I-podene

Tekst

Blir de hyperaktive, aggressive og flate i følelseslivet, eller er det å ta fra små barn nettbrettet det samme som å nekte dem fargeblyanter og papir?

Fakta:

Generasjonsskille
Digitalt innfødte
Generasjonen som er oppvokst med internett. De tar teknologien for gitt og bruker nettet som et sted for sosial samhandling. Lite opptatt av personvern.
Digitale innvandrere
Oppvokst i en tekstbasert kultur. De setter pris på ny teknologi, men strever med å forstå den fullt ut. Plukker opp elementer de finner nyttige og er villige til å betale for dem.

Kilde: Arne Krokan: «Gamliser, digitale immigranter og innfødte»

– Jeg kunne holdt på med Ipad hele dagen hvis jeg fikk lov.

I løpet av en dag kan Ada Johanne (9) bruke nettbrettet i tre timer. Regelen er to timer om dagen, men ofte blir det litt lenger: først en halvtime om morgenen mens foreldrene sover, så en halvtimes tid når hun kommer hjem fra skolen, som fort blir det dobbelte. Så en time til halvannen i tiden rundt barne-tv.

På de grå dagene i ferien innrømmer pappa Nils Axle Kanten at nettbrettbruken var vanskelig å begrense.

– De synes jo det er fryktelig gøy. Ipad er først og fremst underholdning for barna, selv om jeg ser at de lærer mye av det også. Heldigvis er de også veldig glade i hoppe på trampolinen og gjøre andre ting.

Familien på to voksne og fire barn har to nettbrett i huset. Kanten opplever stadig vekk at barna bare mumler noen distraherte hilsener når han kommer hjem fra jobb en regnværsdag. Ungene sitter fordypet over nettbrettet i «Ironman»-spill og vennesiden Momio.

– Jeg kjøpte dem til oss voksne, men det er jo barna som har endt opp med å bruke dem mest, sier Nils Axle Kanten.

Kona Laila Anette synes nettbrettet kan være en god avlastning.

– Fra Thor var ett, halvannet år, har jeg kunnet sette ham foran Ipaden når jeg er opptatt med andre ting. Det er en god barnevakt.

Hun ser på Nils, som fortsetter:

– Noen ganger, når jeg står opp tidlig og vil lese avisene, er det fint å sette Thor foran Ipaden. Da pusler han noen puslespill eller sitter på Youtube. Hvis han sier sånn «eh, eh, eh», vet jeg at han vil se musikkvideoen til Taylor Swift, den der «Shake It Off». Vi kan kose oss med å se på musikkvideoer sammen. Men han går fort lei. Heldigvis, må jeg kanskje si.

– Har dere hatt dårlig samvittighet for hvordan dere bruker nettbrettet hjemme?

– Ja, det har i hvert fall jeg hatt, sier Laila Anette.

 

Gøy. De kjøpte egentlig Ipad til de voksne, men skjønte snart at barna ble mest hektet. Hjemme hos Nils Axle og Laila Anette brukes nettbrettet til underholdning for barna. Og litt barnevakt

Gøy. De kjøpte egentlig Ipad til de voksne, men skjønte snart at barna ble mest hektet. Hjemme hos Nils Axle og Laila Anette brukes nettbrettet til underholdning for barna. Og litt barnevakt

 

Fakta:

Kanten
Familiemedlemmer
Laila Anette og Nils Axle, Ada Johanne (9),
Eirik (8), Gustav (6) og Thor (2).
Holdning til nettbrett
Moderat/underholdning. Antall Ipad-timer tillatt per dag: én til to, avhengig av barnas alder.

Utbredt nettbrett

Salget av nettbrett har stupt i Norge i 2015, ifølge Stiftelsen Elektronikkbransjen. Statistikken, som ble omtalt i DN tidligere denne måneden, viser at 83,5 prosent færre nettbrett ble solgt i første halvår 2015 enn i samme periode ifjor. Blant årsakene pekes på at smarttelefonene blir større og at mange husstander allerede har ett eller flere nettbrett.

