– Vi har en veldig spesiell situasjon hvor investorene nærmest blir tvunget til å ta kredittrisiko, sier Lie.
Han hinter til de lave og negative rentene som preger verdens finansmarkeder. I løpet av de siste ukene har både renten på statsobligasjoner og aksjer skutt fart nedover, i takt med at handelskrigen er blitt trappet opp og at den globale usikkerheten har økt.
Fredag forrige uke innførte Kina økte straffetoller på amerikanske importvarer, noe som fikk Donald Trump til å svare med å varsle ytterligere straffetoller på kinesiske varer fra oktober. I tillegg «beordret» han amerikanske selskaper om å legge planer om å trekke seg ut av Kina.
Liten pustepause
Dermed falt børsene kraftig i Asia mandag morgen, men utover dagen fikk investorene en etterlengtet pustepause da markedene i både Europa og USA hentet seg noe inn igjen.
Mens børsene kun har falt i noen uker, har rentene falt stort sett sammenhengende det siste året.
Sjefstrategen fra Danske Bank sier at det nå er statsobligasjoner til en verdi av 16.000 milliarder dollar som nå har negativ rente, mens det er selskapsobligasjoner til 1000 milliarder dollar med negativ rente.
Når rentene på obligasjoner faller betyr det at obligasjonene øker i verdi og gir mer avkastning som følge av kursstigningen.
– Det illustrerer hvor ekstrem etterspørselen har vært etter obligasjoner. Det sammenfaller med en veldig svak tegning i aksjefond globalt, sier han.
Ny rekord
Investorer, både profesjonelle og småsparere, snur hver sten for å finne avkastning. Etter en av de lengste oppturene i verdens aksjemarkeder begynner den økonomiske veksten å avta. I tillegg har amerikanske statsobligasjoner invertert, som tradisjonelt signaliserer en forestående resesjon.
– Mange frykter nok at det før eller siden kommer en nedtur igjen, sier Christian Lie.
Frykten gjenspeiler seg til de grader hos de store kapitalforvalterne. Hittil i år er det blitt trukket ut netto 196 milliarder dollar (1760 milliarder kroner) av globale aksjefond. Til sammenligning har investorer i samme periode tegnet seg for 313 milliarder dollar (2810 milliarder kroner) i obligasjonsfond og 389 milliarder dollar (3493 milliarder kroner) i pengemarkedsfond.
Bare de siste tre månedene har investorene tegnet seg for 155 milliarder dollar i obligasjonsfond, en ny historisk rekord.
Negative renter
Jakten på avkastning i obligasjoner har akselerert såpass at vi nå står overfor de laveste rentene på statsgaranterte rentepapirer på over 750 år.
– Noe som var utenkelig for bare noen år siden er nå blitt en virkelighet, nemlig negative renter i mange land, sier Lie.
- En tredjedel av verdens statspapirer har negativ løpende renteavkastning.
- Det er negativ rente på alle tyske statsobligasjoner, uansett om det er tre måneder eller 30 års løpetid.
- I Danmark har man fått det første boliglånet hvor låntager får betalt.
For mange kan det virke rart å få penger fra banken for å låne penger eller måtte betale for å få lov til å sette penger i banken. Så hvordan i all verden ender man opp med negativ rente?
Når sentralbankene senker renten er det for å bidra til økt økonomisk aktivitet. Man motiverer således bedriftene til å låne mer penger, mens lave innskuddsrenter kan motivere mange til å investere i finansmarkedene. Ifølge Lie bidrar også forventningene til styringsrenten fremover til å sette lave markedsrenter.
– Faren fremover er at økonomisk og politisk usikkerhet, samt uro i finansmarkedene presser allerede negative renter enda lenger i minus, som igjen kan blåse opp en stor boble i obligasjonsmarkedet – som i neste omgang kan sprekke ved tegn til lysere økonomiske tider og renteoppgang, sier Lie.
Han forklarer at investorer som i dag kjøper en amerikansk statsobligasjon med 30-års løpetid vil oppleve et kursfall på hele 21 prosent dersom tilsvarende rentenivå stiger med kun ett prosentpoeng.
Presser lønnsomheten til bankene
Når innskuddsrentene er negative hos sentralbankene må altså bankene betale for å plassere overskuddene sine. Med mindre bankene viderefører kostnadene til kundene vil lønnsomheten tynges.
– I Europa prises banksektoren til 0,7 ganger bokførte verdier – langt lavere enn gjennomsnittet på 1,4 de siste 20 år. Kursene har også falt 19 prosent det siste året, sier Lie.
En vedvarende svekket lønnsomhet i banksektoren kan gradvis dempe kapasiteten til å gi lån til næringsliv og husholdninger, som igjen kan bremse veksten i økonomien, ifølge Danske Bank-strategen.
Skulle bankene derimot videreføre kostnadene til kundene for å heve lønnsomheten, vil det i teorien gi husholdningene et incentiv til å bruke mer penger og spare mindre.
– Men, i realiteten vil nok mange oppleve negative renter som en trussel mot egen formue-utvikling og dempe forbruk på bakgrunn av redusert økonomisk trygghet. Derfor vil stadig mer negative renter vil kunne få økende negative konsekvenser for den økonomiske utviklingen over tid, sier Lie.
– Er det sannsynlig at vi får negative renter her i Norge?
Vi ser ikke for oss det med det første. For at det skal skje må vi få en mer alvorlig nedtur i verdensøkonomien som også smitter over i norsk økonomi, sier Lie.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.