Det piper fra heisen idet den stopper i femte etasje i den anonyme bygningen sentralt i Seoul, en av verdens aller største byer. Ut kommer to unge kvinner, på vei inn til et sted som heter Lauren. Veggene er fulle av glossy plakater av fotomodeller, og det er speil overalt. Lauren er en klinikk for plastisk kirurgi og spesialiserer seg på å operere inn permanente smil.

Det er derfor Mi Sook Lee (24) og Moom Ju Kim (24) er her. Venninnene og kollegene har tatt bussen fra hjembyen tre timer utenfor Seoul. Sist de var her, betalte de rundt 10.000 kroner hver for å operere inn et smil.

Klinikken Lauren er én av seks som utfører dette inngrepet bare i Seoul, og kvinnene har tatt turen for å gjennomgå en av de mange etterbehandlingene som kreves etter inngrepet.

– I dag har vi fått injeksjoner for å fjerne arret, forklarer Lee senere.

Hun kan nesten ikke bevege munnen, og det gjør vondt å snakke. Hun smiler ikke når hun forteller om hvorfor hun valgte en operasjon for å gi omverdenen en illusjon om at hun er blidere.

– Folk har bestandig sagt til meg at jeg ser så sint ut. Fremmede, venner og kolleger – de har alle sagt det. Til og med familien. Foreldrene mine har sagt at jeg ser sint ut, sier Lee.

– Opererer du deg for deres del?

– Tja. Kanskje 50 prosent for min egen del, resten for deres del, sier hun.

Venninnen Kim føler også at hun har vokst opp smileløs.

– Når jeg smiler, reagerer ikke folk. De sier til meg: Smiler du nå?

Hun prøver å smile da hun sier det, men smilet smitter ikke over i øynene.

KOREA-SMIL

Ingen utfører flere plastiske skjønnhetsoperasjoner per folketall enn koreanere. I 2012 gjennomgikk én av fem kvinner bare i hovedstaden Seoul en plastisk operasjon. Til sammenligning har én av 20 amerikanske kvinner foretatt inngrep, ifølge tall fra bransjeorganisasjonen International Society of Aesthetic Plastic Surgeons.

Det mest populære inngrepet blant koreanere er øyelokkoperasjon, slik at øynene fremstår rundere. Deretter kommer fettsuging, mens neseoperasjoner er den tredje mest vanlige prosedyren i Korea.

Nå skyter antallet smileoperasjoner fart.

SI CHEESE

Hvorfor det er viktig å smile hele tiden? Mi Sook Lee skjønner ikke spørsmålet. Det er som å spørre en nordmann om hva som er poenget med å stå på ski.

– Det er personlig, sier hun etter litt.

– Møter man en fremmed, betyr smilet mye. Å smile til andre, er en belønning til seg selv. Det gir en tilfredsstillelse. Det er forskjell på om man smiler til gutter eller jenter, og smilet avhenger av status og alder på den du møter. Men det folk uansett liker, er et smil, sier Lee.

Forklaringen på at så mange velger å betale for å få full narkose, skjære opp hver ende av munnen, sy dem igjen og ha vondt i uker og måneder etterpå, skyldes i stor grad en kinesisk filosof. Korea er nemlig et av verdens mest konfutsianske land. Lettvint forklart i denne sammenhengen, legges det ekstremt stor vekt på egen oppførsel som et tegn på respekt overfor andre man møter. Et smil er derfor et tegn både på respekt – og selvrespekt.

TAUSE SMIL

Lee og Kim jobber begge på kontor i industrikonglomeratet LG. I over ett år snakket de om å ta smilefjesoperasjonen, før de gjennomførte det.

– Det var ikke lett. Vi var veldig redde, sier Kim.

– Er dere fornøyde?

– Nå er det fortsatt arr der, men når det går bort, blir det veldig bra, sier Kim, som i mellomtiden dekker arret med sminke.

Det er vanlig blant venninnene å operere seg.

– De fleste gjør øyelokkoperasjoner eller fikser nesen, sier Lee.

– Prater dere om det?

– Hvis vi blir spurt, sier vi at vi har tatt operasjoner. Men det er ikke noe vi tar opp selv, ikke før vi blir spurt, sier hun.

REKLAME

Allerede når man lander på flyplassen Incheon, møtes man av industrien. Der er det en informasjonsdisk hvor operasjonsturister kan få hjelp.

Det finnes over 4000 klinikker for plastisk kirurgi i Sør-Korea. Ifølge tall fra landets helsedepartement, kom drøyt 24.000 utlendinger hit ifjor for å utføre inngrep, ti ganger flere enn bare fem år tidligere. 68 prosent kom fra Kina, 20 ganger så mange som fem år tidligere.

Klinikker har startet egne reisebyråer, som hjelper til med visum og booker hoteller og sightseeing mens man er under rekonvalesens.

