<p>Par i hjerter. Hans Oliver Spanier og Carolin Spanier-Gillot er begge vinprodusenter og lager hver sin vin i samme kjeller. </p>

Par i hjerter. Hans Oliver Spanier og Carolin Spanier-Gillot er begge vinprodusenter og lager hver sin vin i samme kjeller.

– Hadde vi tatt imot de vinmarkene da, hadde jeg fløyet privatfly i dag

Tekst

Vil du få varsel hver gang Merete Bø publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Tysk vin er ikke som den engang var. Den er mye bedre, og betraktelig mer ettertraktet.

Etterspørselen etter tysk vin har steget etter at landet innførte betegnelsen grosses gewächs, som er sidestilt med det franske grand cru-begrepet. Det omfatter utelukkende tørre viner fra de aller beste vinmarkene. Hvert år slippes forrige årgang ut på verdensmarkedet 1. september. Flere av flaskene er knapt innom innom butikkhyllene før de forsvinner ut igjen, men sånn har det ikke alltid vært.

Liebfraumilchland

Med en vingård beliggende midt i hjertet av Rheinhessen, en vinregion som på 80- og 90-tallet var mer kjent for kvantitet enn kvalitet var det ikke bare lett å satse på kvalitetsvin, forteller Carolin Gillot fra Kühling-Gillot.

– På nittitallet gikk det rykter i regionen om at min far ønsket å kjøpe mer vinmark. Telefonen sluttet ikke å ringe, folk kastet vinmark etter oss. Særlig de som ligger i skråningene, som er de mest ettertraktede i dag. Da disse leverte for lite druer, og måtte høstes for hånd. De flate markene var da dyrere å kjøpe enn de bratte, forteller hun og ler.

– Men vi hadde jo ikke kapasitet å ta i mot vinmarkene, selv om vi ønsket det. Hadde vi gjort det hadde jeg fløyet privatfly i dag, i stedet for økonomiklasse.

Da hun ble kjæreste med ønologen Hans Oliver Spanier fra Hohen-Sülzen fra vinprodusenten Battenfeld-Spanier i Hohen-Sülzen i 2002, ga han tydelig beskjed om hvordan også Kühling-Gillot skulle lage bedre viner.

– Denne delen av Rheinhessen var som en zombiefilm. Døde vinmarker og døde druer.

Spanier og Gillot gikk mot strømmen og plantet økologisk. De reiste rundt i verden for å lære av de beste. De måtte gå motsatt vei, tilbake til røttene, til da vinene fra Rheinhessen var blant de mest ettertraktede i verden. Det var de for over 100 år siden, da vinmarkenes beliggenhet og mineralsammensetning bestemte prisen, ikke druenes sukkerinnhold.

Ikke gå glipp av noe!

Få Smaks beste saker, restaurant- og vinanmeldelser og oppskrifter i nyhetsbrev hver uke.

Meld deg på her

Ekteskap i vin

Vinmarksparsellen på toppen av Frauenberg-høyden fikk de gratis, under forutsetning av at den tidligere eieren fikk 12 flasker fra vinmarken hvert år. Og at de selv lovet å aldri selge marken så lenge de levde. Her fikk de plantet 25 hektar med riesling. Nå er det nærmest umulig å skaffe seg vinmarker med en slik kvalitet.

– Jeg var vel kanskje litt frempå og radikal, men svigerfar kastet meg ikke ut i alle fall, har Spanier tidligere uttalt.

Paret giftet seg i 2006, slo sammen vingårdene og flyttet produksjonen til Hohen-Sülzen. Men navnene på de to vingårdene beholdt de. Hovedforskjellen mellom de to ligger først og fremst i jordsmonnet. Kühling-Gillots vinmarker i Nierstein har mye rød skifer, noe som gir viner med dybde. Battenfeld-Spaniers viner er fra kalkrike vinmarker, og det gir slanke, presise viner. I vinkjelleren behandler ekteparet vinene fra de to eiendommene likt. Vinmarkene blir dyrket økologisk. Fra begge gårdene finner man noen av de beste tørre rieslingkjøpene man kan gjøre fra Tyskland i dag.

Lørdag 1. september slippes deres GG-viner fra 2017 på Polet, mens fredag 7.september kommer den strålende vinen fra vinmarken Hipping i Polets hyllesortiment. Samme dag slippes også Kühling-Gillots viner fra de forskjellige landsbyene.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk