<p>Den velstående forstaden til Stockholm er ikke vant til å komme i søkelyset for brutal kriminalitet, men når Djursholm rammes, må alle vende blikket innover.</p>

Den velstående forstaden til Stockholm er ikke vant til å komme i søkelyset for brutal kriminalitet, men når Djursholm rammes, må alle vende blikket innover.

Anmeldelse: Skoleskyting i velstående forstad blir nyansert og avslørende drama

Tekst

Vil du få varsel hver gang Øyvor Dalan Vik publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

«Størst av alt» setter ting grundig på spissen, men fungerer godt som velspilt og spennende krim.

Det begynner med at tragedien har funnet sted. 17 år gamle Maja Norberg (Hanna Ardéhn) fraktes blodig og fortumlet ut av et klasserom i Stockholms eksklusive forstad Djursholm. På sykehuset slås det fast at hun ikke har noen andre skader enn et blåmerke på høyre skulder. Igjen på skolen ligger blant andre kjæresten Sebastian (Felix Sandman) og bestevenninnen Amanda (Ella Rappich), skutt til døde. Maja siktes for planlegging og medvirkning til drap.

Fakta: «Størst av alt»

Sverige 2019

Originaltittel: «Störst av allt»/«Quicksand».

Manus: Camilla Ahlgren.

Regi: Per-Olav Sørensen.

Produsert av: Frida Asp for Netflix, seks episoder à cirka 50 minutter, slippes på Netflix 5. april.

Med: Hanna Ardéhn, Felix Sandman, David Dencik, Ella Rappich, William Spetz og flere.

Men hvordan ble den skoleflinke, veltilpassede jenta fra et velstående hjem plutselig et av Sveriges mest forhatte mennesker? Hva er det hun har gjort, eller ikke gjort? Svaret kommer i små glimt gjennom seks episoder i en serie som dels er et rettsdrama og dels miljøskildring.

«Størst av alt» har, i likhet med romanen den er basert på, fått den internasjonale tittelen «Quicksand», som kanskje er mer dekkende for Majas utfordring. For det er ikke kjærligheten som er størst av alt, men de konvensjonene som gjelder i et visst sosialt sjikt. Ungdommen har arvet foreldrenes krav til diskresjon og lojalitet. Alle vet at milliardærsønnen Sebastian er en skakkjørt skikkelse. Det havner i Majas foreldres blindsone når Sebastians far byr på femretters middag på en yacht. Særlig er Majas mor imponert, og hun lukker ørene for den bekymringen datteren føler for den grenseløse og utagerende Sebastian.

Frøken Sverige

Sebastian kommer fra et hjem der familien har folk til å ta ut søppelet for dem. Moren hans forsvant da han var ti. Hun var i sin tid Frøken Sverige, og det er ikke noe man skryter av i Sebastians kretser.

<p>Det er en helt særegen form for ansvarsløshet som preger flere av hovedpersonene i «Størst av alt», en forbløffende, mental avstand til den virkeligheten de fleste av oss befinner oss i.</p>

Det er en helt særegen form for ansvarsløshet som preger flere av hovedpersonene i «Størst av alt», en forbløffende, mental avstand til den virkeligheten de fleste av oss befinner oss i.

En særegen form for ansvarsløshet preger flere av hovedpersonene i «Størst av alt», en forbløffende, mental avstand til den virkeligheten de fleste av oss befinner oss i. Sebastian befinner seg ytterst på skalaen, men andre plasserer seg nokså tett inntil. Per-Olav Sørensen («Nobel») regisserer etter manuset Camilla Ahlgren har skrevet basert på Malin Persson Giolitos roman, og legger seg sjangermessig opp mot et krimdrama med skandinavisk samtid som bakteppe. Maja lever økonomisk bekymringsløst, men har sommerjobb fordi foreldrene mener det er bra for henne. Andre i kretsen rundt henne stiller seg uforstående til den slags. Og motsatsen, representert ved den skoleflinke flyktningen Samir (William Spetz), møtes med skepsis og forakt. Men Samir er også en komplisert skikkelse. Han er ikke edel, og han både bruker og misbruker sin rett og mulighet til å bære nag.

«Størst av alt» markerer seg først og fremst med svært gode hovedroller og Per-Olav Sørensens blikk for de ørsmå gestene som forteller lange historier i korte øyeblikk. Serien gir god spenning og setter Skandinavias samtid på spissen.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk