Mandag hadde finansminister Siv Jensen (Frp) invitert noen av landets fremste økonomer til dialogmøte i Akersgata. BI-professor Hilde C. Bjørnland kom rett fra flyplassen, og møtte opp med en stor koffert på slep.
Etter å ha tilbrakt ti dager på fagreise i Kina, var hun ikke minst full av nye tanker om landets økonomi.
- Kina er i stadig økende grad viktig som en driver av det globale makrobildet. Landet er veldig viktig for Norge, slår Bjørnland fast.
Dobbel smell
Økonomer har lenge pekt på risikoen knyttet til en «hard landing» i Kina.
Kun i ett kvartal de siste ti årene har den økonomiske veksten i Kina havnet på under 7,3 prosent. Nå kommer det stadig nye nøkkeltall som indikerer at utviklingen er på vei ned.
Bjørnland mener fallende aktivitet i Kina vil ramme Norge på to måter:
Gjennom Kinas påvirkning på globale konjunkturer: går det dårlig internasjonalt faller etterspørselen etter alle varer
Gjennom Kinas etterspørsel etter olje og dens virkning på oljeprisen
- Skyer i horisonten
Utfordringer knyttet til disse sammenhengene var noe av det Bjørnland la vekt på under mandagens dialogmøte med finansminister Jensen.
- Det er noen skyer i horisonten i Norge, mener hun.
BI-professoren viser til at de positive ringvirkningene fra olje- og gassektoren har avtatt noe de senere årene.
- Istedet har norsk økonomi i stor grad blitt stimulert gjennom høye oljepriser som har økt vårt bytteforhold. Økte oljepriser førere til at enkelte ulønnsomme felt blir lønnsomme. Petroleumsinvesteringene øker, men fordi dette er mye marginale felt, fører ikke denne aktiviteten i noe særlig stor grad til økt produktivitet på fastlandet. Derimot fører det til økt offentlig forbruk og til at lønninger og andre kostnader skyter i været, sier hun.
- Forsiktig optimist
Om Kina går på en smell - og drar Norge med seg i fallet - er Bjørnland riktignok usikker på.
- Kina er relativt byråkratisk, men myndighetene har samtidig handlekraft. Under finanskrisen satte de i gang stimulanspakker som hadde som formål å holde aktiviteten oppe gjennom investering i infrastruktur. Fordi det var få krav til lønnsomhet i denne prosessen, har man imidlertid endt opp med en stor portefølje av ulønnsom investeringsprosjekter. Disse er i stor grad belånte. I tiden fremover vil det derfor komme en del tap, også i bankene som har lånt ut pengene, påpeker hun.
- Håpet er at Kina får skalert dette ned gradvis og kontrollert. Etter samtaler rundt omkring i Kina, endte jeg opp med være en forsiktig optimist, sier Bjørnland.
Møtte næringsliv og akademikere
Under Kina-turen holdt BI-professoren foredrag og hadde møter med kinesiske akademikere på Tsinghua University i Beijing. Her besøkte hun også den norske ambassaden og holdt foredrag for «Norwegian Business Community». Videre gikk turen til Shanghai, hvor hun blant annet hadde møter med akademikere på Fudan University.
- Jeg presenterte min forskning som dokumenterer Kinas rolle i den globale økonomien og dens påvirkning på råvaremarkeder, og særlig da oljepris. For næringsliv snakket jeg om politikkimplikasjoner for Norge, forteller Bjørnland.
Dette var første gang BI-professoren gjennomførte en slik reise i landet. Med tanke på konflikten mellom Norge og Kina, legger ikke Bjørnland skjul på at hun på forhånd var spent på om alle arrangementene kom til å gå som planlagt. Forholdet mellom de to landene har vært iskaldt helt siden den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo fikk Nobels fredspris i 2010.
- Jeg kjente ikke på konflikten mellom Norge og Kina, men så var jo jeg der som fagperson, sier hun.
Les også:
«Vi er businessmenn som forsøker å respektere avtaler»
Røykte freds-Prince
Selger etter ti år på landet
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.