Seniorstrateg Joachim Bernhardsen i Nordea Wealth Management venter spent på makrotall fra USA den første uken i 2023.
– Vi er litt der vi slapp i fjor, at man fortsett leter etter tegn på at arbeidsmarkedet roer seg. Hvis det skjer, vil det gi lavere lønnsvekst og prisvekst, noe som innebærer at sentralbanken kan moderere tilstramningene i pengepolitikken, sier han.
Etter en makroøkonomisk innholdsfattig romjul, snur det den kommende uken: Månedens viktigste tall, et lass av PMI-indekser og et referat fra Federal Reserve – som ved samme tid i fjor snudde hele oppfatningen av Feds inflasjonstilnærming – vil være med på å drive aksjemarkedet de neste dagene.
Bernhardsen er sikker på at markedet vil følge spesielt spent med på en såkalt ISM-rapport og «nonfarm payrolls» i uken som kommer.
Førstnevnte er en innkjøpssjefsindeks, kjent for å fange opp svingninger i den økonomiske aktiviteten tidlig. Sistnevnte er altså det som omtales som «månedens viktigste tall», eller antallet nye jobber i det amerikanske arbeidsmarkedet utenfor landbrukssektoren.
I en amerikansk økonomi med skyhøy inflasjon, svært stramt arbeidsmarked og frykt for at lønnsveksten blir så høy at den forer videre prisvekst, er arbeidsmarkedstallene fulgt ekstra tett.
«Brukbart fart» i USA
Tilstramningene i pengepolitikken Bernhardsen sikter til, dreier seg særlig om de mange og kraftige renteøkningene Fed serverte i 2022.
Disse har kommet som svar på skyhøy inflasjon, og begge deler har vært av de viktigste årsakene til at aksjemarkedet i USA har lagt bak seg det tyngste året på børs siden finanskrisen i 2008.
S&P 500-indeksen, som består av de 500 største børsnoterte selskapene i USA, falt rett under 20 prosent i 2022. Nasdaq-indeksen falt 33 prosent, mens Dow Jones falt 9,2 prosent i 2022.
– Likevel ser vi at det er brukbar fart i amerikansk økonomi, sier Joachim Bernhardsen.
Magefølelsen tilsier fall
I påvente av at den kraftigste renteoppgangen på 40 år for fullt skal få effekt, og til tross for resesjonssnakk i månedsvis, har nemlig arbeidsmarkedstall stadig indikert et stramt arbeidsmarked med langt flere ubesatte stillinger enn arbeidsledige.
– Hvis temperaturen i arbeidsmarkedet fortsatt er høy, kan det ta lengre tid før rentetoppen er nådd i USA. Jo sterkere arbeidsmarkedet er, desto mer må Fed stramme til, legger Bernhardsen til.
I samme sleng publiserer U.S Bureau of Labor Statistics arbeidsmarkedstall basert på undersøkelser blant husholdningene – som sier noe om hvor mange ledige jobber husholdningene opplever at det er.
Her har det vært meldt om langt lavere vekst i nye jobber enn i «månedens viktigste tall», der bedriftene melder om antall nye jobber.
Sjefstrateg Anders Johansen i Danske Bank tror disse vil bevege seg mot hverandre.
– Min magefølelse er at veksten i «nonfarm payrolls» faller, blant annet fordi det er mye statistisk glatting som kan ha gitt høyere tall i høst enn det i realiteten har vært.
Konsensus understøtter også Johansens magefølelse, der det ifølge Trading Economics er ventet at «nonfarm payrolls» vil komme inn på 200.000 nye jobber. Det vil i så fall være en nedgang fra 263.000 nye jobber i november.
Et viktig referat
Ellers er investorene fremdeles preget av frykten for resesjon og sannsynligheten for at den amerikanske sentralbanken må øke styringsrenten og holde den høy lenger, bemerker Bernhardsen.
Det nye året starter altså slik det forrige sluttet.
Bernhardsen påpeker at sentralbanken i USA avsluttet året ganske haukaktig under rentemøtet i midten av desember. Det nevnte Fed-referatet som blir publisert onsdag, vil gi innblikk i de ulike sentralbankmedlemmenes refleksjoner under møtet.
Referatet vil bli nøye studert.
– Er flere medlemmer i rentekomiteen bekymret for at man tar i for mye? Det er noe markedet vil lete etter tegn på i referatet, om det er en diskusjon rundt dette, sier Joachim Bernhardsen.
Anders Johansen i Danske Bank påpeker at det faktisk var desemberreferatet for 2021, publisert på denne tid i fjor, som snudde sentiment nedover etter 2021s toppnoteringer og kraftige økonomiske vekst.
Den gang oppdaget markedsaktørene at Fed var mer bekymret for den tiltagende inflasjonen enn det markedet selv tolket under pressekonferansen ved rentemøtet i desember 2021.
– Kommer det noe uventet i referatet kan det gi utslag i aksjemarkedet, sier Johansen.
PMI-rush
Men aller først får markedsaktørene servert de nevnte PMI-indeksene. Mandag kom de første, før de kommer fra land over hele verden gjennom uken.
Ender PMI-indeksen på 50, peker det på uendret økonomisk aktivitet i landet. Jo høyere enn 50 tallet er, jo større aktivitetsøkning, og motsatt, jo lavere enn 50, jo større aktivitetsfall.
– Det kan være noen land som ligger over 50, men jeg tror trenden totalt sett vil være enda mer negativ enn i november. Det kommer nok inn på under 50 de fleste steder – noe som peker mot en resesjon, sier Johansen.
PMI-tall har det med å svinge fra rett under 50 til rett over 50 fra en måned til en annen, men Johansen mener at et tall på 47 eller lavere vil være et «tydelig tegn på negativ vekst og resesjon».
– Vil PMI-tallene få konsekvenser på børsene?
– Blir resultatet noe i nærheten av konsensus, selv om det skulle være tall under 50, vil det hvert fall ikke være noe sjokk for aksjemarkedene. Men blir det betydelig høyere eller lavere blir det et lite sjokk som kan dra aksjer den ene eller andre veien, sier Johansen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.