– Hvordan det står til? Jeg er litt bakfull. Jeg hadde ikke drukket hele uken fordi jeg skulle lade opp til dette løpet, men så havnet jeg på en bra date på et nytt pizzasted ute i Bushwick igår. Da ble det noen glass, sier Danny Cullen mens han skifter til løpeklær i en sliten leilighet i Manhattans Chinatown.

Han gjør seg klar til New Yorks mest alternative maraton. Rundt 15 stykker skal løpe Manhattan rundt. Ingen tilskuere. Ingen avstengte gater. Ingen tillatelser. Ingen sponsorer. Bare rundt fem mils løping, for moro skyld.

Han er ikke den eneste i gjengen som liker å ta en drink. Stort sett gjør de det etter å ha trent sammen. Noen røyker sigaretter, noen røyker marihuana.

LØPETID

De er utelivsnyterne som har fått øynene opp for løping, samtidig som de ikke helt vil gi slipp på livet på den ene eller andre siden av bardisken. De løper gjerne om natten, helst over minst én av byens broer, kun for moro skyld, og de avslutter svette, slitne og lykkelige med en drink i hånden.

– Og da er det gjerne endel sjekking. Lettkledde damer og margaritaer en tirsdag kveld, hva er vel bedre enn det? sier Joe DiNoto.

Under finanskrisen mistet han jobben som arkitekt og ble bartender. Til tross for morens ukentlige mas, fortsetter han i den nye jobben.

For tre år siden startet han Orchard Street Runners, en av flere alternative løpegrupper

som har oppstått i New York de siste årene. Det begynte med folk fra utelivsbransjen, fotografer og kunstnere som fikk det for seg at det var en god idé å løpe i samlet, kaotisk flokk rundt midnattstider. Ofte stoppet de underveis for en matbit og en drink, for så å fortsette turen.

Noen skal få rettigheten til å skryte av at de vant dette løpet. Det er premien

Joe DiNoto løpsarrangør

SKRYTEPREMIE

Etterhvert som de ble hektet på løping, begynte de å løpe til faste tider på faste dager. De nye, alternative løpegruppene har stort sett utspring i Downtown Manhattan, langt unna Central Parks regulerte krav. De etablerte og alternative løpegruppene skuler med lettere skepsis på hverandre. De etablerte anses som streite der de jager tider og deltar i gjennomorganiserte løp. De alternative vil først og fremst ha det gøy med løpingen, og lager sine egne konkurranser.

Det er derfor DiNoto har funnet ut at han kan arrangere et løp rundt hele Manhattan – 30,2 miles, 48 kilometer.

– Noen skal få rettigheten til å skryte av at de vant dette løpet. Det er premien, sier DiNoto.

SØVNLØSE PREMIER

Det er ikke lett å få oversikten over hvor mange løpegrupper som finnes, men en fellesnevner for dem, er at de liker å poste bilder og følge hverandre på Instagram. Da DiNoto postet at hans løpegruppe skulle arrangere maratonen, ble han ønsket til lykke fra brødre i ånden i København, London, Hong Kong, Paris og Rio de Janeiro.

– Det er mange som kommer til å følge med på dette løpet, sier han denne lørdags­formiddagen.

Han står i leiligheten sin, som fungerer som garderobe, frokoststed og partysentral

i anledning dagen. Allerede klokken syv var han i gang med å hente kjøtt, grønnsaker, vann og øl donert av venner og restauranter som gjengen er stamkunder hos. Intet løp uten påfølgende fest.

Den siste uken har han ikke sovet noe særlig. Det er løpernes sikkerhet som holder ham våken.

– Hva om noen blir skadet? Deler av løypen går gjennom områder du ikke helt kan stole på fremmede i om du blir skadet og trenger hjelp, sier han.

Ikke er han vant til å stå opp så tidlig heller.

– Det verste er at jeg våkner allerede ved syvtiden. Jeg er vant til å sove til ti, ta en kaffe og ta det rolig.

HVEM ER DU?

Det begynner å bli fullt i DiNotos leilighet. Løpere dukker opp med kjærester. Andre løpegrupper har lovet å stille med frivillige rundt om i byen med vannflasker. De skal også fungere som tidsstasjon og heiagjeng. Alle hiver i seg bageler med peanøttsmør – full karboladning. Kaffe styrtes, vann drikkes. DiNoto har oppdaget et problem: Hvordan skal de frivillige, som ikke kjenner løperne fra før, kjenne dem igjen på tidsstasjonene?

– Om dere ikke kjenner igjen løperne, må dere bare rope «Hva heter du?», sier DiNoto.

DiNoto har en håndskrevet liste over alle deltagerne og frivillige. Han spør dem hvor de vil stå, om de har sykkel, om de kan dra hit eller dit.

Det skal bli kaldt for flere av dem.

Så fort jeg begynte å løpe organisert, kom trenere med treningsdagbøker, kostholdsprogrammer, regler og den slags. Da sluttet jeg

Jan Muench løper

FAVORITTENE

Onsdagen før løpet syklet DiNoto rundt løypen for å sjekke forholdene. Om deltagerne liker løpet, anser han det som en suksess.

– Det verste som kan skje, er at noen blir skadet.

DiNoto har en skade som har gjort at han selv ikke har kunnet løpe lange distanser på over et halvt år. Han har to klare favoritter: Fancy Knox Robinson, som er så populær i undergrunnsgruppene at han sponses av Nike og omtales i løpeblogger og -magasiner, og som til vanlig gir ut et blad om hiphop og arrangerer fester og konserter. Han har flere tusen følgere verden over på Instagram.

