Ledelsen i Statistisk sentralbyrå (SSB) satte i august i fjor ned en gruppe med interne og eksterne forskere som skulle vurdere statistikkbyråets fremtidige forskningsstrategi. I begynnelsen av januar leverte gruppen sin rapport.

Som Finansavisen tidligere har omtalt, retter noen av strategigruppens medlemmer i et vedlegg til rapporten kritikk mot den makroøkonomiske modellbruken i forskningsavdelingen i byrået.

Flere og mindre modeller

Byrået har gjennom flere tiår satset på store, altomfattende modeller til sine analyser. Professor Hilde C. Bjørnland ved Handelshøyskolen BI og professor Kjetil Storesletten ved Universitetet i Oslo foreslår i vedlegget til rapporten at byrået fremover bør bygge opp flere moderne makroøkonomiske modeller som over tid kan avløse dagens ordning med én stor makromodell.

«Det er mer ønskelig med en modell for hvert spørsmål, enn én stor modell som kan svare på alle spørsmål, skriver professorene i vedlegget.

Professorene peker på at SSBs modeller riktignok har gitt rimelig treffsikre prognoser på utviklingen i for eksempel bnp, inflasjon og arbeidsledighet, men understreker samtidig at de tilhører et rammeverk som ble sterkt kritisert og etter hvert gitt opp av forskningen for over 30 år siden.

«Svekker tiltroen»

I et debattinnlegg i DNs utgave onsdag skriver de to professorene at «det å utelukkende basere seg på modeller som ligger langt fra forskningsfronten og som ikke er kvalitetssikret gjennom internasjonale publiseringer, svekker tiltroen til SSBs makroanalyser».

– Men så lenge modellene de bruker ikke er forankret i forskningen, så lenge analysene fra modellen ikke er publisert eller diskutert på internasjonale konferanser, så vet vi ikke om det er modellen som er god eller om det er gode forskere som bruker skjønn på å styre modellen, sier Bjørnland.

Professorene mener makroforskningen i byrået fremover bør satse på to områder: 

  • Den bør utvikle empiriske modeller og systemer som kan analysere nåsituasjonen i økonomien og gi kortsiktige prognoser på viktige makroøkonomiske hovedstørrelser. 
  • Videre bør den bygge flere små og avgrensede strukturelle modeller som kan brukes til politikkanalyse, for eksempel for å beregne virkning av finanspolitikk og analysere drivere av konjunkturer.

Nærmere forskningsfronten

De mener et eksempel på en strukturell modell som kan brukes i politikkanalysene er en såkalt dynamisk stokastisk generell likevektsmodell (DSGE). Bjørnland og Storesletten peker på at de fleste sentralbanker innen OECD, inkludert Norges Bank, har tatt i bruk slike analyser av pengepolitikken og at det for tiden er aktiv forskning på bruken av DSGE-modeller til å analysere virkningen finanspolitikk.

Professorene understreker imidlertid at de ikke foreslår at byrået kun skal satse på å bygge opp en ny stor DSGE-modell.

– Løsningen er ikke å bygge en ny gigantisk modell. Tvert imot. Vi er opptatt av at forskerne skal bygge opp en bredere modellkompetanse gjennom å utvikle små modeller med empirisk forankring. Men modellene må kvalitetssikres gjennom å velge et modellrammeverk som ligger nærmere forskningsfronten, sier Bjørnland.

Administrerende direktør Christine Meyer i SSB opplyser til DN at hun ikke ønsker å kommentere saken.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

To ting vil gjøre denne suven populær i Norge
Andre generasjon Mini Countryman har vokst, samtidig som den har en løsning som kan gjøre den til en bestselger på det norske markedet. Se video fra vår prøvekjøring av nykommeren.
02:06 Min
Publisert: