Investorer bør være langt mer engstelige for kraftig oppgang i prisene enn for økonomisk tilbakegang, argumenterer Jeremy Hale, global sjef for makrostrategi og aktivaallokering i den amerikanske storbanken Citi.

Den dagen inflasjonen for alvor begynner å stige, står nemlig sentralbankene uten mulighet for å fortsette å løse problemene i verdensøkonomien med mer stimulerende pengepolitikk.

– Må følge svært nøye med

– I lang tid har folk bekymret seg for en hel del nedsiderisiko for veksten. Disse kommer og går og kommer igjen. Som brexit, forhold relatert til Kina, bekymringer rundt det amerikanske presidentvalget og andre sjokk som vi trolig allerede har glemt fordi de ikke varte lenge nok, sier Hale til DN.

– Det som har skjedd er at hver gang det har kommet et sjokk som truer med å spore av den heller svake økonomiske oppgangen, har sentralbankene kommet markedene til unnsetning, argumenterer han.

Derfor er prisingen i finansmarkedene i dag heller en refleksjon av pengepolitikk enn av den faktiske risikoen for lavere vekst, mener han.

– Det som virkelig betyr noe for markedene er derfor hva som skjer den dagen sentralbankene ikke lenger kan komme til unnsetning og støtte dem. Når de setter kroken på døren vil vi finne ut at markedene er fullstendig adskilt fra de grunnleggende forholdene og at det er en lang vei ned før de igjen stemmer overens.

– Så vi må følge svært nøye med på alt som kan indikere et slikt endelikt, sier han.

Frykter fullstendig kollaps

Hale peker på at det finnes dem som tror at høyere inflasjon ikke blir noe endelikt, men heller løsningen på en av dagens store utfordringene i verdensøkonomien: Gjeld.

Høyere inflasjon kan nemlig gjøre det lettere å redusere gjeldsbyrden som mange land sliter med.

Gjeldsbelastning måles gjerne som gjeld i forhold til samlet verdiskapning, bnp. Løsningen er dermed strengt tatt å enten betale ned på gjelden eller øke verdiskapningen.

Men det finnes en tredje vei: Høyere inflasjon fører til høyere nominelt bnp og dermed vil gjeldsbyrden reduseres.

– Folk tror at om du bare kan øke inflasjonen vil gjeld til bnp-forholdet bli redusert og alle vil føle seg mer komfortable.

– Dette reverserer noen av problemene vi har hatt i mange land i det siste. Men på samme tid kan formuesprisene fullstendig kollapse, mener Hale.

For dersom inflasjonen blir vedvarende høy, vil sentralbankene ta bort de ekstraordinære stimulansene som massive oppkjøp av verdipapirer og renter nær eller under null for tiden gir. Dermed får ikke formuesprisene, som prisene på for eksempel aksjer, lenger den støtten de har hatt fra sentralbankene.

– Det er når de kommer til det punktet, hvor de ikke lenger kan gi den stimulansen, at vi havner i problemer, sier Hale.

Trangt ut døren

Når denne prosessen starter, vil det bli trangt ut døren i finansmarkedene ettersom mange investorer vil flykte til investeringer som tilsynelatende gir forsikring mot inflasjon, som for eksempel gull, argumenterer han.

Han mener syklusen der sentralbankene har blitt brukt for å demme opp for vekstproblemer har vart helt siden 1990. Svakere vekst har gang på gang blitt møtt med lavere renter og til slutt med kvantitative lettelser i form av store oppkjøp av verdipapirer når rentene falt til nær eller under null.

Han minner om at det allerede har gått åtte år siden finanskrisen. Likevel er pengepolitikken ultraekspansiv mange steder.

– Vi har ikke lenger den samme følelsen av krise, men vi har fortsatt en følelse av at om vi tar bort stimulansen, så er finansmarkedene på et for høyt nivå, sier Hale.

Lave renter presser opp prisene

Da de amerikanske aksjemarkedene for rundt en måned siden nådde de høyeste nivåene noensinne, pekte flere norske markedsaktører på at nettopp utviklingen med stadig lavere renter kan ligge bak den høye prisingen.

– Jeg tror det er en feil slutning at aksjemarkedet er på all time high på grunn av stor optimisme. Jeg tror det har med at verdsettelsen på aksjer blir høyere når rentene er lave og at mange tenker alternativt på hva man får for å plassere i aksjemarkedet kontra ti eller 30 år i rentemarkedet, sa sjeføkonom Bjørn-Roger Wilhelmsen i hedgefondet Nordkinn til DN i midten av august.

Investeringsøkonom Tom Hauglund i Nordnet pekte også på at det ultralave rentenivået har sendt mange investorer som normalt er i rentemarkedet over til aksjebørsene. Høyere renter er derfor en trussel for aksjeprisingen.

– Da kommer aksjemarkedet til å få seg en skikkelig trøkk. Det er så mye penger i aksjemarkedet i dag som normalt sett, med normalt fungerende rentemarkeder, ikke hadde vært i aksjemarkedet, sa Nordnet-økonomen.

Følg utviklingen i markedene med DN Investor

- Anbefalt fra DNtv:

Her får barna smake maur fra Maaemo
Jørgen Lund Dalen (8) smaker på maur, servert av Maaemo-kokk Peder Støylen. Maaemo, Kontrast, Sentralen, Det norske kokkelandslaget og flere andre kokker i toppsjiktet stilte opp gratis på Geitmyra matkultursenters 5-årsjubileum søndag.
01:05 Min
Publisert:
 

Petter Stordalen: - For meg handler det om å tjene mest mulig penger, slik at hun får mer penger til å redde verden.
Hele tiden mens Gunhild Stordalen har ligget på sykehus og fått behandling for den livstruende bindevevssykdommen systemisk sklerodermi har hun drømt om å klappe kyr. Det fikk hun på Dyrsku'n i Seljord.
01:51 Min
Publisert:
 

Hør DNs podcast «Finansredaksjonen» om septemberskrekken: Sjefstrateg Peter Hermanrud i Swedbank forklarer hvorfor aksjemarkedet gjør det så dårlig i september.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.