Den tøffeste konkurrenten er tyskeren Jan Muench, som har jobbet på Wall Street i en årrekke. Han har løpt så lenge han kan huske og løper hver dag til og fra jobben. Men han hater idrett.

– Jeg var god til å løpe da jeg var ung, men så fort jeg begynte å løpe organisert, kom trenere med treningsdagbøker, kostholdsprogrammer, regler og den slags. Da sluttet jeg. Jeg løper for å ha det gøy, fordi jeg liker det, sier Muench.

– Hvordan har du forberedt deg til dette løpet?

Han skjønner ikke spørsmålet.

– Jeg har løpt.

GAFFELTRUCKEN

– Kom dere ut, folkens! Vi starter om 20 minutter, roper DiNoto.

Fyllesyke Cullen har endelig fått skiftet til løpeklær og psyker seg opp med å kline med dama.

– Det er lettere når man løper flere samtidig, da bli tempoet høyere. Når jeg løper alene, løper jeg alltid litt saktere, sier han.

Ute på gaten vekker gjengen med løpeklær oppsikt blant kineserne som jobber, røyker og henger i bydelen. Løperne strekker litt på bena, tar «selfies» som postes på Instagram og prater høyt som bare amerikanere kan.

– Jeg er fornøyd bare jeg fullfører, men håper å komme i midtgruppen, sier Cullen.

DiNoto hever stemmen:

– Både start- og mållinjen går mellom det treet der og den gaffeltrucken, sier han.

Han begynner å prate om løypen med noen av deltagerne. Brått diskuterer de hvilken gate de skal løpe fra øst mot vest helt der oppe i nord, når ruten går fra East River til Hudson-elven. Det er der det ikke er så lurt å bli skadet og håpe at fremmede hjelper deg. De blir enige om ruten.

– Er dere klare? sier DiNoto plutselig.

Ingen ser klare ut, men med ett letter den kollektive tåken, som om noen skrur på lyset på en nattklubb. Alle skjerpes. To sekunder senere løper de avgårde.

– Ikke stopp for smultringer! roper en av de frivillige, før han kaster seg på sykkelen for å rekke frem til tidsstasjonen han skal bemanne.

MYLDER

Løypen går gjennom Chinatown rett øst til East River. Sykkel- og gangstiene er fulle av andre joggere på betydelig kortere turer. Joe DiNoto har nok med å følge løperne fra sykkelen sin, og de frivillige som skal bemanne tidsstasjonene ved 135. gate langt nord på Manhattan, tråkker på for å være der før løperne. Når New York Marathon arrangeres, løper rundt 40.000 mennesker i samlet flokk. Langs veiene står titusener newyorkere og heier dem frem. Løpet går direkte på tv, og vinnerens målgang blir vist over hele verden. I dag består mediedekningen av DN, ingen jubler for løperne, men en god del bilister tuter på dem i sinne idet de prøver å krysse noen gater.

Etter et par timer har de raskeste allerede løpt seg et stykke nedover Manhattans vestside. Helt sør, ved Staten Island-fergeleiet, står en av de frivillige fra løpeklubben Black Roses NYC.

– Er du med i løpet? roper han stresset til et par kvinner som kommer joggende i mylderet av mennesker som skal av og på fergen. Han er en av dem som ikke kjenner deltagerne så godt. Han har også kledd seg som om han skal løpe selv, og fryser så han nesten rister.

I virvaret dukker en deltager opp og starter å tøye.

– Går det bra?

– Vann, sier hun.

Hun roper det. Flere ganger. Men tidtageren har glemt å ta med vann fra DiNotos leilighet, og det er fortsatt rundt to mil igjen å løpe, og tiden går, og tidtageren ender med å løpe til nærmeste pølseselger for å kjøpe en flaske vann, som løperen styrter, før hun fortsetter videre.

MÅLGANG

De har løpt Manhattan rundt, over Manhattan-broen til Brooklyn, et stykke

opp i hipsterland før de vender tilbake over Williamsburg-broen og ned til ytterkanten av Soho til Chinatown igjen. Mørket er i ferd med å lage permanente skygger på brostenene

utenfor DiNotos leilighet. Det er den tiden på lørdagen da folk forlengst har drukket ferdig brunsjmimosaene og ennå ikke helt har startet med cocktailene før middag.

Hvor mållinjen går, er litt uklart, siden gaffeltrucken som markerte den, forlengst er flyttet. Ingen henger seg opp i det.

Noen har kommet i mål og har allerede dusjet, noen har akkurat ankommet og tøyer, fortsatt i treningstøyet. Alle holder sammen, og det er opplagt for dem som allerede har kommet i mål, at de venter her ute for å heie til alle er i mål. Uansett hvor lang tid det tar. DiNoto serverer kald øl og varme burgere.

– Det er alltid et godt løp når ingen har dødd! vitser en mann.

– Ikke si det! roper DiNoto.

– Vi har ikke alle inne ennå.

PARTY

I målområdet rusler Danny Cullen med en ølboks i hånden. Kanskje for å reparere, trolig for å slukke tørsten. Taktikken med pizza og drinker kvelden i forveien fungerte. Han løp inn som tredjemann. Fancy Knox Robinson knep annenplassen.

Skryterettigheten gikk til Jan Muench, tyskeren som hater organisert idrett. Han løp de nesten fem milene på tre timer og 12 minutter. Bortsett fra de første kilometerne, løp han alene.

Ved syvtiden har alle kommet i mål. Det er fest i fest hos DiNoto. Det drikkes brennevin rett fra flasken, det skåles, støle  ben hviles.

Noen skal ut på byen. De insisterer på å ta taxi.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.