Statistisk sentralbyrå la onsdag morgen frem nye befolkningsfremskrivninger der Norges befolkning i hovedalternativet vil passere seks millioner innbyggere i 2050. I de forrige prognosene trodde SSB vi ville passere seks millioner i 2040.

– Dette er en veldig kraftig nedjustering, sier seniorforsker Astri Syse, som leder arbeidet med befolkningsfremskrivingene i Statistisk sentralbyrå.

Koronapandemien har påvirket prognosene, ikke i form av økt dødelighet, men ved redusert fruktbarhet og innvandring på kort sikt.

Den viktigste årsaken til den kraftige nedjusteringen er derimot at innvandringen har gått ned og forventes å fortsette på et lavere nivå.

Korona gir færre barn

SSB venter at koronapandemien vil gi en liten nedgang i befolkningsveksten de første par årene som følge av stengte grenser og lav mobilitet.

– Vi forventer altså at koronapandemien vil redusere både fruktbarheten og innvandringen – på kort sikt – mens vi forventer ikke at dødeligheten vil påvirkes, sier seniorforsker Syse.

– Hvorfor gjør koronapandemien at det blir færre barn?

– Det er to type studier som peker på dette. De sterkeste funnene er knyttet til økonomisk usikkerhet. Man vil gjerne ha fast jobb og kanskje en bolig før man føder barn. Når økonomisk usikkerhet øker, uansett årsak, gjør det at man utsetter å få barn, forklarer Syse.

I tillegg kan de ha betydning at dette er en helsekrise.

– Det har vært tall fra Norge som viser at mange unngår kontakt med helsepersonell der man kan. Det å være gravid og å få barn innebærer en del kontakt med helsevesenet, sier seniorforskeren.

Kvinner føder senere

Da fruktbarheten i fjor falt til historisk lave nivåer adresserte statsminister Erna Solberg dette i sin nyttårstale der hun ba nordmenn om å lage flere barn. Dette utløste kraftig debatt i ettertid, men siden har fruktbarhetsraten falt ytterligere til 1,53 barn per kvinne.

Delvis på grunn av koronapandemien venter SSB fortsatt lav fruktbarhet de neste fem årene.

– Kvinner i Norge føder fortsatt barn. Tobarnsnormen står fortsatt sterkt – men færre velger å få mer enn to barn. Dermed har det endelige barnetallet bare sunket svakt, fra litt over to barn per kvinne til 1,96, sier Syse.

Hun skriver videre at ettersom dagens kvinner er eldre enn før når de får barn, må de være raskere på avtrekkeren når de først kommer i gang dersom de skal endte på opp mot to barn i fremtiden.

Snart flere eldre enn barn

Om ti år vil det for første gang i Norge være flere eldre enn barn, ifølge SSBs fremskrivninger.

– Tydelig aldring, lavere befolkningsvekst samt flere og eldre innvandrere er noen av trendene som vil prege befolkningsutviklingen i Norge fremover. I 2030 vil det for første gang være flere eldre enn barn her i landet, sier Syse.

Hver femte over 70 år i 2060

SSB venter at den tydelige aldringen innebærer at:

  • Antallet personer som er 70 år eller mer øker fra dagens 670.000 til rundt 1,4 millioner i 2060. Det betyr at hver femte person vil være over 70 år i 2060, mot dagens én av åtte.
  • Økningen blir spesielt sterk blant dem som er 80 år eller mer. Mens antallet som er over 80 år vil tredobles før 2060, vil antallet som er over 90 år nær femdobles.
  • Vi får en kraftig økning av innvandrere i de eldre aldersgruppene. Hver fjerde innvandrer i Norge i 2060 vil være 70 år eller mer.

– Fremtidens eldre er allerede født og bosatt i landet vårt, og vil med stor sannsynlighet også bli gamle her. Det som er mer usikkert i våre fremskrivinger er hvor stort påfyllet blir av yngre fødselskull, enten gjennom barnefødsler eller innvandring, sier Syse.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.