Konsumindeksen PCE i USA, ofte omtalt som Feds foretrukne mål på prisveksten, steg 6,2 prosent på årsbasis i august, ifølge Bloomberg. På forhånd var den ventet å stige 6,0 prosent.

Kjerne-PCE, der mat- og energivarer holdes utenfor, var opp 4,9 prosent på årsbasis i august, mens det på forhånd var ventet en oppgang på 4,7 prosent.

Inflasjonstall som har vist seg å være større enn ventet på forhånd, har de siste månedene også hatt det med å sende aksjemarkedene nedover. Slik ble det også fredag, selv om pilene et par timer pekte oppover.

Ved børsstenging var fasit følgende:

  • Den brede S&P 500-indeksen falt 1,5 prosent.
  • Den industripregede Dow Jones-indeksen falt 1,7 prosent.
  • Teknologiaksjenes indeks, Nasdaq, falt 1,5 prosent.

For september sett under ett, har de samme indeksene hatt en slik utvikling:

  • S&P 500 har et fall på 9,3 prosent
  • Dow Jones har et fall på 8,8 prosent
  • Nasdaq har et fall på 10,5 prosent

Ifølge Reuters betyr dette at S&P 500 har lagt bak seg den tyngste september-måneden siden finanskrisen i 2008. S&P 500 er også på sitt laveste nivå hittil i år. Og en svak september-måned kommer bare i forlengelsen av det som har vært et tungt år i det amerikanske aksjemarkedet.

Hittil har nemlig de mest sentrale indeksene falt kraftig:

  • S&P 500 har en nedgang på 24,7 prosent
  • Dow Jones har falt 20,9 prosent
  • Nasdaq har falt 32,4 prosent

Kraftig Nike-fall

Blant aksjene som utmerket seg fredag, var Nike med et kursfall på 12,8 prosent. Kursfallet kom i kjølvannet av en fersk kvartalsrapport fra selskapet som avslører pressede marginer for klesgiganten.

Selskapet peker på høyere frakt- og logistikkostnader, valutaendringer, og ikke minst nedjusterte priser for å «likviditere overflødig inventar», altså selge unna fulle varelagre.

Selskapet økte samtidig inntektene med fire prosent i kvartalet sammenlignet med samme periode i fjor, eller 10 prosent målt «valutanøytralt». Likevel falt resultatet etter skatt med 22 prosent fra i fjor, til 1,5 milliarder dollar.

Tungt Meta-år i aksjemarkedet

Børsstenging fredag markerte slutten på handelen i både september og årets tredje kvartal, og for Mark Zuckerbergs Meta ble dette selskapets tredje kvartal på rad med tosifret kursfall.

Selskapet hadde en markedsverdi på 1000 milliarder dollar for bare ett års tid siden, men nå er to tredjedeler av dette nå borte, skriver CNBC. Bare fire andre selskaper på S&P500-indeksen har hatt et tyngre 2022 enn Meta.

For selskapet som har vært vant til kraftig vekst hvert eneste år, har nemlig 2022 budt på både fall i brukertallene og fall i annonseinntektene. Samtidig har satsingen på Meta-verset koster milliarder av dollar samtidig som det å per nå ikke genererer inntekt for selskapet.

– Jeg er usikker på om det er igjen noen kjernevirksomhet som fungerer i Facebook, sier Laura Martin, analytiker i Needham til CNBC. Hun har gitt salgsanbefaling for aksjen, riktignok som den eneste av 45 analytikere fulgt av FactSet.

Selskapet går likevel solid i pluss – selv om nettoinntektene til selskapet falt med 36 prosent i forrige kvartal sammenlignet med samme periode i fjor, endte selskapet med 6,7 milliarder dollar i overskudd. Fredag falt aksjekursen 0,5 prosent.

Tosifret prisvekst i eurosonen

Tidligere fredag viste nye tall en kraftig prisvekst i eurosonen. Konsumprisindeksen for eurolandene steg hele ti prosent på årsbasis i september. Det er første gang inflasjonen er tosifret.

Septembermålingen er den andre rekordnoteringen på rad, etter en prisvekst på 9,1 prosent i august.

Kjerneinflasjonen var 4,8 prosent i september, og Den europeiske sentralbanken står nå overfor ytterligere pristopper i forkant av neste rentemøte i oktober. I markedet ventes det nok en renteheving på 0,75 prosent, skriver Bloomberg.

På forhånd var det blant økonomer ventet en totalinflasjon på 9,7 prosent, og en kjerneinflasjon på 4,7 prosent.

– Det neste steget må bli stort, fordi vi er fortsatt langt unna renter som gir mening med inflasjonsmålet på to prosent. Jeg ville støttet en økning på 0,75 prosentpoeng, uttalte ECB-medlem Martins Kazaks på onsdag.

I kjølvannet av den rekordhøye inflasjonsmålinger steg likevel flere av de mest sentrale Europa-indeksene.

Frankfurt DAX, den mest sentrale indeksen for det tyske aksjemarkedet, har steget 1,2 prosent fredag, samtidig som Euronext 100, som speiler utviklingen til de 100 største selskapene i Frankrike, Portugal, Belgia, Nederland og Luxembourg har akkurat like stor oppgang.

FTSE 100-indeksen i London har til sammenligning en oppgang på 0,2 prosent fredag.

Harde fall torsdag

Torsdag falt aksjemarkedet kraftig i USA, der den brede S&P 500-indeksen falt mer enn to prosent og ned til sitt laveste i 2022. Verst var det for teknologitunge Nasdaq som på deler av dagen hadde et kursfall på fire prosent, og endte ned nesten tre prosent.

Og de siste dagers kraftige turbulens virker ikke å ta en pause fredag. En time før børsene åpnet lå de tre sentrale indeksene an til å stige marginalt, men da inflasjonstallene ble kjent og etter hvert som åpningen av børsdagen nærmet seg tok bekymringene overhånd.

Investorene som var mest aktive den siste halvtimen av førhandelen ville sende både Dow Jones-, S&P 500- og Nasdaq-indeksen ned. Aksjehandelen i USA åpnet da også med et svakt, men bredt fall.

Kraftige rentehopp

I forrige uke hevet den amerikanske sentralbanken (Fed) styringsrenten med 0,75 prosentpoeng for tredje gang på rad – og en rekke Fed-uttalelser denne uken har gjort sitt for å fjerne all tvil på at Fed vil fortsette å stramme til skulle inflasjonen holde seg høy.

For eksempel advarte Feds visesentralbanksjef fredag ettermiddag mot å trekke seg fra inflasjonskampen for tidlig:

– Pengepolitikken er nødt til å være restriktiv en stund for at man skal være sikker på at inflasjonen beveger seg ned mot målet. På grunn av dette er vi forpliktet til å unngå å trekke oss tilbake for tidlig, sa Lael Brainard i en tale i New York, ifølge CNBC.

De aller fleste ekspertene er også klare på at renten må ytterligere opp utover høsten for å få kontroll over inflasjonen, det stramme arbeidsmarkedet og den kraftige lønnsveksten.

– Oppgangen i rentene fremover vil fortsatt i stor grad bli styrt at data, spesielt utviklingen i inflasjonen, sa seniorøkonom Knut Magnussen i DNB til DN i forrige uke. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.