Den økte populariteten til såkalt K-Pop, som Psys «Gangnam Style», diverse jente- og gutteband og kjendiser som åpent snakker om inngrep, nevnes som en stor årsak til at mange flere nå oppsøker klinikkene. Det er blitt vanlig at jobbsøkere må legge ved bilde av seg selv i cv-en. Ifjor ga utdannelsesdepartementet ut en brosjyre til alle landets elever ved videregående skole som advarte mot «plastisk kirurgi-syndromet», med bilder av Michael Jackson og diverse skrekkeksempler.

DET ONDE FJESET

Siden hun var tidlig i 20-årene, har Ok Kim Kim (32) hatt lyst til å fikse øynene og munnen. De pekte feil vei, syntes hun.

– Øynene mine gjorde at jeg så ond ut, sier hun.

Øyekrokene pekte oppover. For å gjøre det enda verre, i hennes sinn, pekte munnvikene nedover.

– Venner, familie, kolleger – selv fremmede – har alltid sagt til meg at jeg ser sur, mutt og kald ut, forteller Kim.

Hun nesten hvisker det:

– Jeg følte jeg så djevelsk ut.

Etter et par operasjoner peker øynene ned og munnvikene opp, og skaper det hun føler er en liten sol av symmetri.

– Jeg er veldig fornøyd med operasjonene. Det er flere jeg kjenner som har tatt lignende operasjoner etter at de har sett hvor vellykkede mine er blitt, sier Kim.

Hun var ikke redd for at det å gjennomføre en operasjon i et friskt fjes var å ta noen risiko, og så heller ikke noe moralsk eller etisk dilemma med det.

– Nei, ikke i det hele tatt. Operasjonene og endringene det har gitt utseendet mitt, hjelper meg med å være sammen med andre folk, mener hun.

Hun har ikke hatt bivirkninger. Det blir ikke flere operasjoner. Hun har endret det hun ville.

FRISK LEGE

– Jeg liker ikke syke folk, sier doktor Ji Hyeong Lee, som er sjef for klinikken Lauren.

Da er det jo en fordel at alle smilefjespasientene hans er friske. I snitt utfører han to skjønnhetsoperasjoner om dagen. Mange pasienter kommer med bilder av kjendiser vil de ligne på. Men Lee mener koreanernes dille for plastiske operasjoner er enkel.

– Det er to grunner til at koreanere tar plastisk kirurgi: Det er mer tilgjengelig og billigere enn noengang, og det er tryggere og bedre enn noengang, sier Lee.

SOLDATDAME

Hue Young Lee er soldat og har den største delen av karrieren vært i infanteriet, soldatene som faktisk er på bakken i krigssituasjoner. Det er fortsatt ikke noen offisiell fred mellom Nord- og Sør-Korea, og nervøsiteten er til å kjenne på daglig, både for militære og sivile.

Etter å ha steget i gradene til å bli kaptein, jobber hun nå på kontor og er sjef for en mengde mennesker. Det har ført henne til klinikken for å operere inn et smil.

– Jeg tenker at jeg ser trist og kald ut. Etter operasjonen forventer jeg å se varmere ut enn før, det er derfor jeg ville jeg operere meg, sier hun.

– Er du fornøyd med inngrepet?

– Jeg vet ikke ennå, det er for tidlig å si. Jeg er egentlig usikker. Jeg tror denne delen, dette inngrepet ... akkurat nå har det ikke fungert, og det er seks måneder siden jeg gjorde det. Jeg vurderer ett til.

– Trenger egentlig en soldat å se glad ut?

– Som soldat, generelt, er et kaldt fjes greit. Men nå jobber jeg innendørs, og da vil jeg ha et vennligere forhold til soldatene. Det er nødvendig å gi dem en god følelse. Da føler jeg også at jeg lettere kan kontrollere dem.

– Så du gjør dette på grunn av jobben?

– Kanskje litt, men det er nok mest for min egen del jeg gjør det.

Også hun har flere venner som har operert seg, men hun er foreløpig den eneste som har operert inn et smilefjes.

– Vennene mine er interessert i hva jeg har gjort, og spør om det, men det var mange som ikke ville at jeg skulle operere inn et smil, sier Lee.

– Føler du at du oppfattes annerledes av kollegene nå enn før operasjonen?

– Det er ikke noen stor endring, men jeg prøver alltid å smile. Mest fordi jeg selv vil late som om jeg har fått noe ut av inngrepet. Men jeg føler ikke selv at det er noen stor endring når jeg ser meg selv i speilet.

Se også:
Pjoltergeist er et førstevalg til en helaften på privaten.

– Min mor er polsk. Jeg har heldigvis arvet hennes energi og ikke min italienske fars, sier vinmaker Olek Bondonio i Piemonte.

Les mer fra Magasinet her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.