Nettbrettet er likevel flittig i bruk i mange norske hjem. Diskusjonen om barnas bruk av nettbrett og skjermteknologi går høylytt. Fagfolk er uenige. Foreldrene også. På nettstedet Barnimagen.com, fra juni i år, diskuteres det:

A: «Noen som tør å innrømme at de lar barna bruke ipad for å få litt fred??! Her har gutten på 5 år ipad...han ligger nå i senga å spiller, mens jeg gjør husarbeid (mye med 4 barn fra 0-14...)»

B: «Klokka er 20.45 og 5 åringen din ligger i senga med ipad for at du skal få gjort husarbeid? ??Burde ikke 5 åringen sovet?»

A: «Han sovner aldri før klokka er 23.00 uansett! Om jeg legger han kl 20.00 så ligger’n bare å vender og vrir på seg, turner og styrer så baby våkner...jeg bare orker ikke...»

 

Trampoline. Hjemme hos familien Kanten er det også obligatoriske pauser på trampolinen. Eirik er mest akrobatisk, mens Ada Johanne passer på lillebror Thor

Trampoline. Hjemme hos familien Kanten er det også obligatoriske pauser på trampolinen. Eirik er mest akrobatisk, mens Ada Johanne passer på lillebror Thor

 

Fysiske plager

I august advarte kiropraktor Heidi Haavik i Dagens Næringsliv mot at barn som bruker nettbrett, kan få nakkeproblemer, skjelett- og muskelplager samt endring i ryggraden, som er hovedveien for kommunikasjon mellom kroppen og hjernen.

I fjor uttalte Norsk Optikerforbund til VG at de frykter barns syn kan bli varig svekket av økt nettbrettbruk. DN har snakket med en rekke kilder som også er bekymret. Barnelege Melanie Ekholdt Huynh mener nettbrett skaper hyperaktive og aggressive barn, og at ingen under tre år bør eksponeres for skjermer. Karl Henry Jacobsen, professor i barnepsykologi, mener barna utvikler et flatt følelsesliv ved overdreven bruk av nettbrett og andre skjermer.

Men ikke alle lar seg skremme. Barbro Hardersen i Medietilsynet er medieviter og førskolelærer. Hun ser ingen grunner til at små barn ikke skal ha tilgang til nettbrett.

– Nei. I vår digitale alder kan man sammenligne det med tilgang til fargeblyanter og papir. Tenk hvis man skulle ta fra barna fargeblyantene, sier Hardersen.

Men de finnes jo, de som holder seg unna og skjermer barna fra nettbrettene.

 

Fakta:

Moltzau
Familiemedlemmer
Solveig og Jonas, Emil (8),
Imre (6) og Mali (3).
Holdning til nettbrett
Har ikke nettbrett.

Skjermfritt

– Se! Vi lagde den på fritids.

Emil (8) kommer løpende inn i stuen med en smart­telefon laget av plastperler. Han holder den opp mot øret og later som han snakker.

– Det hadde vært litt fint å ha en Iphone. For da hadde jeg sluppet å spørre læreren om å låne telefonen hvis jeg skal ringe hjem.

Norske barn er i gjennomsnitt åtte år når de får sin første smarttelefon, men Emil og broren Imre (6) kan se langt etter sine egne skjermer. Hjemme hos familien Moltzau i Kværnerbyen i Oslo er det ingen nettbrett. Gjemt inni skapet står en tv, men den blir sjelden brukt. Nå er klokken halv seks, middagen er spist, og barna finner roen i hvert sitt perlebrett. En stund.

– Neeeeei! Mitt!!

Med et rykk napper Mali (3) perlebrettet fra storebroren, slik at de fargerike perlene triller utover stueparketten. Han smiler overbærende og hopper opp av sofaen for å hente et brett til. Ingen spør etter barne-tv.

Ikke på nett. De har ikke nettbrett eller tilgang til smarttelefon eller pc. Men brødrene Emil og Imre ser ikke ut til å savne tekniske duppedingser

– Min erfaring er at tv gjør barna rolige akkurat når de ser på, men etterpå er det vanskelig å roe dem ned igjen. Det hender selvfølgelig, hvis jeg er alene med barna og det regner ute, at jeg setter på en film. Men det skjer ikke ofte. Kanskje en gang i måneden, sier mamma Solveig.

