Askeladden Boats har hatt jevn vekst i flere år, men i 2017 måtte båtprodusenten ta til takke med resultatnedgang for første gang på fem år.
Årsresultatet etter skatt endte på én million kroner, en femtedel av resultatet året før.
– Det er en ganske stor resultatnedgang, kommenterer daglig leder Henrik Johannes Askvik tørt.
Inntektene fortsatte å øke gjennom fjoråret, men 12 millioner i økte varekostnader og en knapp million i økte valutatap gikk hardt utover bunnlinjen. Ifølge Askvik er det den svake kronen som har skylden.
Driver ikke med valutasikring
– Volumet har holdt seg oppe, men vi har vært gjennom en periode der styrkeforholdet mellom kronen og euroen har påvirket marginene ganske kraftig, sier Askvik.
Han forklarer at Askeladdens kostnader stort sett kommer i euro, noe som gjør båtprodusenten sårbar når euroen blir dyrere. Den europeiske valutaen er blitt stadig dyrere de siste årene, og Askeladden har tidligere sikret seg mot valutasvingninger. Dette gjorde de imidlertid ikke i 2017.
– Skal du lykkes med valutasikring over tid, må du slå markedet. Hvis jeg hadde klart det, skulle jeg vært valutamegler i stedet, slår Askvik fast.
Han mener det lønner seg å bruke den flytende valutakursen over tid, selv om det gir større svingninger på kort sikt.
Luften gikk ut av kroneballongen
Norske turister på ferie i utlandet merker godt de samme effektene som Askvik snakker om. Det er ikke mange år siden en euro kostet rundt syv kroner. I vinter kostet den like under ti kroner.
– I årene fra 2000 til 2013 hadde vi en ekstraordinær god utvikling i Norge i forhold til andre land, sier Harald Magnus Andreassen, som er sjeføkonom i Sparebank 1 Markets.
Det gjorde at norske lønninger økte mer enn i andre land. Prisene økte, og kostnadsnivået var ifølge Andreassen så mye som 60 prosent høyere enn andre land vi konkurrerer med. Kronen ble populær blant investorene, og den steg mye.
– Luften gikk ut av ballongen, sier Andreassen.
Mange så at kostnadene måtte ned, og så kom oljekrisen høsten 2014. Da falt kronekursen for alvor, men Andreassen påpeker at mye av svekkelsen kom før oljeprisfallet.
– Vi slapp å redusere lønningene, slik grekerne måtte, fordi vi fikk en valutanedgang i stedet, sier sjeføkonomen.
I dag mener han at kronekursen er litt svak, men at vi ikke vil se en styrkelse på ti prosent, snarere tre prosent.
Kan gå mot lysere tider for Askeladden
Flere analytikere er enige med Andreassen om at kronen skal styrke seg. Årsaken er at det ligger an til flere og raskere rentehevinger enn i andre land, som for eksempel i eurosonen. Dermed vil investorene få større renteinntekter av å sitte på norske kroner.
DNB Markets anslag er at kronen skal styrke seg til 9,40 mot euroen innen august fra dagens nivå på 9,47 kroner. Videre tror de at kronen skal styrke seg ytterligere til 9,20 innen november.
SEB har et anslag på 9,45 ved utgangen av juni og 9,25 ved utgangen av september.
Nordea Markets tror på en styrkelse til 9,30 frem mot rentehevingen i september.
Dersom analytikerne får rett, går det mot bedre dager for Askvik og Askeladden. Heller ikke i år har de valgt å sikre seg mot valutasvingninger.
– Det ser ut som om vi får det på den gode siden denne gangen, men analytikerne har lenge spådd kronestyrkelse uten å få rett, sier han.
– Er det ikke irriterende at resultatet påvirkes av noe du ikke kan kontrollere?
– Det er en del av gamet. Hvis du ikke kan leve med det, så må du slutte, slår Askvik fast.
«De fleste tjener på svak krone»
Selv om den svake kronen rammer enkelte bedrifter hardt, er det noe de fleste tjener på, forklarer Knut E. Sunde, som er direktør i norsk industri. Det er eksportbedriftene som merker den svake kronen tydeligst. Når de selger varer i utlandet, så får de økte kroneinntekter.
– I de fleste rapporter vil du se at ledelsen kommenterer at en svak kronekurs bidrar til økte inntekter. Den svake kronekursen har vært viktig under oljekrisen, og den er det fortsatt, sier Sunde.
Han forklarer videre at også bedrifter som selger varene sine i Norge kan tjene på en svakere kronekurs. Det kommer an på hvor mye av kostnadene de har i utenlandsk valuta, og hvordan kundene reagerer på økte priser. Dersom en bedrift har 30 prosent av kostnadene i utlandet, og kundene nekter å godta økte priser, vil det gå ut over resultatet.
Samtidig vil utenlandske konkurrenter blø mer, fordi de har hele kostnadene i utenlandsk valuta.
– Den positive effekten kan komme over tid, da utenlandske konkurrenter kan komme til å trekke seg helt ut av markedet, sier Sunde. (Vilkår)
