Etter rentemøtet i begynnelsen av mars har den europeiske sentralbanken fått merke at ord ikke nødvendigvis oppfattes slik de var tenkt. 

– Vi ønsket å sende et signal om at nedsiderisikoen er minsket, men markedet tolket oss som at vi tok et steg mot å avslutte den nåværende politikken snart. Beskjeden ble svært overtolket, sier en kilde i eller nær den europeiske sentralbankens rentekomité onsdag til Reuters.

Reuters har snakket med seks ulike anonyme kilder som alle sier at markedet har overtolket kommunikasjonen fra ECBs rentekomité.

Liten endring i kommunikasjonen, store reaksjoner

Meldingen det refereres til er en liten endring i sentralbankens kommunikasjon. I forbindelse med presentasjonen av sentralbankens syn på den økonomiske situasjonen og utviklingen i EU, har sentralbanken tidligere kommunisert at de er rede til å bruke alle tilgjengelige instrumenter. 

Denne referansen ble ikke gjentatt ved det siste rentemøtet i begynnelsen av mars, og markedet tolket dette som et tegn på at sentralbanken tok et steg i retning av å avslutte kjøpene av gjeld.  

Dermed begynte markedsaktørene å prise inn en renteheving i begynnelsen av 2018, og de lange markedsrentene begynte å stige. 

Tror ikke ECB avslutter kjøpene 

I ukene etter har ECB på ulikt vis forsøkt å rette opp misforståelsen. Blant annet har sentralbankens sjeføkonom Peter Praet vist til at det er en tydelig logikk bak sentralbankens guiding om at obligasjonskjøpene må avsluttes før renten heves. 

– Ryktene samsvarer med vår oppfatning om at markedet altfor tidlig har priset inn rentehevinger fra ECB. Vi venter at ECB fortsetter støttekjøpene neste år, skriver senioranalytiker i Danske Markets, Pernille Bomholdt Henneberg, i sin morgenrapport.

Rentene snudde

Etter at Reuters meldte at markedet misforsto ECB har rentebevegelsene snudd. 

– Euroen svekket seg og lange swap- og statsrenter trakk ned i kjølvannet av en Reuters-artikkel som var basert på seks anonyme kilder i og nær ESBs rentekomité, skriver sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets i sin morgenrapport.

Ifølge Reuters vil sentralbanken nå være enda mer forsiktig i kommunikasjonen.

– Kildene hevdet at sentralbanken nå er lite lysten på å endre noe i kommunikasjonen etter at bare små endringer i mars fikk merkbart utslag i markedsrentene, skriver Haugland. 

Tøffere betingelser for forgjeldede land

Reuters kilder peker også på det er bankene som har tjent mest på den siste tidens oppgang i rentekurven. For forgjeldede europeiske land er høyere renter på statsgjeld imidlertid svært dårlig nytt:

Den samlede statsgjelden i eurosonen er på 91,3 prosent av brutto nasjonalprodukt, ikke langt fra toppnivået på 94,5 prosent i 2014. 

– Landene kan knapt tåle renteøkninger som gjør lånekostnadene tøffere, og gir mindre rom for offentlig forbruk, demper investeringer og vekst, viser kildene til.