I 2020 vil boligprisene i Norge stige med rundt tre prosent, ifølge prognoser DN har hentet inn fra 15 økonomer. Det betyr i realiteten boligprisfall i deler av landet.

Den mest pessimistiske er – som vanlig – sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets. Han tror kun på én prosent prisvekst neste år. Det vil i realitetene bety et fall boligprisene når man tar hensyn til at prisveksten er ventet å bli rundt to prosent. Sjeføkonom Andreas Benedictow i Samfunnsøkonomisk Analyse er også blant dem som tror på svak utvikling i boligprisene.

Sjeføkonom Andreas Benedictow i Samfunnsøkonomisk Analyse
Sjeføkonom Andreas Benedictow i Samfunnsøkonomisk Analyse (Foto: Mikaela Berg)

– Mange forhold peker mot beskjeden boligprisvekst fremover. På landsbasis bygges det veldig mange boliger, og befolkningsveksten har avtatt. Kombinasjonen av høy gjeld i husholdningene, boliglånsforskriften og opprettelsen av gjeldsregistre, begrenser også potensialet for ytterligere prisvekst, sier Benedictow.

Han tror boligprisene vil stige med kun 1,6 prosent på landsbasis neste år.

– Vi anslår en forsiktig realprisnedgang på bolig de nærmeste årene. Oslo skiller seg klart fra resten av landet, med lav boligbygging i forhold til befolkningsutviklingen. Her venter vi også at boligprisveksten blir høyere, sier Benedictow.

«Henger ikke på greip»

Siden 2016, hvor boligprisene steg med over ti prosent på landsbasis og over 20 prosent i Oslo, har boligbyggingen tatt seg opp, befolkningsveksten i Norge falt og det er innført strengere krav til boliglån. Det har bidratt til langt mer moderat prisøkning – og dertil lavere gjeldsvekst. Men nordmenns gjeld er fortsatt på et historisk høyt nivå. Ifølge Norges Bank og Finanstilsynet er høy gjeld den sterkeste risikofaktoren i norsk økonomi.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) som hvert år kommer med en omfattende rapport om norsk økonomi – har i mange år tatt til orde for at politikerne bør øke boligskatten for å dempe nordmenns iver etter å lånefinansiere boligkjøp fremfor å velge andre typer investeringer.

Økonomene DN har snakket med kunne ikke vært mer enig, men har liten tro på at norske politikere noen gang vil høre på det øret.

– Selvsagt har OECD rett. Full fradragsrett og ingen inntektsbeskatning henger ikke på greip. Heller ikke at høy boligformue skal skjermes i formuesskatten. Det er egentlig helt utrolig at vi har innrettet oss så dumt, det gir feil bruk av ressurser og det er urettferdig for dem som leier og de med mindre og billige boliger, sier Andreassen.

Seniorøkonom Erik Bruce i Nordea har også gitt opp å engasjere seg i debatter om boligskatt.

– OECD og økonomer generelt må gjerne ønske økt boligbeskatning, men hverken det norske folk eller deres politikere har brydd seg mye om det før og kommer vel neppe til å gjøre det nå. Så det er et spørsmål jeg bruker lite energi på, sier han.

Vil ha rimelige tomter

Benedictow i Samfunnsøkonomisk Analyse mener den lave boligskatten er en naturlig konsekvens av ønsket politikk.

– Den norske boligmodellen tar sikte på at flest mulig skal eie boligen de bor i, og har bred politisk oppslutning. På denne måten blir mange kapitaleiere. Et viktig virkemiddel for å få til dette er en relativt gunstig beskatning av bolig. Det kan imidlertid også føre til at ikke alle ressurser går dit de kaster mest av seg. Denne avveiningen er et politisk spørsmål. Dette tror jeg ikke OECD tar innover seg i sine analyser, sier han.

Nina Skrove Falch, sjeføkonom i YS, mener boligskatt kan bidra til å minske risikoen for at nordmenns høye gjeld kan føre til økonomisk ustabilitet.
Nina Skrove Falch, sjeføkonom i YS, mener boligskatt kan bidra til å minske risikoen for at nordmenns høye gjeld kan føre til økonomisk ustabilitet. (Foto: Privat)

Sjeføkonom Nina Skrove Falch i YS tror skatt på bolig kan bidra til å dempe risikoen for at nordmenns høye gjeld gir finansiell ustabilitet i økonomien.

– Boligbeskatning kan sammen med boliglånsforskriften bidra til å dempe presset på boligprisene selv om renten holdes lav. Boligskatt kan også erstatte andre mer vridende former for skatter, og kan bidra til å bedre de offentlige finansene, sier hun.

Kredittstrateg Øystein Børsum i Swedbank politikernes største unnfallenhet på boligmarkedet er å ikke sørge for nok rimelige tomter.

– Nær sagt alle norske samfunnsøkonomer slutter seg til OECDs vurderinger av den norske boligbeskatningen, inkludert de som sitter i Finansdepartementet. Når det ikke skjer, er det selvfølgelig politiske grunner. Etter mitt syn er det største problemet at politikerne lar prisene på tomt stige til skyhøye nivåer i byene. Etter mitt syn burde gode og rimelige boliger til alle være et av de viktigste velferdspolitiske målene i vårt samfunn. Naturen setter nesten ingen begrensninger på oss: Politikerne kunne skaffet til veie attraktive tomter til lav kostnad på en rekke ulike måter. Men ingenting skjer, sier Børsum. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.