På forhånd var det helt åpent om det ville bli renteheving eller ikke. 32 av 67 analytikere spurt av Bloomberg trodde på renteheving, mens markedet priset inn over 60 prosent sannsynlighet for renteheving.

  • Innskuddsrenten, som bankene får på innskudd over natten i sentralbanken, settes opp til 4,0 prosent. Dette er den viktigste renten.
  • Sentralbankens styringsrente, også kalt referenten, settes opp til 4,5 prosent. Styringsrenten er renten på sentralbankens ordinære refinansieringsoperasjoner, som er likviditetslån med en ukes varighet til bankene.
  • Utlånsrenten, som bankene betaler for lån over natten fra sentralbanken, settes opp til 4,75 prosent.

Venter høyere inflasjon

Den toneangivende innskuddsrenten er nå på sitt høyeste nivå noensinne, etter at den er blitt hevet fra -0,5 til 4,0 prosent på bare litt over et år. ECB har nå hevet renten de ti siste rentemøtene.

Det er den skyhøye inflasjonen som har tvunget frem hestekuren, etter et tiår med negative renter. I august var konsumprisene fortsatt 5,3 prosent høyere enn samme måned året før – langt over sentralbankens inflasjonsmål på to prosent.

Før rentebeslutningen publiserte Reuters en artikkel om ECBs nye inflasjonsanslag, der det anslås en inflasjon på 5,6 prosent for inneværende år, 3,2 prosent for neste år og 2,1 prosent for 2025. Handelsbankens sjeføkonom, Marius Gonsholt Hov, omtaler publiseringen av de omtalte inflasjonsanslagene som en «lekkasje».

– I alt kom da ikke selve hevingen som en stor overraskelse for markedet. Samtidig vil jeg karakterisere dette som en «duete» renteheving, da de indikerer litt tydeligere nå at rentetoppen kan være nådd. Du ser at euroen går noe svakere på nyheten, sier Hov.

Hverken valuta- eller aksjemarkedet reagerte nevneverdig på nyheten, men euroen ble noen øre billigere, målt i kroner. Ved 15-tiden kostet én euro 11,48 kroner.

Svak økonomisk vekst

I likhet med amerikanske Federal Reserve har ECB hatt en «datadrevet» tilnærming til rentebeslutningene det siste året, som vil si at den gjør løpende vurderinger basert på økonomiske data. Dette fordi usikkerheten anses som større enn normalt.

I forbindelse med rentebeslutningen skriver sentralbanken at den anser dagens nøkkelrenter, dersom de holdes på nåværende nivåer, vil være et «betydelig bidrag» til å få inflasjonen ned mot målet innen rimelig tid. Sentralbanken er samtidig tydelig på at den vil holde renten på restriktive nivåer så lenge det er nødvendig, og at den vil fortsette med en datadrevet tilnærming.

ECB skriver at de oppjusterte inflasjonsanslagene for 2023 og 2024 skyldes høyere energipriser. ECB skriver at det underliggende prispresset forblir høyt, men samtidig viser de fleste indikatorene svekkelse. ECB bemerker også at finansielle forhold har strammet seg til, noe som bør legge en kraftig demper på etterspørselen.

Flere av de store, europeiske økonomiene, særlig Tyskland, har vist klare tegn til svekkelse den siste tiden. ECB venter nå at eurosonen vil få en økonomisk vekst på beskjedne 0,7 prosent i 2023, 1,0 prosent i 2023 og 1,5 prosent i 2025.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.