– En gang hver andre måned, retter Imre.

Han går i førsteklasse på Steinerskolen på Nordstrand i Oslo, der ikt-undervisningen er lagt til de siste årene av barneskolen. Likevel er det flere av guttenes klassekamerater som har tilgang til nettbrett.

I Malis barnehage er det heller ingen skjermer eller nettbrett.

– Barna ser aldri film i barnehagen. Og nettbrett er det ikke snakk om. Jeg kan ikke skjønne at det skal være nødvendig heller, sier Solveig.

– Dere er ikke redde for at barna deres kommer til å henge etter i den teknologiske utviklingen?

– Nei, hele poenget med nettbrett er at det er så intuitivt og lett å lære seg. Barna kommer selvfølgelig på et tidspunkt til å få egne telefoner og nettbrett, vi er jo ikke mot teknologi. Men vi tenker vel at det er veldig mange andre ting de kan lære seg først, sier pappa Jonas.

– Noen foreldre argumenterer med at barn lærer språk, tall og andre ferdigheter gjennom nettbrett. Det går jo deres barn glipp av?

– Jo, men det er ikke sånn at barna ikke lærer språk og regning på andre måter. Det finnes mange måter å lære på. Man trenger ikke ny teknologi til det, sier Solveig.

– Det viktigste for meg tror jeg handler om at barna skal få muligheten til å skape sin egen verden. Da trenger de også å kjede seg, ikke hele tiden bli introdusert for en verden som andre har laget for dem, sier Jonas.

 

Analog. Jonas og Solveig har valgt Steinerskolen og Steinerbarnehagen for barna. Der er de blant de mest konservative når det kommer til skjermbruk

Analog. Jonas og Solveig har valgt Steinerskolen og Steinerbarnehagen for barna. Der er de blant de mest konservative når det kommer til skjermbruk

 

Heller brett enn venner

Også internasjonalt går diskusjonen. Et forskningsprosjekt ved King’s College i London fra 2013 kom frem til at bruk av nettbrett og annen nettkommunikasjon hemmer barns språk­utvikling. Forskerne ga 27 testpersoner i oppgave å lære seg nye fantasiord og fant at disse lærte best når de fikk muligheten til å høre ordene og repetere dem verbalt. Når både barn og foreldre bruker mye av tiden foran skjermer, blir det mindre tid til muntlig kommunikasjon. Det vil gå ut over ordforrådet, mente forskningslederen Marco Catani.

En fersk undersøkelse blant 902 danske barnehagebarn mellom fire og seks år viste at to tredjedeler av barna heller ville sitte med nettbrettet enn å leke med venner.

Rapporten ble publisert i juni i år og har skapt store diskusjoner i Danmark om barn og tilgangen på teknologi. I den samme undersøkelsen svarte seks av ti barn at de ville spille på nettbrett hele dagen, hvis de hadde muligheten. Syv av ti ville heller bruke nettbrettet alene enn sammen med andre barn. Samtidig svarte seks av ti barn at de heller ville leke på en spennende lekeplass enn å sitte med nettbrettet.

 

Ren moro

Marte Frimand-Anda, som driver mammabloggen Casa Kaos, er positiv til bruk av nettbrett og tv.

– Ja, det hadde jeg ikke klart meg uten. Og det synes jeg er helt greit. Det er ikke på grunn av læring, nei, jeg er ikke så opptatt av det pedagogiske. Vi lar barna bruke Ipad og se på tv fordi de synes det er moro. Men vi har noen begrensninger, jeg ser jo at det fort kan ta helt av.

Hjemme hos familien Frimand-Anda brukes det nettbrett når barna kommer hjem fra barnehage og skole, i halvtimen mens foreldrene forbereder middagen.

