Finansdepartementet har bedt Finanstilsynet om å vurdere behovet for endringer i boliglånsforskriften innen 3. oktober, opplyser departementet i en melding tirsdag.

Dagens forskrift gjelder ut 2024 og skal bli evaluert i år.

Finanstilsynets råd skal inneholde en vurdering av bankenes utlånspraksis og utviklingen i boligprisene, samt utviklingen i husholdningenes gjeld.

Departementet har også bedt tilsynet vurdere om forskriften bør bli utvidet til å dekke flere typer lån, og hvordan endringene i utlånsreguleringen fra 1. januar 2021 har fungert.

Som tidligere, og i tråd med forskriften, skal Finanstilsynet også hente inn vurderinger og faktagrunnlag fra Norges Bank.

Boliglånsforskriften fastsetter krav til bankenes utlånspraksis. Den stiller krav til kundenes betjeningsevne, samlet gjeld, belåningsgrad og avdragsbetaling for lån med høy belåningsgrad.

I slutten av 2020 valgte Finansdepartementet, etter anbefaling fra Finanstilsynet, å stramme inn boliglånsforskriften. Det innebar at den midlertidige fleksibilitetskvoten i boliglånsforskriften som ble innført i forbindelse med koronakrisen, ble strammet inn.

Da var Norges Bank uenig med Finanstilsynets vurdering, og mente innstramningene ville slå uheldig ut for bankene.

DNB-sjefen vil ha endring

I januar tok Kjerstin Braathen, konsernsjef i DNB, til orde i et leserinnlegg i DN for å avvikle eller myke opp boliglånsforskriften når den skal opp til evaluering til høsten. «Vanlige folk med vanlige inntekter stenges ute av boligmarkedet» skriver Braathen i innlegget. Hun mener dagens regulering av bankenes utlånspraksis har negative fordelingseffekter.

– Det er ganske mange krav man skal fylle for å få et boliglån. Vi ser at det er en god del kunder som faller utenfor, som ikke burde falle utenfor.

– Det er på tide å avvikle forskriften – i det minste endre på kravene, sier Braathen.

Konsernsjef i DNB Kjerstin Braathen.
Konsernsjef i DNB Kjerstin Braathen. (Foto: Fartein Rudjord)

Braathen peker særlig på at bankene bør få økt fleksibilitet til å foreta selvstendige kredittvurderinger og innvilge lån også når ikke samtlige krav er oppfylt. Slik reglene er i dag kan bankene avvike fra disse kravene for inntil åtte prosent av utlånsvolumet i Oslo og ti prosent for resten av landet.

Også bransjeorganisasjon for eiendomsmeglingsforetak, Eiendom Norge, ønsker endringer i boliglånsforskriften. Eiendom Norge vil ha fritak for deler av egenkapitalkravet, og for kravet om fem prosentpoengs rentepåslag etter fastrenteperiodens utløp.

En dårlig idé

Både Endre Jo Reite i BN Bank og sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, Harald Magnus Andreassen, mener det er en dårlig idé å fjerne boliglånsforskriften nå.

Reite mener det er vanskelig å finne «faglige og fornuftige argumenter» for å fjerne forskriften.

– Vi i bankene vil tjene stort på et frislipp av boliglån, men samtidig bidra til å forverre husholdningenes situasjon og fyre opp gjeldsveksten som kommer til å bli en utfordring for mange husholdninger fremover. Når banker vil ha mer frihet, handler det ikke om samfunnsansvar, men om at vi trenger vekst for å tjene stadig mer og at boliglånsforskriften er en irriterende brems på vekst – særlig der vi ser at vi kan få den med lav risiko for banken, sier Reite.

Andreassen er bekymret for at folk ville lånt veldig mye mer dersom kravene blir løftet. Han mener at styringsrenten må komme opp på et nivå mellom to og tre prosent før det kan være aktuelt å lette på boliglånsforskriften.

– Inntil vi får en rente som er så høy at den stagger lånelysten, så er det nok fornuftig og nødvendig å ha den forskriften vi har i dag, sier Andreassen og legger til:

– Og det er godt mulig vi bør fortsette å ha en tommelfingerregel på hva som er fornuftig å ha i lån. Hva hver enkelt låntager og enkelte bank mener er fornuftig, blir ikke fornuftig til sammen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.