Tirsdag morgen skrev den britiske avisen Financial Times med henvisning til ikke-navngitte kilder at Bank of England skulle utsette starten på salget av statsobligasjoner, en beholdning som ble kraftig økt i begynnelsen av oktober.
Som et krisetiltak grep nemlig sentralbanken inn da det britiske obligasjonsmarkedet ble kastet ut i kaos som følge av fremleggelsen av minibudsjettet til Truss-regjeringen.
Krisetiltaket, også kjent som kvantitative lettelser, ble igangsatt i takt med at renten på de lange, britiske obligasjonene skjøt til værs som følge av de foreslåtte skattekuttene fra Truss og daværende finansminister Kwarteng. Forslagene ble mandag reversert nesten i sin helhet av den nye finansministeren Jeremy Hunt etter en knapp måned med krisetilstander på øylandet.
I sentrum av markedskaoset sto de britiske pensjonskassene som plutselig satt svært utsatt til, og inn kom Bank of England med en hjelpende hånd i form av støttekjøp for flere milliarder pund.
Like før klokken 12.00 tilbakeviste Bank of England utsettelsen, omtalt av Financial Times.
– Artikkelen i FT som ble publisert tirsdag morgen, om at BoE har bestemt seg for å utsette nedsalget av obligasjoner, medfører ikke riktighet, heter det i en uttalelse gjengitt av Bloomberg.
Under betydelig press
FT skrev tidligere at sentralbanken hadde kommet til den konklusjonen at obligasjonsmarkedet fortsatt er under betydelig press. Markedsaktørene har dessuten vært klare på at de ønsket en utvidet frist, og at Bank of England kun starter salgene først når markedet igjen er roligere.
Renten på de 30-årige statsobligasjonene har kommet betydelig ned fra en topp på over fem prosent, til 4,45 prosent tirsdag. Men det er likevel langt over nivået på 3,75 prosent som renten lå på før minibudsjettet ble lagt frem.
– Når Bank of England har måttet støtte opp om markedet så nylig er jeg ikke sikker på at salgene kan starte uten å risikere flere problemer, sa Sandra Holdsworth i Aegon Asset Management til FT.
Salg av statspapirer, eller kvantitative innstramminger, er det motsatte av kvantitative lettelser. Sistnevnte er en metode sentralbanker bruker for å stimulere økonomien og i tilfeller også for å få opp inflasjonen.
Men slik prisveksten har vært det siste året, har sentralbanker hele verden nå kunngjort store salg av statspapirer. Dette er for å slanke balansen og sikre seg manøvreringsrom dersom økonomien skulle forverres. Bank of England har uansett uttalt at det tror rentevåpenet vil være nok til å temme inflasjonen, noe som kommer til syne i sentralbankens plan for innstrammingene.
Ifølge Financial Times vil det ta ti år eller mer før innstrammingen er fullført i sin helhet. Bank of England har en statsobligasjonsportefølje på nesten 840 milliarder pund. Den britiske sentralbanken utsatte salgsstarten i slutten av september da minibudsjettet ble lagt frem.
Skrotet nesten hele minibudsjettet
Mandag ble det altså klart at Storbritannias nye finansminister Jeremy Hunt skroter store deler av det utskjelte minibudsjettet som statsminister Truss og daværende finansminister Kwasi Kwarteng la frem i slutten av september.
Hunt, som ble utnevnt som Kwartengs etterfølger før helgen, dropper dermed nesten alle skattekuttene som først ble foreslått, blant annet et kutt på én prosent på den grunnleggende inntektsskatten og ingen videreføring av prisløftet på energi etter april neste år.
Fra før hadde et skattekutt for Storbritannias rikeste allerede blitt droppet. I tillegg har planen om å fryse selskapsskatten også blitt reversert.
Skattekuttene som ble presentert av Hunt vil fylle statskassen med 32 milliarder britiske pund årlig, opplyste det britiske finansdepartementet i en pressemelding.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.