Bruttonasjonalproduktet (bnp) for Fastlands-Norge økte med 2,6 prosent fra andre til tredje kvartal sesongjustert. Det viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

På forhånd var det ventet en vekst på 2,6 prosent i tredje kvartal, etter en oppgang på 1,4 prosent i andre kvartal av 2021, ifølge estimater TDN Direkt har hentet inn fra fem økonomer.

Norges Bank venter en vekst på 2,3 prosent i kvartalet, ifølge Pengepolitisk rapport som ble utgitt i september.

Sysselsettingen økte

På tross av økt smitte i september, var norsk økonomi preget av gjenåpning og gradvis avvikling av smitteverntiltak. Gjeninnhentingen i økonomien fortsatte i juli, august og september.

─ Den høye veksten i 3. kvartal kan særlig tilskrives tjenestenæringer som var hardt rammet under pandemien, sier seksjonssjef for nasjonalregnskapet Pål Sletten.

Etter gjenåpningen i andre kvartal er det særlig gjeninnhentingen i tjenestesektoren som har drevet bnp-veksten. Sektorer som overnattings- og servicevirksomhet, transport, kultur og underholdning og andre tjenesteytende sektorer kunne vise til en sterk oppgang.

Samlet sett økte aktiviteten i tjenestenæringene med 3,6 prosent i tredje kvartal, som bidro med å løfte bnp-veksten med 1,6 prosentpoeng. Bruttoproduktet i tjenestenæringen var i tredje kvartal for første gang større enn før pandemien.

Samtidig var det sterk vekst i sysselsettingen. Justert for sesongvariasjoner steg sysselsettingen med 61.600 personer fra andre til tredje kvartal, noe som utgjør en vekst på 2,2 prosent. Det skjedde til tross for at det var langt færre utenlandske arbeidere som jobbet i Norge i tredje kvartal.

─ Gjenåpningen ga rask omstilling i norsk økonomi i sommer. Bedriftene økte produksjonen raskt, og sysselsettingen økte kraftig, sier Sletten.

Prisvekst på varer

Det var en sterk prisvekst på enkelte varer i tredje kvartal av 2021. Særlig på varer som er viktig for norsk eksport. Gassprisene økte, i tillegg til prisen på olje, metaller og elektrisk kraft.

Samtidig økte olje- og gassproduksjonen som førte til en særlig vekst i norske eksportinntekter. I tredje kvartal fikk Norge et handelsoverskudd mot utlandet på 130 milliarder kroner.

SSB skriver at oktobertallene for utenrikshandelen tyder på en videre økning.

─ Det var gode priser på mye norsk eksport, men den viktigste årsaken til handelsoverskuddet var høye priser på råolje og særlig gass, og at produksjonen av disse økte. Kvartalet illustrerer godt hvor stor betydning utvinningen har for norsk utenrikshandel, sier Sletten.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.