«Kjæmp din kamp i taushed, og beklag dig ikke til nogen,» het det i Vilhelm Krags (1871-1933) skuespill «Livet en leg» fra 1901.

I 2022 var tonen en annen.

Jeg har drukket altfor mye igjen, beklager // Og jeg er klar for fuck it up, beklager // Vil gi litt kjærlighet til deg, beklager.

Slik lød i hvert fall den fjerde mest spilte låten i Norge dette året, Ballinciagas svært bråkete festlåt «Beklager».

Samtidig har de offentlige beklagelsene kommet som perler på en snor, ofte flere i uken – på pressekonferanser, i avisen, i podkaster, på tv, og som skjermdumper av et mobilnotat eller som selvransakende selfie-videoer i sosiale medier.