– Det sier noe om dramatikken mange bedrifter står i, sier sjeføkonom Øystein Dørum.

Onsdag la SSB frem ferske tall for arbeidsledigheten i landet. Den såkalte AKU-ledigheten er en utvalgsundersøkelse og gir vanligvis et noe usikkert bilde, men onsdagens tall er ikke gått upåaktet hen.

I juni, som gjøres opp av et gjennomsnitt av mai, juni og juli, steg arbeidsledigheten til 5,2 prosent. Det var høyere enn de fleste hadde ventet og godt over den registrerte ledigheten.

Bildet er imidlertid et helt annet enn da Norge stengte ned i mars. Da var over ti prosent registrert som ledige hos Nav. Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO tror SSB-tallene for juli vil ligge nærmere seks prosent.

– Et tall på nærmere seks nå er mer alvorlig enn ti i februar. Du mister ikke arbeidsevnen etter fire måneder tross alt, men jeg mener samtidig at tiden er vår fiende. Folk som utsettes for dette får riper i lakken. De mister tilknytningen til arbeidslivet og får dårligere CV når de skal søke jobb, sier Dørum.

– Hvis du melder deg på arbeidsmarkedet sommeren 2020 og du må gå ledig et år før du kommer inn, så vil du ved neste korsvei, fordi du har den CVen, stå svakere enn den som kommer rett ut fra skolen. Det kan hende du må ta en jobb du er overkvalifisert for og får en livsinntekt som blir lavere enn den du skulle hatt om du hadde gått ut i et normalt arbeidsmarked, sier han.

Tusenvis av jobber borte

Samtidig som arbeidsledigheten stiger har sysselsettingen falt.

Fra landet stengte ned og frem til nå er 57.000 jobber blitt borte. Det tilsvarer to prosent færre jobber i Norge. I et normalår ville det blitt skapt én prosent flere jobber.

– Noe tilsvarende jobbfall må vi 30 år tilbake i tid for å finne. Disse jobbene vil i hovedsak være i privat sektor og det sier noe om dramatikken mange bedrifter nå står i, sier Dørum.

NHO anslår at AKU-ledigheten vil være på i snitt 7,5 prosent i inneværende år (noe Dørum nå mener virker litt høyt), syv prosent neste år og 5,5 prosent i 2022.

Anslagene bygger på erfaringer internasjonalt og tidligere nedgangstider i Norge.

– I 1988 og 1989 hadde vi to år med nedgang i økonomien. Det ga seks år med økt ledighet. I årene som fulgte var det ikke nedgang i aktiviteten, men veksten var for svak til å ta unna veksten i arbeidstilbudet. Kriser kaster lange skygger, sier Dørum.

– Deres situasjon blir ikke lettere nå

De langsiktige konsekvensene av høy arbeidsledighet kan være store.

– Forut for korona var én av våre viktige utfordringer som samfunn inkluderingsutfordringene, sier Dørum.

Hos yngre, og særlig hos yngre menn, har man sett økende tendenser til utenforskap, ifølge Dørum. Det har to negative effekter:

  • Det påvirker inntekts- og livsgrunnlaget for den enkelte.
  • Det påvirker bærekraften i velferdsordningen og nasjonaløkonomien. Enkelt sagt skapes det større verdier når flere er på jobb og færre på trygd.

– En krise som denne forsterker inkluderingsutfordringene fordi vi vet hvem som sliter med å få fotfeste i arbeidsmarkedet. Det er de svakeste og deres situasjon blir ikke lettere nå. Det kan potensielt sett bli lavere vekstevne, større trygdeutgifter og mer ubalanse i det nasjonaløkonomiske regnskapet, sier Dørum.

Tror det vil ta flere år

Seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken skriver i en rapport onsdag at sysselsettingen har falt mer markert, samtidig som at bnp-tall fra tirsdag viste en tydeligere nedgang i sysselsetting.

Marius Gonsholt Hov.
Marius Gonsholt Hov. (Foto: Thomas T. Kleiven)

Til sammen viser det at koronakrisen har ført til flere oppsigelser, og ikke bare midlertidige permitteringer, ifølge Gonsholt Hov.

– Fremover tror vi fortsatt at det vil ta noe tid å komme tilbake til full sysselsetting, skiver seniorøkonomen, som mener det vil ta flere år å få den overordnede arbeidsledigheten ned til nivåene før korona.

Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets peker på at det var en økning i antall arbeidsuker og ansatte til stede på jobb, og at dette er i tråd med aktivitetsdata og registrerte ledighetstall.

– Vi mener fortsatt arbeidsmarkedet bedrer seg og tror Norges Bank også vil oppfatte tallene slik, skriver han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.