– På lang sikt er jeg ikke sikker på at kvantitative lettelser løser noe som helst. Det er i mine øyne feil verktøy. Du kan bruke hammer for å få en skrue ut av veggen. Du får det til, men det blir stygt, sier kredittstrateg Hans Lorenzen i den amerikanske banken Citi til DN.

Han mener sentralbankenes bruk av tidligere helt uprøvde virkemidler er et resultat av manglende vilje eller evne til å gjøre noe med det som er den egentlige utfordringen i mange vestlige økonomier i dag: Strukturelle problemer og en helt spesiell befolkningsutvikling.

– Jeg tror det grunnleggende er at politikerne ville få trøbbel med å bli valgt dersom de gikk inn for en politikk som håndterte problemene, sier Lorenzen.  

Derfor har oppgaven blitt overlatt til sentralbankene. 

Presser rentene

De siste årene har rentene mange steder i verden blitt satt helt ned mot null, og enkelte steder godt under nullstreken. Og etter at rentevåpenet er blitt mer eller mindre tømt for ammunisjon, har en rekke av verdens største sentralbanker måttet ty til det utradisjonelle virkemiddelet som omtales som kvantitative lettelser: Oppkjøp av store mengder gjeldspapirer.

Kjøpene har bidratt til å presse rentene på statsgjeld, selskapsgjeld og boliglån lavere enn det sentralbankene normalt klarer gjennom tradisjonell rentesetting.

Sentralbankenes mål er å få i gang aktiviteten i økonomien igjen, noe som blant annet vil kunne gi seg utslag i høyere prisvekst. Mange sentralbanker har et mål om en lav og stabil inflasjon over tid. Lav vekst og generelt lavt press i økonomien har imidlertid ført til at det mange steder knapt har vært vekst i prisene de siste årene.

Sparer mer og forbruker mindre

I teorien skal lavere renter føre til at folk sparer mindre, forbruker mer og dermed bidrar til høyere økonomisk aktivitet. Denne gangen er det ikke nødvendigvis slik, ifølge Lorenzen.

Spesielt ikke blant den eldre delen av befolkningen. Folk lever lengre og i mange land har ikke grensene for alderspensjon fulgt utviklingen i forventet levealder.

– Da systemene ble laget for 60, 70 eller 80 år siden, var forventet levealder etter pensjonstidspunktet bare noen få år. Nå må man spare for 20 år eller mer, sier Lorenzen.

Akkurat nå står de store etterkrigskullene i den vestlige delen av verden på terskelen til pensjonstilværelsen. Derfor får ikke lavere renter den forventede effekten, argumenterer Citi-strategen.

– En grunn til det er at mange er mer opptatt av livskvaliteten i pensjonsårene enn av økt forbruk her og nå. Dermed får man ikke den vanlige responsen når man kutter rentene, sier Lorenzen.

Han peker på at en typisk person som akkurat nå står på terskelen til pensjonstilværelsen kanskje har både hus- og billån og samtidig er opptatt av å spare til pensjon. Om renten kuttes, får han mer penger til overs hver måned, siden lånekostnaden faller. Samtidig ser han at den forventede fremtidige avkastningen på sparingen blir lavere på grunn av den lavere renten. Dermed konkluderer han med at han faktisk må bruke pengene som er til overs til å spare mer – og ikke forbruke mer. Som altså er stikk motsatt av det sentralbanken forsøker å oppnå.

Fører til mer ulikhet

Han mener sentralbankenes politikk dessuten har bidratt til økt ulikhet. De ultralave rentene har slått langt heldigere ut for den delen av befolkningen som sitter med formuesgjenstander som hus, hytter, aksjer og andre finansielle eiendeler. Andre, som utelukkende lever av lønnsinntekt, kan se langt etter en tilsvarende gunstig utvikling.  

Lorenzen bruker Storbritannia som eksempel: Siden 2008 har reallønnsveksten vært på fattige fire prosent. Verdiene av formuesgjenstander har hatt en reell vekst på 40 prosent i samme periode.

– Vi har en generasjon som sitter på mange eiendeler og som ser frem mot en lang periode som pensjonister og som derfor faktisk ønsker å skaffe seg flere eiendeler. Og vi har en yngre generasjon som ikke har vært i stand til å skaffe seg eiendeler og som ikke har hatt særlig lønnsvekst de siste årene.

– Kvantitative lettelser har i denne sammenhengen ført til større ulikhet og ikke vært det riktige verktøyet for å håndtere det strukturelle problemet, sier Lorenzen. 

Lave renter kan gi lavere sparing

Sjeføkonom Bjørn-Roger Wilhelmsen i makrohedgefondet Nordkinn mener de kvantitative lettelsene tross alt har bidratt positivt i forsøkene på å stimulere økonomien og få opp inflasjonen.

– Det har vært effektivt, sier Wilhelmsen.

Han er likevel enig i at lettelsene har hatt en del uheldige effekter. Han peker på at viljen til å gjennomføre strukturelle reformer kanskje blir mindre siden den ultraekspansive politikken fra sentralbankene i alle fall gjør deler av jobben som politikerne strengt tatt skulle gjort.

– Man blir kanskje ikke tvunget til å gjøre det, sier Wilhelmsen.

Han tror også lave renter over lang tid kan føre til at sparingen øker, og ikke minker slik teorien sier.

– Hvis de blir liggende lavt og hvis folk tror at de skal bli liggende lavt i overskuelig fremtid, så må man kanskje sette av mer midler i dag om du skal få den pensjonen du trenger når du skal pensjonere deg om for eksempel ti år, sier Wilhelmsen.

Les også: 

To markeder forteller to helt ulike historier om utviklingen i verden

Dette er også et bilde på den norske oljesmellen

Frykter fullstendig kollaps (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.