I Østfolds største kjøpesenter, Torvbyen i Fredrikstad, står Hanne Næss Kynningsrud i en av butikkene hun eier sammen med sin søster Hilde Næss.
– Vi er født inn i veskebransjen, sier Kynningsrud.
Deres foreldre startet produksjon av damevesker i Fredrikstad og etablerte selskapet Næss Portefølje i 1955.
– De satt på et loft og produserte flere hundre damevesker i uken. Temaet rundt middagsbordet var ofte vesker og lommebøker av skinn, sier Kynningsrud.
Produksjonen er for lengst avsluttet og søstrene lever av å selge både rimelige vesker og dyrere produkter fra Mark Jacobs, DKNY, Tiger of Sweeden, Coccinelle og Kate Spade.
– I gjennomsnitt betaler våre kunder mellom 800 og 900 kroner for vesker, sier Kynningsrud.
Sjekket en million
Selv eier hun og søsteren tre virksomheter, to i Fredrikstad og en på Liertoppen i Buskerud. Den ene butikkene har samme lønnsomhet som gjennomsnittet av norske bedrifter – en resultatgrad på 5,6 prosent. Resultatgraden viser hvor stort overskuddet er i prosent av salgsinntektene.
– Det er hyggelig at ett av våre selskaper tjener like mye som gjennomsnittet. Vi bygget om alle tre butikkene i fjor. Det gjør at vi er godt skodd for fremtiden. Det ga en del ekstraordinære engangskostnader, sier Kynningsrud, som har 15 personer på lønningslistene.
Det er virksomheten Næss Since 1955 Liertoppen as, som ligger nøyaktig på fjorårets snitt-tall for norske bedrifter. Av en omsetning på 4,7 millioner kroner oppnådde selskapet et resultat før skatt på 264.000 kroner.
Ifølge data- og analyseselskapet Bisnode hadde norske selskaper i snitt en egenkapitalandel på 29,1 prosent og en totalrentabilitet på 9,5 prosent i 2016.
I 2015 viste tilsvarende tall resultatgrad på 5,7 prosent, egenkapitalandel på 29,5 prosent og totalkapital-rentabilitet på 10,1 prosent. Sistnevnte er et mål på lønnsomhet som viser den avkastningen bedriften får på sine eiendeler eller rettigheter.
Bisnode har tatt utgangspunkt i bedrifter med en omsetning på over en million kroner.
– Det utgjør 124.216 selskaper av totalt 274.499 aksjeselskaper som har rapport regnskap til Brønnøysundregistrene, sier Per Einar Ruud, kredittøkonom i Bisnode.
«Fortsatt veldig bra»
Ruud mener undersøkelsen viser at norske selskaper er solide.
– Det er en veldig sunn økonomisk situasjon for bedriftene i snitt. For 2015 viste våre tall at det var all-time high. Vi hadde aldri sett høyere egenkapitalandel enn da. Selv om det bikker litt nå, viser tallene at det fortsatt går veldig bra for selskapene. Utsiktene fremover er bra, sier Ruud.
Han legger ikke skjul på at han trodde tallene for 2016 skulle bli enda bedre.
«Låner lite penger»
Egenkapitalandelen, som viser soliditeten til selskapet, har gått ned 0,4 prosentpoeng fra året før til 29,1 prosent.
– Selv med litt dårligere tall enn året før, viser vår analyse at norsk næringsliv i gjennomsnitt har gode resultater og en høy soliditet med lav gjeld og god buffer mot dårlige tider, sier Ruud.
Da han jobbet i bank under jappetiden på 1980-tallet, var selskapenes soliditet på et helt annet nivå.
– Den gang var man i finansbransjen glad hvis selskapene hadde en egenkapitalandel på over ti prosent. Norske bedrifter låner lite penger nå, i motsetning til konsumentene som låner mange ganger deres disponible inntekt.
Ruud legger til at undersøkelsen viser at bedriftenes evne til å betjene rentekostnader er i snitt 500 prosent.
– Det betyr at selskapene kan betale rentene fem ganger beløpet de i dag betaler før de går i null. På 1980-tallet lå mange selskaper med rentedekningsgrad under 100 prosent – med andre ord slet de med å betjene rentene til banken. En medvirkende årsak er naturligvis at rentene i dag er mye lavere enn for 35–30 år siden, sier Ruud.
De små går best
Analysen fra Bisnode slår fast at det er de små bedriftene som tjener mest.
– Vi ser at det er bedriftene med en omsetning på mindre enn ti millioner som tjener mest. I gjennomsnitt hadde selskaper som omsatte for over ti millioner kroner en resultatgrad på 4,8 prosent, sier Ruud.
– Så det er en fordel å være liten og smidig?
– Ja, samtidig er det noen fordeler også å være stor, selv om vi i det siste har sett flere eksempler på at også store foretak går over ende.
Kredittøkonomen mener at utsikten for 2017 generelt er god for selskapene.
– Ledigheten og konkursraten går ned og oljebransjen viser tegn til bedring. Utfordringene er om ledelsen i selskapene takler endringene i markedet. Det er fint at selskapene har en buffer ved omstilling med høy egenkapital, men det er ikke nok å ha kapital. Man må også ha evne til ledelse og organisering, sier Ruud.
Selger og tjener mer
I Fredrikstad er veskeselgeren meget optimistisk.
– Vi selger veldig bra. Omsetningen i alle våre butikker øker. Samtlige selskaper tjener mer, sier Kynningsrud.
Foreløpig har hun og søsteren ikke tatt «nett-steget».
– Mange av våre faste kunder vil kjenne på produktene før de handler. Hvis vi skal etablere nettbutikk, må vi være best. Derfor vil vi heller avvente til vi har riktig løsning.
– Og hvem er den typiske butikkunden?
– Dame på rundt 30 år. Men vi har veldig mange menn som kjøper reiseutstyr også. Salget av vesker til herrer øker veldig, blant annet som følge av mer data- og mobilutstyr.(Vilkår)