Før leggetid blir det barne-tv. Hun skrur på tv-en når barna våkner i femtiden, slik at hun skal få sove litt ekstra. Og hvis hun skal ta en dusj, hender det at hun setter barna foran tv-en eller gir dem nettbrett og smarttelefon. Nettbrettet er gull verdt på reise, på regnværsdager og når moren trenger å få ting gjort. Slik har det vært siden barna var helt små.

– De har fått bruke Ipaden helt fra de var istand til å trykke på den, rundt ettårsalderen. De har sett på Youtube og spilt enkle spill. Jeg skjønner ikke hvordan de som ikke bruker skjerm, overlever. Jeg tror ikke det er skadelig å la barna få se på tv og bruke Ipaden i begrensede perioder som en avlastning for foreldrene. Noen ganger blir det mye spilling og tv, andre ganger er ikke barna interessert, sier hun.

– Hva med i helgene? Bruker du Ipaden for å kunne sove lenge?

– Gudene skal vite at vi har prøvd. Men ungene vekker oss klokken seks uansett.

 

Skjerm før fylte tre

Melanie Ekholdt Huynh, barnepsykiater ved Diakonhjemmet sykehus, mener det er en stor misforståelse at barn trenger å eksponeres for ny teknologi så tidlig som mulig.

– Fra barn er null til tre år trenger de ikke skjermer, da trenger de å være sammen med foreldrene, få kos, trøst, spise og sove og leke. Fra barn er tre til seks år bør ikke barn sitte foran en skjerm mer enn maksimalt en time, og for noen barn er selv det for mye, sier Huynh.

– Når man kommer hjem fra barnehage, skole og jobb og er sliten, er det lett at barna blir plassert foran en skjerm. Men slitne barn trenger ikke flere inntrykk, de trenger å få bearbeidet inntrykkene de allerede har fått i løpet av dagen, gjennom å tegne, leke og være sammen med foreldrene. Hvis barna alltid bruker en skjerm for å roe seg ned, lærer de ikke selvregulering. Og det blir ikke enklere etterhvert som de blir eldre, sier hun.

– Men med nettbrett kan jo barna selv være aktive?

– Ja, og det er bra, men nettbrettet kan dermed også bli mer avhengighetsskapende. Nettbrett kan rett og slett være magi for barn, sier hun.

Huyhn etterlyser tydeligere anbefalinger fra helsemyndighetene.

– Det eneste de har kommet med, er at barn mellom null og fem år ikke bør eksponeres for skjerm mer enn en time hver dag. Men det er stor forskjell på en baby og en femåring. Etter mitt skjønn burde ikke barn under tre år få tilgang til skjermer i det hele tatt.

Hun skjønner at foreldre ønsker å bruke nettbrett og tv som underholdning for barna i helgene, mens de selv benytter anledningen til å sove ut.

– Men når barna våkner om morgenen, er hjernen aller mest mottagelig for inntrykk. Barna blir fort avhengige av den sterke stimulusen. Da er det bedre å sette frem vanlige leker til dem. Om morgenen bør ingen barn under syv eksponeres for skjerm.

Hun mener det er de sårbare barna som raskest blir avhengige.

– Mitt inntrykk er at endel foreldre gir opp å sette grenser for barna sine for å unngå den voldsomme aggresjonen som kan oppstå. Det er en høna og egget-problematikk: Blir barna aggressive fordi de sitter mye bak en skjerm, eller har de behov for å sitte mye bak en skjerm fordi de har høyt temperament? Det vet vi for lite om. Men det siste disse barna trenger, er mer skjermtid. Det er utrolig viktig å si at det barn først og fremst ønsker, er kontakt med foreldrene sine. Ikke en Ipad.

 

Myndighetene vet ikke

– Vi har ikke ennå noen konkrete retningslinjer når det gjelder anbefalt skjermtid til barn, sier avdelingsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratet.

Hun opplyser at skjermbruk blant barn har vært grundig diskutert i en arbeidsgruppe som jobber med de aller første retningslinjene for helsestasjoner.

Øien viser til generelle anbefalinger om at barn bør være i minst en times aktivitet hver dag. I tillegg er det utarbeidet egne anbefalinger om å redusere sittetid.

