utviklingen i Vimpelcom-saken, er blitt slått opp på forsiden av Klassekampen som bevis på at selskapet «truer med å svarteliste» telegiganten.

Sist Meisingset skiftet bosted var det å kunne pendle til jobb uten bil en viktig faktor i valget. Kompostanlegget funker ikke skikkelig ennå, men en rekke småtiltak i hverdagen gjør at hun likevel opplever en følelse av å ta grep, også i det private.

Miljøspørsmålet er en klar rød tråd i karrieren. En lang interesse for tekniske fag gjorde at studievalget først falt på miljøingeniør, med spesialkompetanse innen vannavløp og renovasjon. Etter studiene var det «på med kjeledressen og ut i praksis» som rådgiver innen  gjenvinning hos Norsas. Etter et par år som analytiker i Storebrand, overtok hun som bærekraftsansvarlig i 2005.

– Jeg har alltid visst at jeg har rett! Det høres litt bold ut, men jeg har visst at jobben jeg har gjort har vært viktig. Jeg kan jo regne, ikke sant, og jeg ser at matematikken med karbonbudsjettet og business as usual ikke går opp. Det har vi som jobber med bærekraftsanalyse sett lenge, men det hjelper ikke hvis vi ikke klarer å forklare hvorfor. Det er viktig for å bli tatt på alvor, sier Meisingset.

Les mer fra Magasinet her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk