Lyden av sprettende bordtennisballer fyller den moderne treningshallen, og over hele langveggen står det med store kinesiske tegn: «Vi trener hardt for å bringe ære over landet vårt.» Et tredvetall barn spiller lagturnering under trenerteamets strenge overvåkning. Dette er en vanlig treningsdag, men intensiteten og alvoret skulle tilsi at mye mer sto på spill. Ofte avbrytes kampene for å gi plass til peptalks fra trenerne, og da blir det fort helt stille i hallen.
Ballhenter. Det er ikke bare talentet som teller på Dongdan-akademiet. Huang og de andre elevene må også ta et tak når hundrevis av baller skal ryddes etter trening.
Nykommer
– Sist torsdag fylte jeg ni år, men det hadde jeg glemt. Det var mamma som fortalte meg det da vi snakket på telefonen i helgen, forteller Huang Tse Tien.
Det er kun to uker siden niåringen flyttet over 2000 kilometer fra øya Hainan til Beijing. Han er én av de 30 barna som er rekruttert til Dongdan-akademiet, der kun landets mest talentfulle barn får plass. Kontrasten mellom tropiske Hainan og snødekte Beijing er ikke den eneste forandringen i Huangs liv. Hverdagen hans består nå av et møysommelig program som inkluderer tre treningsøkter, kun med avbrekk for mat, hvile og vanlig skole. Lagkameratene er hans nye familie, og korridoren i åttende etasje hans nye hjem. Familien i Hainan snakker han med bare i helgene, når skolen låner ut telefoner til elevene.
Brorskap. Det tette samværet gjør at barna raskt finner tonen. Huang Tse Tien (til venstre) har bare vært på skolen i to uker, men deler broderlig kveldsmaten med en medelev.
Stormakt
Av 14 mulige individuelle gull i de siste syv olympiske lekene, har Kina vunnet 12. Hva er hemmeligheten bak Kinas bordtennissuksess?
I 1950 utropte Mao Zedong bordtennis til Kinas nasjonalsport. Ifølge den britiske journalisten Mathew Syed skal Mao ha sett muligheten for å gjøre bordtennis til et kulturelt fenomen som kunne gjenreise Kinas ære.
Mao satte i gang et landsdekkende program for å gjøre sporten populær. I tillegg ble det etablert bordtennisakademier over hele landet for å sikre kinesere internasjonale triumfer. Allerede i 1959 vant Ruo Guotang Kinas første verdensmesterskap i noen idrett.
Akademiformelen ble senere brukt for å få Kina i verdenstoppen i turn, volleyball og badminton. Det finnes 2000 statlige idrettsskoler, og hele 95 prosent av Kinas OL-deltagere er elever fra slike toppidrettsskoler.
– Det gjelder å plukke ut de beste barna. Jo tidligere, jo bedre. Bordtennis er ikke som fotball, det er mye vanskeligere. Lærer du å spille feil, er det mye vanskeligere å rette på det jo eldre du er, sier Mr. Li, pensjonert trener fra toppidrettsskolen Shi Cha Hai i Beijing.
Det gjelder å plukke ut de beste barna. Bordtennis er ikke som fotball, det er mye vanskeligere
Mr. Li, pensjonert bordtennistrener
Press. Kina revolusjonerte bordtennissporten ved å etablere toppidrettsskoler der barn helt ned i femårsalderen får profesjonell trening. Det har gjort Kina til den mestvinnende nasjonen og bordtennis til et nasjonalt symbol for kineserne. Vil Huang innfri forventningene som stilles til ham?
Talentjakt. Konkurransen om å bli rekruttert til et bordtennisakademi er stor. Barn står bokstavelig talt i kø for å bli oppdaget av speidere.
Pingpong-diplomacy
Året Huang ble født arrangerte Kina sine første olympiske leker. Beijing 2008 ble en suksess for vertsnasjonen, som vant medaljestatistikken over USA og Russland. I bordtennis gjorde Kina som ventet rent bord.
Sporten var avgjørende da Kina og USA gjenopptok diplomatiske forbindelser i 1972, i den kalde krigens mest kritiske fase. Det startet med et uventet vennskap mellom kineseren Zhuang Zedong og amerikanske Glenn Cowan under bordtennis-VM i Japan i 1971. Det førte til at det amerikanske landslaget ble invitert på turné til Kina, noe som opphevet det 22 år lange innreiseforbudet for amerikanere. Året etter, i 1972, landet Richard Nixon i Beijing som den første amerikanske presidenten i historien.
– Aldri før har en sport vært så effektiv for det internasjonale diplomatiet, sa den kinesiske statsministeren Zhou En-Lai under festtalen.
Nixon svarte med å oppsummere besøket som «The week that changed the world».
Olympiabarnet. Året Huang ble født, arrangerte Kina sine første olympiske leker. Barn født i 2008 kalles olympiabarn på folkemunne og spås en lysende fremtid. Huang er på rett kurs.
Proffbarna
På trenerbenken i Dongdan-akademiet sitter en far.
– Jeg er heldig som kjenner hovedtreneren og får lov til å ta med sønnen min hit en gang i uken, sier mannen.
– Vil du at barnet ditt skal gå på denne skolen?
– Nei, han har ikke sjans mot disse barna. De er profesjonelle. Dessuten handler det bare om bordtennis her, og de går glipp av vanlig skole.
Til tross for at toppidrettsskolene har en høy stjerne i Kina, har det de siste årene vært en økende misnøye med systemet. Fysisk straff er fremdeles vanlig, og det er kontroversielt at barna ikke får tilstrekkelig skolegang. Dersom barna ikke får fortsette på akademiet, risikerer de å måtte ta igjen tapt undervisning. Mer tilbakeholdne foreldre har ført til at flere skoler har måttet stenge. Myndighetene har svart med å love at de vil øke mengden undervisning samt avskaffe all form for fysisk straff.
Kritikk. Hver trening innledes med en peptalk fra trenerteamet. Elevene får grundige instrukser for treningsøkten.
Ingen lek. Hver dag spiller barna turnering. Resultatene bestemmer elevenes rangering.
Nådeløs konkurranse. Hvert halvt år blir elevene evaluert av trenerteamet. Om ikke eleven kan vise til en positiv utvikling, får hun eller han ikke fortsette på skolen.
Headhunted
Overalt på akademiet henger det plakater av store kinesiske mestre, nærmest som en påminnelse om at barna er på vei mot heltestatus. Huang drømmer om å bli like god som Ma Long, av mange sett på som historiens beste spiller.
– Jeg har ikke møtt ham ennå, men vi spiller på samme lag. Når jeg møter ham, skal jeg be om autografen hans og ta den med til pappa, sier Huang.
Huang ble fulgt av en av akademiets talentspeidere i over et halvt år. Da han vant en lokal turnering i 2016, fikk foreldrene tilbud fra flere akademier. Hvis barnet har et talent utenom det vanlige, trenger ikke foreldrene å betale. Ellers ligger egenandelen på omtrent 2000 kroner måneden.
Fakta: Bordtennis i Kina
Cirka 1880: Bordtennis blir oppfunnet i England og utbredt som selskapsspill blant velstående.
1950: Mao Zedong utroper bordtennis til Kinas nasjonalsport. Det opprettes toppidrettsskoler over hele landet.
1959: Ring Guotuan vinner Kinas første verdensmesterskap i noen idrett. Mao omtaler seieren som «en spirituell atombombe».
1961,1963, 1965: Zhuang Zedong, omtalt som historiens beste spiller, vinner tre verdensmesterskap på rad.
1968: Kulturrevolusjonen rammer Kina. Tre landslagsspillere, deriblant Rong Guotuan, settes i husarrest og begår senere selvmord.
1971 – «Ping-pong diplomacy»: Richard Nixon besøker Kina, noe ingen annen amerikansk president har gjort før ham. Foranledningen er en invitasjon fra det kinesiske bordtennisforbundet til det amerikanske landslaget. Besøket resulterer i gjenopptagelsen av diplomatiske forbindelser.
1988: Bordtennis blir offisiell OL-gren.
1989: Sverige ydmyker Kina med 5–0-seier i VM-lagkonkurransen og sender kinesisk bordtennis inn i en krise som skal vare i seks år.
2008: OL arrangeres på hjemmebane, og Kina gjør rent bord med å ta alle medaljene.
2012: For å unngå at Kina tar alle medaljene, blir regelverket endret før OL i London. Nå kan bare hvert land stille med to spillere. Kinas fire utsendte tar gull og sølv for kvinner og menn.
Stjerneskudd
På andre siden av Kina, nær grensen til Vietnam, skinner solen som den har til vane å gjøre i Kunming, vårens by. Fem år gamle Le-Le sitter på faren Li Junpengs fang mens han snirkler seg gjennom morgenrushet på sin lydløse el-moped. De er som vanlig på vei til treningssenteret hvor Li Junpeng (34) jobber som bordtennistrener. Med en mor som har lange vakter på en fabrikk og en bestemor som har nok med å passe på den yngste, er Le-Le nødt til å være med pappa på jobb. Akkurat det har hun ingenting imot. Selv om den vesle jenta så vidt rekker over bordtennisbordet, skiller hun seg ut med talentet sitt.
– Hun har gjort store fremskritt, og det beste er at hun får trent masse med meg og de andre trenerne, sier faren.
Den tidligere bordtennisspilleren legger ikke skjul på at han gjerne ser at Le-Le følger i hans fotspor, og aller helst overgår ham.
– Jeg er heldig som har to nydelige barn. Men tanken på at barna mine blir bordtennisspillere, gjør meg ekstra lykkelig, sier han.
Når jeg spør Le-Le hva hun vil bli når hun blir stor, nøler hun et lite øyeblikk, utveksler noen ord med faren, før hun svarer bestemt:
– Jeg vil bli olympisk mester for Kina, noe som utløser latter hos de eldre barna.
Om Le-Le i det hele tatt skal ha mulighet til å bli proff, vet faren at hun først må bli valgt ut til et av landets akademier.
– Her i Kunming er det ikke bra nok nivå. Blir hun her, kan hun bli en god spiller, men neppe proff. Skal hun bli skikkelig god, må hun til akademiene i storbyene, sier han.
– Vil det ikke være trist å sende henne til en annen by?
– Selvfølgelig vil det være trist, men det vil være en stor ære for hele familien at hun blir proff. Tenk om hun en dag blir landslagsspiller. Ingenting ville gjøre meg mer stolt enn det.
Tenk om hun en dag blir landslagsspiller. Ingenting ville gjøre meg mer stolt enn det
Li Junpeng, far og bordtennistrener
Neste stjerne? Alt Li Yangni «Le-Le» (5) ønsker, er å spille bordtennis med faren Li Junpeng (34), men skal hun nå langt, er hun nødt til å flytte til et bordtennisakademi i storbyen, langt fra farens trygge hender.
Nye tider
Utenfor Dongdan-akademiet spiller en gjeng ungdommer basketball. Hip-hop dundrer ut av det medbrakte musikkanlegget. Ved langsiden henger et svært bilde av den kinesiske NBA-legenden Yao Ming, sammen med et kjent slagord fra et amerikansk sportsmerke. Noen meter unna står et kinesisk eldre par og ser med undring på gjengen som spiller.
– Vi har bare sett det på tv før. Det er amerikanerne som er de beste i den sporten, sier Pen Xi (74).
Sammen med kona He Ya Xi (60) er han på vei til idrettsklubben Zhoug Zhuang, hvor de trener bordtennis to ganger om dagen. Hallen er full av pensjonister som spiller og drikker te sammen.
På grunn av ettbarnspolitikken vokser Kinas eldre befolkning raskest i verden. I tillegg er pensjonsalderen lav, 60 år for menn og 55 for kvinner.
– Jeg vil spille bordtennis til min siste dag. Det holder oss friske, og alle i klubben er våre venner, sier Pen Xi.
Pingpong for livet. Nye vinder blåser over Kina, og tradisjoner utfordres av impulser fra Vesten. – Selv om de unge trekkes mot nye sporter, er bordtennis nasjonalsporten, sier pensjonisten Pen Xi (74).
Hjernetrening
Soverommet som Huang deler med fem andre, ligger i åttende etasje og har fire store vinduer med utsikt mot vest. Vinduene har gitter på utsiden som på solfylte dager som denne kaster skygger over Huangs seng. Hver elev har en seng, et nattbord, en skittentøykurv og et skap hvor de oppbevarer klær og store mengder rett i koppen-nudler. På døren henger en lapp som viser hvem som har ansvaret for renholdet.
Ansvar. Huang venter på at vaskemaskinen skal bli ledig. Barna i akademiet har selv ansvaret for vask og renhold.
Hjernetrim. Når barna ikke trener, oppholder de seg på rommene sine i åttende etasje. Der benytter de enhver anledning til å utfordre hverandre i sjakk.
Det er midt på dagen, lunsjen er unnagjort og elevene har halvannen time fri før dagens andre treningsøkt starter. Denne tiden skal de egentlig bruke til å hvile, men ingen av barna gjør det. Noen gjør lekser, andre leser tegneserier.
Huang, på sin side, tar frem sjakkbrettet han fikk av faren før han reiste til Beijing, og utfordrer gutten i nabosengen til kamp.
– Pappa sier at bordtennis krever hjernetrening, derfor kjøpte han et sjakkbrett til meg. Bordtennis er som sjakk, du må alltid tenke på hvordan motstanderen vil svare, sier Huang.
Bordtennis er som sjakk, du må alltid tenke på hvordan motstanderen vil svare
Huang Tse Tien (9), bordtennistalent
– Alle her er gode i sjakk, og ingen av oss liker å tape.(Vilkår)
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.