– Vi sier at foreldre bør ha et bevisst forhold til barns skjermbruk. Helsestasjonene skal informere foreldre om at skjermbruk lett kan komme i konflikt med både fysisk aktivitet, fri lek, samspill og noen ganger søvnhygiene, faktorer som er svært viktige for barns utvikling.

– Det er ikke så lett å ha et bevisst forhold til skjermbruk hvis man ikke vet hva man bør være bevisst på?

– Nei, det kan du si. Jeg skjønner at foreldre har behov for noe å forholde seg til som et utgangspunkt, men vi vet i dag for lite om dette til å gi helt konkrete anbefalinger. Jeg ser at mange barnepsykologer og hjerneforskere er ganske samstemte, så jeg forutsetter at de har et grunnlag for sine meninger. Men vi har ikke hatt nettbrett så lenge, og vi må følge utviklingen over noe tid for å kunne si med større sikkerhet hva det gjør med småbarn å bli eksponert for skjerm.

 

Fakta:

Stang
Familiemedlemmer
Charlotte og Bendik, Alexander (11),
Lea (10), Zoë (6) og Eva (4)
Holdning til nettbrett
Åpen/læring. Antall Ipad-timer tillatt per dag: én til tre, avhengig av alder.

Brettbaby

Da Charlotte og Bendik Stangs datter var 18 måneder, utviklet faren en egen app til henne.

– Det er i praksis en pekebok, bare med mange flere sider enn en vanlig bok. Appen ga meg nesten en halvtime ekstra søvn om morgenen i helgene, sier Bendik.

– Jeg ser ingen prinsipielle forskjeller mellom å la små barn bruke Ipaden og å bla i en bok. Forskjellen er at Ipaden sier ordene høyt når man trykker på bildene. Det gjør det morsomt å lære.

Når de to eldste barna kommer hjem fra skolen, tilbringer de mye av tiden foran skjermer. August (10) spiller «Minecraft», mens Lea (11) bruker smarttelefonen til å se film på Netflix. De to yngste barna, Zoë (6) og Eva (4), utforsker de interaktive bøkene, spiller spill og tegner på Ipadene etter barnehagen. Det gir moren tid til å lage middag.

– Ideelt sett skulle jeg sikkert ha satt meg ned med dem, sånn som Bendik ofte gjør. Men vi har fire barn og ingen au pair, og mannen min jobber sent. Da blir Ipaden en måte å holde ungene litt opptatt på. Når det er sagt, er jeg også opptatt av at det alltid skal ligge tegnesaker tilgjengelig i huset. Ungene sitter ikke foran en skjerm hele tiden. Vi har ikke tv i huset, og vi skrur av nettilgangen for barna om kvelden og når vi er på jobb, sier hun.

Bendik blir ikke bekymret av nettbrettbruken.

– Jeg tror enkelte voksne overfører sin frykt for ny teknologi på barna og derfor vil skjerme dem for nettbrett. Det tror jeg er helt feil strategi.

 

Skjermglad. Bendik Stang er spillutvikler og teknooptimist. Han mener det er foreldrenes egne erfaringer med å henge etter som gjør at noen prøver å begrense nettbrettilgangen hos barn

Skjermglad. Bendik Stang er spillutvikler og teknooptimist. Han mener det er foreldrenes egne erfaringer med å henge etter som gjør at noen prøver å begrense nettbrettilgangen hos barn

 

«Mediepanikk»

– Det er ikke noe i veien for at alle barn har tilgang til nettbrett. Det er en fin introduksjon til den teknologiske verdenen de skal inn i, sier Barbro Hardersen i Medietilsynet.

Åtte av ti norske barn har tilgang til nettbrett hjemme.

Tre av ti barnehager har også nettbrett som en del av det pedagogiske opplegget. Hardersen mener nettbrett i barnehagen kan utjevne sosiale forskjeller.

– Digitale ferdigheter er en av de grunnleggende tingene barn skal lære seg, på linje med å skrive og regne. Og du kan tenke deg selv, hvis alle barna i barnehagen er hektet på et spesielt pc-spill, og en av ungene ikke har det. Da er det lett at han eller hun blir ekskludert fra leken. Jeg mener det skal veldig gode argumenter til for å velge bort skjerm for barn, sier Hardersen.

