Den norske kronen blir stadig mindre verdt. Denne uken har kronen fortsatt å svekke seg, og fredag ettermiddag må du ut med hele 9,80 kroner for én euro. Så svak har kronen bare vært ved to anledninger tidligere: Under finanskrisen i 2008 og ved juletider i fjor.
Valutastrateg i DNB Markets, Magne Østnor, setter ord på hvor uvanlig dette er:
– Jeg tror mange deler følelsen av at dette er krisenivåer i kronen, uten at vi ser noen tegn til krise her til lands, tvert imot. Dette handler om det som skjer utenfor landet.
Stikk i strid med læreboken
En svak krone er i alle hovedsak gode nyheter for Norge. Riktig nok blir det dyrere for norske turister å reise på ferie i utlandet, men samtidig styrker norsk industri sin konkurranseevne sammenlignet med utenlandske bedrifter.
En viktig årsak til at ulike valutaer varierer i verdi, er at rentenivået kan variere fra land til land. Derfor var det mange som hadde spådd at kronen skulle styrke seg frem mot den varslede rentehevingen i september. Når Norges Bank setter opp renten, vil utenlandske investorer få høyere rente for å sette pengene i norske banker.
Til sammenligning har ikke Den europeiske sentralbanken (ECB) planlagt å sette opp renten før til høsten neste år.
– Ting er helt annerledes enn hva lærebøkene forteller oss. Det har vært en periode nå hvor sammenhengen mellom de fundamentale driverne for kronekursen ikke har vært på plass, sier Østnor.
I tospann med tyrkisk lira
En annen ting som er avgjørende for hvor mye en valuta er verdt, er risiko. Det hjelper ikke at renten er på 60 prosent, slik den er i Argentina nå, hvis ingen tør å putte pengene sine i de argentinske bankene i frykt for at bankene skal bukke under.
Det er neppe mange investorer som frykter for norske banker, men Østnor forklarer at både den norske og den svenske kronen er risikosensitive.
De siste ukene og månedene har en rekke valutaer i fremvoksende markeder som Argentina, Tyrkia, Sør-Afrika og Indonesia, fått hard medfart.
– Vi har dager hvor den norske kronen handler i tospann med valutaer vi ikke er vant til å sammenligne oss med, som sørafrikansk rand eller tyrkisk lira. Det er paradoksalt gitt den sterke økonomiske situasjonen i Norge, og stikk i strid med ryggmargsrefleksen til mange, sier Østnor.
Østnor mener det er en rekke faktorer som står bak kronesvekkelsen, som handelskrig og det at Kina bremser, i tillegg til at det virker som om flere fremvoksende markeder står på kanten av stupet.
«Små valutaer får bank»
Erica Blomgren er sjefstrateg i SEB, og hun er enig i at de fundamentale forholdene skulle tilsi at kronen var sterkere.
– Kronen har fått ordentlig juling siden juli, og det er litt rart sett med norske øyne, fordi oljeprisen er høy, økonomisk vekst er høy og fordi Norges Bank har sagt tydelig ifra om at det kommer en renteheving i september.
Blomgren forklarer at usikkerheten i de globale markedene har økt, blant annet som følge av handelskrigen. Samtidig har dollaren styrket seg siden i vår, noe som gjør at fremvoksende økonomier med mye gjeld i dollar får større vanskeligheter med å betjene gjelden sin.
– Vi ser at fremvoksende markeder underpresterer både på børs og i valutamarkedet, og det er en situasjon hvor små og mindre likvide valutaer får bank, slår Blomgren fast.
Handelskrig trumfer rentehopp
Når det gjelder fremtiden til kronen så tror ikke Blomgren at den faktiske rentehevingen i september vil gi en positiv effekt.
– For å få en betydelig styrkelse må derimot den globale situasjonen stabilisere seg, sier Blomgren.
Magne Østnor tror interessen for kronen vil være laber frem mot nyttår. Det svenske valget på søndag kan bli en joker som kan påvirke kronekursen, men Østnor tror uansett at handelskrigen vil fortsette å eskalere videre.
– Vi tror handelskrigen kommer til å overdøve Norges Bank renteheving frem mot nyttår, men til neste år er det varslet noen rentehevinger som ikke er priset inn i markedet, sier Østnor.
Da tror analytikeren at de fundamentale driverne igjen skal råde over kronekursen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
