Kronen var i utgangspunktet svak før den denne uken ble svekket ytterligere mot flere av de store valutaene i verden. Ifølge Norges Banks daglige kursfastsettelse må vi tilbake til nyttårsaften 2008 for å finne forrige gang kronen var svakere enn onsdag.
Onsdag ble en euro handlet til så mye som 9,80 kroner. Kronen hentet seg riktignok noe inn igjen de påfølgende dagene, men handles fremdeles til nivåer som er svært svake også i en historisk sammenheng. Fredag ettermiddag ble en euro handlet til 9,67 kroner.
– Ingen tvil
Valutaanalytiker Kristoffer Lomholt Kjær i Danske Bank i København mener frykt for utviklingen i boligmarkedene i både Norge og Sverige rammer den norske valutaen.
– Det er ingen tvil om at boligmarkedssituasjonen i Sverige gjorde at mange utenlandske investorer begynte å rette oppmerksomheten mot det skandinaviske boligmarkedet generelt. Det var en viktig faktor for svekkelsen, sier Kjær.
Samtidig som svake nøkkeltall fra det svenske boligmarkedet tynget både den norske og svenske valutaen, styrket euroen seg på sin side på grunn av generelt lavere risikoappetitt i finansmarkedene, ifølge Danske Bank-analytikeren.
– Det var også en viktig faktor for bevegelsen, sier Kjær.
Forbindelse til Norges Bank
Kjær tror at aktørene i valutamarkedet ser på forbindelsen mellom boligmarkedet og Norges Bank. Svak utvikling i boligmarkedet, og dermed utsikter til svakere utvikling i boliginvesteringene, kan gjøre det vanskeligere for Norges Bank å sette opp renten.
Tidligere i år var det klare tegn til at utenlandske aktører igjen kjøpte norske kroner. Slike bevegelser tyder gjerne på at det er forventninger om at kronen skal styrkes. Slik har det ikke gått. Spekulanter som har kjøpt kroner på forventning om at den skal styrkes fordi Norges Bank kunne bli den neste sentralbanken som setter opp renten, har måttet kaste kortene.
Det samme kan være tilfellet også i Sverige, ifølge analytikeren.
– Hele historien om boligmarkedet har vært en faktor som demper utsiktene for at Riksbanken eller Norges Bank vil finne på å sette opp renten, sier Kjær.
Kan gi raskere rentehopp
Sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets mener også at utviklingen i boligmarkedet er den store usikkerhetsfaktoren for renteutviklingen fremover.
– Det som skaper mest usikkerhet om rentene neste år er boligmarkedet. Kanskje ikke så mye boligprisene, som har utviklet seg som sentralbanken har ventet. Men vi har fått klare meldinger fra byggenæringen om at salget av nye prosjekter går dårlig og at tallene deres for igangsettingen av nye boliger har falt. Det skaper usikkerhet om boligbyggingen og boliginvesteringer neste år, sier Bruce.
Han mener at den svake utviklingen i kronen så langt i høst i seg selv taler for at Norges Bank i forbindelse med rentemøtet i desember kan komme til å varsle at første renteøkning allerede kommer neste år. Frem til nå har sentralbanken signalisert at renten mest sannsynlig blir holdt uendret frem til sommeren 2019.
Men dersom usikkerheten rundt det norske boligmarkedet etter hvert blir mindre, vil dette i seg selv kunne bidra til å styrke kronen igjen.
– Vi tror ikke at dette er nivåene vi skal ligge på. Hvis vårt hovedsyn om at boligmarkedet ikke kollapser og boligprisene etter hvert flater ut slår til, og Norges Bank signaliserer en renteøkning, så tror jeg vi skal få en sterkere krone, sier Bruce.
Derfor holder han fortsatt på spådommen om at renteøkningen først kommer i 2019.
Venter moderat styrking
Valutaanalytiker Kjær i Danske Bank venter også kronestyrking, men tror det først skjer etter årsskiftet. I en oppdatering til kundene sendt ut torsdag skriver han at han forventer «en moderat styrking av kronen» i 2018.
Frem mot årsskiftet venter han at kronen vil holde seg i området rundt 9,60 for en euro. På tre måneders sikt venter han 9,40 og på seks måneders sikt 9,20 kroner for en euro.
Han utelukker imidlertid at vi på kort sikt kan se raske og store svekkelser av kronen igjen.
– Kronen er ekstremt sårbar mot avslutningen av året, sier Kjær, og viser til at det gjerne er svært tynn handel i den norske valutaen i årets siste måned. Kombinert med kursbeveglser som går forbi automatiske tapsgrenser satt av investorene, såkalte «stop-loss»-nivåer, kan det bli svært store utslag.
– Da kan det ganske raskt bli en skikkelig voldsom bevegelse på lite informasjon. Mot slutten av året, hvor vi vet at likviditeten blir dårligere, så er kronen bare enda mer utsatt enn ellers i året, sier Kjær.(Vilkår)
