Én av Norges største banker, Danske Bank, melder nå om et oppsving i henvendelser og søknader fra kunder om avdragsfrihet på sine lån.

Det kommer etter ekstremnivåer i mars og april, som følge av koronaviruset. Hos DNB har det vært en liten oppgang de siste to ukene.

– Vi ser at søknader om avdragsfrihet fra bunnen i slutten av juni og frem til starten av august økte med 23 prosent sammenlignet med i fjor. Det er fortsatt veldig tidlig i september, men vi ser også en tydelig økning så langt denne måneden, sammenlignet med i fjor, sier Aleksander Dahl, leder for personmarked i Danske Bank.

Han sier at alle søknader behandles individuelt, men at nesten alle som søker om avdragsfrihet får innvilget søknaden. Typisk er det utsettelser i et halvt år det er snakk om for Danske Banks kunder, opplyser Dahl.

Koronaviruset har som kjent sendt en rekke bransjer i krisemodus. Fortsatt er mange over hele Norge i permisjon som følge av krisen, og gitt usikkerheten rundt den videre smittesituasjonen er det for mange usikkert når man kan komme tilbake i jobb.

Å få avdragsfrihet på lån innebærer at man over en bestemt periode ikke betaler avdrag på lånet, men kun renter og omkostninger.

Langvarig

Dahl i Danske Bank tror oppsvinget mot slutten av sommeren kan henge sammen med at en del bransjer hadde håpet at innhentingen i økonomien skulle gå raskere enn den har gjort. For turistnæringen har sommeren også vært svært etterlengtet, da mange som følge av reiserestriksjoner la årets sommerferie innenlands.

Han tror bedrifter særlig innen restaurant- og hotellbransjen vil oppleve at det blir mye mer stille utover høsten, og at det dermed kan hende det kommer nye permitteringsrunder.

Dahls teori får støtte av sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank. Han trekker frem at mange nå kanskje har brukt opp det de hadde av oppsparte midler, og dermed ønsker å få avdragsfrihet på sine lån.

– En god del ser kanskje nå at koronakrisen blir mer langvarig enn man først hadde trodd, og dermed har nådd et punkt hvor de oppsparte midlene begynner å forsvinne, og dermed må søke om avdragsfrihet, sier sjeføkonomen.

Ferske tall fra Nav tirsdag viste at 30.300 av dem som er registrert som helt ledige er permitterte, mens tallet for delvis ledige er 51.200. Det er ifølge Nav 4200 færre permitterte denne uken, sammenlignet med forrige uke. Totalt er 2,9 prosent av arbeidsstyrken permittert, fremgår det av pressemeldingen fra Nav.

Tusen søknader i uken

Som kjent ble permitteringsordningen utvidet i august, og perioden en bedrift kan permittere uten å tvinges til å si dem opp er nå ett år, mot tidligere 26 uker.

Også i Norges største bank DNB har det vært en liten oppgang i antall søknader om avdragsutsettelse de siste to ukene. Ifølge kommunikasjonsrådgiver Marte Anundsen Vilming har det kommet rundt tusen søknader i uken over perioden.

Det er fortsatt betydelig lavere enn i mars og april, da DNB ifølge Anundsen Vilming fikk inntil 400 slike søknader i timen. I normale tider får banken inn rundt 400 slike søknader i uken, opplyser hun.

Ytterligere forlengelser

– At noen flere har tatt kontakt henger nok sammen med at enkelte av dem som søkte om utsettelse for seks måneder siden nå søker om ytterligere forlengelse. Dette er fortsatt langt færre enn i mars og april og nærmere normale nivåer, sier kommunikasjonsrådgiveren.

Hun legger til at DNB siden uke 11, den andre uken i mars, har innvilget over 35.000 søknader om avdragsutsettelse. Flesteparten av søknadene og innvilgelsene skjedde i mars og april, opplyser hun. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.