Da den første medieundersøkelsen i 2011 viste at 14 prosent av norske ettåringer brukte nettbrett, ble det ramaskrik. I dag er tallet trolig langt høyere. Hardersen kaller reaksjonene mediepanikk. Hun forteller at mange barn stifter bekjentskap med nettbrett kort tid etter fødselen. Og det er helt greit, så lenge man ikke overdriver.

– Det er viktig å etablere gode vaner så tidlig som mulig. Barn kan lære seg at de kan få en halvtime skjermtid ved frokosten og etter barnehagen, for eksempel.

 

Lærling. Eva Stang (4) spiller seg gjennom appen faren Bendik har utviklet

Lærling. Eva Stang (4) spiller seg gjennom appen faren Bendik har utviklet

 

En generasjon av drittsekker

Karl Henry Jacobsen, professor i klinisk barnepsykologi ved NTNU, advarte i VG ifjor mot at foreldre kjøper seg ut av konflikter med barna sine ved å gi dem alt de ønsker seg. Slikt skapes en generasjon av drittsekker, mener han.

– Barn trenger korreksjon. Det er like viktig som kjærlighet hvis du skal bli et trygt barn. Arten vår har en svakhet, og det er at vi alltid forsøker å unngå vanskeligheter. Jeg tror endel foreldre unngår å ta opp kampen med barna sine om skjermtid fordi de ikke liker konflikter. Og det er vanskelig å sette grenser når foreldrene selv er avhengige av skjermer, sier han til DN.

Han mener at barn blir undereksponert for sosial trening hvis de sitter for mye bak skjermer.

– Resultatet er et flatt følelsesliv. Det blir vanskelig å håndtere tristhet og sinne, fordi slike følelser sjelden oppstår. Følelser må oppleves og håndteres i relasjon til andre mennesker. Det krever at foreldrene skrur av skjermen og blir med ungene ut på tur. Det trenger ikke være en tur i skogen, like gjerne en harrytur til Sverige. Poenget er at vi trenger variasjon. Vi trenger å gjøre noe annet enn å bare sitte der.

 

Vant. Da Zoë (foran) ble født for seks år siden, utviklet faren en egen app til henne som skulle få fart på språk­utviklingen. Nå bruker hun den til å lære engelsk. Lillesøster Eva (4) bruker også appen

Vant. Da Zoë (foran) ble født for seks år siden, utviklet faren en egen app til henne som skulle få fart på språk­utviklingen. Nå bruker hun den til å lære engelsk. Lillesøster Eva (4) bruker også appen

 

Skapt for skjerm

Hjemme hos familien Stang på Jar er det i ferd med å bli sent. Vanligvis må barna gjøre lekser før de får dykke ned i skjermene sine, men nå er det skoleferie og leksefri. 11-åringen Lea går på Jar skole, der et pilotprosjekt sørger for at alle elevene får utdelt sin egen Ipad.

– Nå i ferien har jeg jo ikke Ipaden min, den ligger på skolen. Men jeg har heldigvis Ipad og laptop hjemme også, da.

Hun anslår at en tredjedel av skoledagen blir brukt på nettbrettet.

– Vi må jo rekke å spise også, sier hun og smiler.

I tillegg til nettbrettet bruker hun laptop og smarttelefon flittig. Lea anslår at hun bruker rundt to timer foran en skjerm hver dag – utover tiden på skolen. I helgene blir det raskt tre timer skjerm.

– Du er ikke redd for at øynene dine skal ødelegges?

– Neida. Øynene mine er skapt for skjerm!

 

Les også:
Se video: Polets vonde bestselgere – og de gode alternativene.

Reportasje: Fahed al-Maj Hazza (13) bar sin ett år gamle bror gjennom Europa.

Restauranter: Som å tre inn i Petter Stordalens hode – i 2003.

Tegneserie: «Lunch» med lederbekymringer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk